Bilde
Abelprisen 2025
Abelprisen går til Asia for første gang
Oslo, Norge
KORT OM ABELPRISEN
Abelprisen er en pris for fremragende matematisk arbeid, oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829).
Prisen tildeles av Det Norske Videnskaps-Akademi etter innstilling fra Abelkomitéen, som består av fem internasjonalt anerkjente matematikere og ledes av Helge Holden, NTNU.
Abelprisen finansieres av den norske regjering og er på 7,5 millioner kroner. Prisen kan tildeles en eller flere matematikere.
Prisutdelingen finner sted i Oslo 20. mai 2025 klokken 14.00.
Prisen overrekkes av H. M. Kong Harald V.
Historien om Abelprisen
I 2002 etablerte den norske regjeringen Abelprisen, oppkalt etter 1800-tallets store, norske matematiker Niels Henrik Abel. Abelprisen administreres av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Niels Henrik Abel (1802-1829) var et matematisk geni og en av Norges fremste matematikere gjennom tidene. Han gjorde en rekke gjennombrudd innen ulike grener av matematikken og formulerte spørsmål som er sentrale i moderne matematikk den dag i dag.
Abelprisens røtter går tilbake til 1899, da den norske matematikeren Sophus Lie uttrykte skuffelse over at den nyopprettede Nobelprisen ikke inkluderte en pris for matematikk. På denne tiden var Norge og Sverige i union, og planene om en matematikkpris ble forpurret av unionsoppløsningen i 1905.
For presse
Pressekontakt for Abelprisen er leder for samfunnskontakt og kommunikasjon, DNVA:
Marina Tofting
Tlf: +47 938 66 312
E-post: press-abelprize@dnva.no
Presserommet åpnes 26. mars klokken 12:00
Registrering for presseakkreditering til Abeluken åpner 23. april og er åpen til 15. mai.
For mer, se Abelprisens nettside
ABELPRISEN I SOSIALE MEDIER
Se kunngjøringen på Abelprisens YouTube-kanal
Abelprisen på Facebook
Abelprisen på Instagram
Følg Abelprisen på X
Abelkomiteen 2024/2025
Fem håndplukkede matematikere i den internasjonale Abelkomitéen er nettopp ferdig med det krevende arbeidet med å vurdere toppkandidatene til å motta Abelprisen for 2025.
De er oppnevnt av styret i Det Norske Videnskaps-Akademi etter forslag fra International Mathematical Union (IMU) og European Mathematical Society (EMS). Vervene er ulønnet, men svært prestisjefylt.
Helge Holden (leder), NTNU, professor ved institutt for matematiske fag, Trondheim, Norge. Hans forskningsfelt er differensialligninger og matematisk fysikk; spesielt hyperbolske konserveringslover og fullstendig integrerbare systemer.
Martin Hairer, École Polytechnique Fédérale de Lausanne, Sveits og Imperial College i London, Storbritannia
Ursula Hamenstädt, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, Tyskland
Hee Oh, Yale University, USA
Jonathan Pila, University of Oxford, Storbritannia.
Hvert år byttes to av komitémedlemmene ut, mens lederen sitter i fire år.
Les mer om Abelkomiteen
Se videoen om Abelkomiteens arbeid (eng)
Relatert dokument
Masaki Kashiwara fra Japan er årets mottaker av Abelprisen. – I over 50 år har Kashiwara omformet og beriket feltene algebraisk analyse og representasjonsteori, sa preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Annelin Eriksen under kunngjøringen fra Kavlisalen i dag.
Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å gi Abelprisen for 2025 til Masaki Kashiwara ved Universitetet i Kyoto, Japan.
Abelkomiteen skriver i sin begrunnelse at han får prisen for:
«... hans grunnleggende bidrag til algebraisk analyse og representasjonsteori, spesielt utviklingen av teorien om D-moduler og oppdagelsen av krystallbaser».
Se kunngjøringen på Abelprisens YouTube-kanal
Masaki Kashiwara (78 år) blir sett på som en matematisk visjonær. Gjennom mer enn et halvt århundre har han banet vei for et nytt og revolusjonerende matematisk felt. Han har utviklet nye metoder ingen har kunnet forestille seg, og brukt dem til å bevise matematiske teoremer.
Bilde
– Mine hjerteligste gratulasjoner til Masaki Kashiwara. Han er en matematisk visjonær og virkelig en verdig prisvinner. Over flere tiår har matematikere verden over blitt inspirert av ideene til Kashiwara. Jeg ønsker ham velkommen til Norge for å motta Abelprisen i mai, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Bilde
– Hans arbeid fortsetter å være i fronten av moderne matematikk og inspirere generasjoner av forskere», sier preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Annelin Eriksen.
