Bilde
Pressemelding
Ønsker «svenske og finske tilstander» i forsknings-Norge
Det Norske Videnskap-Akademi mener
Samfunnet må satse mer, ikke mindre, på grunnforskning.
Internasjonalt forskningssamarbeid er svært viktig. Norge er avhengig av slike samarbeid og Akademiets arbeid med Kavliprisene og Abelprisen synliggjør verdien av dette.
Forskningssystemet må legges opp slik at studiepoengproduksjon ikke tar ressurser fra forskning.
Manglende kompensasjon for pris- og lønnsøkning har gitt færre midler til forskningen.
Om Akademiet
Akademiet er en medlemsorganisasjon og en møteplass.
Akademiets oppgave er å fremme vitenskapens plass i akademia og i samfunnet. Dette gjøres blant annet gjennom å formidle forskning, forvalte forskningspriser og ved å bidra med vitenskapsråd for politikere og andre beslutningstakere.
Annelin Eriksen tiltrådte som preses i januar 2025, og Marit Westergaard er ny generalsekretær.
Les Akademiets strategi for 2025-2028
Vi gratulerer Sigrun Aasland (Ap) som ny minister for forskning og høyere utdanning. Nå inviterer preses Annelin Eriksen og generalsekretær Marit Westergaard statsråd Aasland til Akademiets hus. De har klare forventninger til den nye Støre-regjeringen.
– Se mot Sverige og Finland. De satser. Svenskenes utdanningsminister Johan Pehrson har sagt at de ikke ønsker å være «passe bra»-landet. Også Norge bør ha ambisjoner om å være i forskningsfronten. Det er ingen grunn til å være middelmådige, mener Annelin Eriksen, ny preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
I januar i år økte Sverige forskningsbudsjettet med 6,5 milliarder svenske kroner. Målet var å styrke fremragende forskning og innovasjon og bidra til Sverige som kunnskapsnasjon. Både Sverige, Danmark og Finland bruker mer i samlede utgifter til FOU enn Norge i Norden ifølge en fersk oversikt fra Forskerforum.
Bilde
– Vi ønsker å invitere statsråden til oss for en dialog om betydningen av langsiktig satsing på grunnleggende forskning, sier preses Eriksen og generalsekretær Marit Westergaard.
Akademiet er en medlemsorganisasjon som fremmer vitenskapen i sin bredde og som er en møteplass for Norges beste hoder innenfor ulike fag, fra litteraturvitenskap til astrofysikk. Nå inviterer de statsråden inn i familievillaen som ble til vitenskapens hus i Drammensveien 78.
Venter på stortingsmelding om forskningssystemet
Hele UH-bransjen venter denne våren på to stortingsmeldinger: Fagskolemeldingen og meldingen om forskningssystemet. Akademiet er mest opptatt av den sistnevnte.
– Vi bygger samfunnet vårt på vitenskapen. Politiske beslutninger kan tas på grunnlag av forskning, men vi ser også at politikerne tar andre hensyn. Det kan føre til at politikk blir utformet med tanke på hva velgerne ønsker seg mer enn det forskningen mener er fornuftig. Vi roper et varsku om en slik tendens, sier Marit Westergaard.
I verdigrunnlaget for Det Norske Videnskaps-Akademi er «fri kunnskapsutvikling» et nøkkelord.
– Når vi arbeider for vitenskapens interesser, er det fordi vi mener vitenskapelig innsikt gir et solid grunnlag for god politisk styring av samfunnet, sier Westergaard.
– Som preses i Akademiet er jeg bekymret for manglende forskningsinvesteringer og det som forenklet sagt kan sees på som kortsiktig forskningspolitikk. Å politisere forskningen er nettopp grunnen til at fri forskning er under press i hele verden, mener Eriksen.
Grunnforskning er beredskap for samfunnet
– Samfunnet trenger stadig ny kunnskap. Hvilke konkrete behov som oppstår, vet vi ikke. Det vi derimot vet, er at det er en risiko i å la dagens behov avgjøre hva vi forsker på. Det er derfor det er så viktig med grunnforskning: Grunnforskning er beredskapsarbeid for samfunnet, sier Eriksen.
– Foruten grunnforskningens rammevilkår, er Akademiet spesielt opptatt av to felt som er nedfelt i Akademiets nye strategi for de neste fire årene: Sikkerhet i en verden i forandring og KI, sier generalsekretær Westergaard.
Akademiet arbeider med å gi vitenskapelige råd til beslutningstakere og formidler forskning til samfunnet gjennom åpne møter og debatter.
Må ta Draghi på alvor
– Tiden er kommet for å prioritere fremragende forskning høyt i budsjetter og rammeplaner. Det betyr at grunnforskning bør prioriteres og at også fri forskning som ikke er direkte knyttet til samfunnets akutte behov får rom til å utfolde seg. Det ligger i den beste forskningens natur at den kan gi resultater vi ikke har sett behovet for, men som kan vise seg å løse samfunnsproblem på lengre sikt, sier Annelin Eriksen.
Kun på denne måten kan regjeringen også ta signalene fra Draghi-rapporten på alvor.
EU-rapporten The future of European Competitiveness (Mario Draghi) viser at Europa sakker etter USA og Kina på feltene økonomisk vekst, teknologidrevet innovasjon og kommersialisering av patenter. For å gjøre europeiske universiteter i stand til å hevde seg blant de verdensledende forskningsinstitusjonene, peker Draghi-rapporten på behovet for å prioritere forskermiljøene som befinner seg i forskningsfronten.
– Situasjonen i norsk UH-sektor er i kontrast til signalene fra Draghi-rapporten om å prioritere den fremragende forskningen. Vi må ikke være «oss selv nok», men heller fortsette å tiltrekke oss internasjonale talenter og se på forskning som global idéutveksling, sier Westergaard.
Bilde