Tidlig begeistret for algebra
Masaki Kashiwara ble født 30. januar 1947 i Yūki, nær Tokyo i Japan. I likhet med Niels Henrik Abel (1802-1829), viste Masaki Kashiwara matematisk talent allerede som barn. Hans begeistring for algebra våknet da han som gutt løste et problem kalt «Tsurukamezan». Det går ut på å beregne antall traner og skilpadder ut fra det totale antall hoder og bein.
Bilde
Global innflytelse som 23-åring
Ved Universitetet i Tokyo møtte han sin mentor Mikio Sato (1928-2023), som hadde grunnlagt algebraisk analyse som nytt felt. I sin masteroppgave fra 1970 bygde den 23 år unge Kashiwara videre på dette feltet, og etablerte grunnlaget for D-modulteorien. Dette var et nytt grunnlag for å studere systemer av lineære differensialligninger ved hjelp av algebraisk analyse. Avhandlingen fikk global innflytelse på feltet selv om den bare var tilgjengelig på japansk i 25 år. Først i 1995 ble den oversatt til engelsk.
Bilde
I 1971 flyttet Kashiwara til Kyoto hvor han fortsatte å arbeide med algebraisk analyse sammen med Sato ved Research Institute for Mathematical Sciences (RIMS) ved Universitetet i Kyoto. I 1973 publiserte Sato, Takahiro Kawai (født 1945) og Kashiwara en banebrytende artikkel, senere referert til som det berømte «SKK Paper». Der beviste trioen to viktige resultater innen algebraisk analyse.
Representasjonsteorien
Som hovedfagsstudent reiste Kashiwara til Frankrike, der han møtte Pierre Schapira som ble hans livslange samarbeidspartner.
Bilde
Mange år senere kulminerte samarbeidet med det epokegjørende verket «Sheaves on Manifolds», utgitt som bok på Springer forlag i 1990. Dette var et viktig bidrag til representasjonsteorien der de anvendte geometri, topologi og knuteteori.
Kashiwaras utvikling av teorien om krystallbaser av kvantegrupper i 1990 ble et annet viktig bidrag til representasjonsteorien. Kvantegrupper er algebraiske objekter med sin opprinnelse i gittermodeller i statistisk mekanikk. Ved å bruke krystallbaser for å representere kvantegrupper som rettede grafer, skapte Kashiwara et kombinatorisk verktøy som muliggjorde løsningen av mange problemer i representasjonsteori.
I 1980 benyttet Kashiwara D-modulteorien til å bevise Riemann-Hilbert-korrespondansen, en formodning om oppførselen til differensialligninger som hadde vært en nøtt for matematikere i flere tiår. Med utgangspunkt i Riemann-Hilbert-resultatet, samarbeidet Kashiwara med Toshiyuki Tanisaki (f. 1955) om Kazhdan-Lusztig-formodningen for å transformere representasjonsteorien, ved å kombinere algebra, analyse og geometri.
Usedvanlig produktiv
Kashiwara forsket ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA i 1977-1978, før han returnerte til Japan, der han har forsket siden. Kashiwara er en usedvanlig produktiv matematiker med mer enn 70 samarbeidspartnere over hele verden. Han har skrevet flere bøker som har blitt standardreferanser i ulike matematiske felt. I tillegg har han bidratt med mange ideer som andre kan videreutvikle.
Kashiwara har vunnet en rekke japanske og internasjonale priser for sitt arbeid, blant dem International Mathematical Unions Chern-medalje og Frontiers of Science Award fra International Congress of Basic Science.
Fra 1978 har Kashiwara forsket ved Research Institute for Mathematical Sciences (RIMS), Universitetet i Kyoto. Han har vært direktør for RIMS i to perioder, fra 2002-2003 og fra 2007-2009. Kashiwara ble professor emeritus da han gikk av med pensjon i 2010 og har siden fortsatt sin forskning som professor ved RIMS og ved Kyoto University Institute for Advanced Study (KUIAS), et knutepunkt for verdens mest avanserte forskning.
Masaki Kashiwara har siden 1981 vært gift med Hiroko Kashiwara. På fritiden liker han å spille bordtennis.
For matematiske detaljer, se Abelpriskomitéens begrunnelse (citation (pdf)) for Abelprisen 2025. Flere detaljer i biografien.
Bilde
