CV - Kenneth Ruud (pdf)

Presentasjonsvideo - Kenneth Ruud: 

Kandidatene er bedt om å forholde seg til følgende spørsmål: 

•             Hvordan ser du for deg at  Akademiet skal være relevant for medlemmene de neste tre årene?
•             Hvordan kan Akademiet være relevant for eksterne (både innenfor akademia og hos beslutningstakere) i den neste perioden?
•             Hvordan vil du bidra til å realisere Akademiets strategi?
•             Hvordan kan du bidra til å åpne Akademiet for grupper som ikke kjenner til oss?
•             Er det noen særlige saker eller oppgaver du ønsker å ta fatt i de kommende årene?

Kenneths valginnlegg: 

Jeg er professor i teoretisk kjemi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Min utdannelse har jeg fra Universitetet i Oslo, hvor jeg ble dr.philos. i teoretisk kjemi i 1998. Etter to år som NFR-finansiert postdoc ved University of California, San Diego/San Diego Supercomputer Centre, flyttet jeg i 2001 til Tromsø, først som postdoc, så en kort midlertidig ansettelse som førsteamanuensis, for jeg ble fast ansatt som professor i 2002.

Bilde

Forskning innen teoretisk kjemi fokuserer på å utvikle teorier og beregningsmetoder for å løse kvantefysikkens lover ved hjelp av matematikk og beregningsvitenskap, for på den måten å forstå kjemi. Jeg har vært spesielt opptatt av hvordan molekyler påvirkes av elektromagnetiske felt, som danner grunnlaget for spektroskopi, og for hvordan disse vekselvirkningene endres når molekylene eller materialene inneholder atomer fra de nedre delene av de periodiske system, hvor relativistiske effekter blir viktige. Jeg har således en relativt tverrfaglig forskningsprofil innenfor de matematiske realfag.

I store deler av min akademiske karriere har jeg på ulike vis vært involvert i forskningspolitikk og forskningsledelse. Jeg var institutt for kjemi sin første ansatte instituttleder i perioden 2005-2007. I 2007 ble vi innvilget et senter for fremragende forskning (SFF), Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi, som jeg ledet fra 2007-2013. I 2013 ble jeg valgt til prorektor for forskning ved UiT, en stilling jeg har hatt frem til 31.juli 2021. Jeg har vært medlem av divisjonsstyret for vitenskap i Norges Forskningsråd fra 2007-2015, og siden 2019 har jeg vært nestleder i styret for Forskningsrådet. Jeg har også ledet universitets- og høgskolerådets strategiske organ for forskning i perioden 2018-2021. Jeg har dermed god kjennskap til det forskningspolitiske landskapet i Norge, noe jeg mener er viktig for akademiets arbeid med vitenskapsrådgiving for politikkutforming.

Jeg har også bred internasjonal erfaring fra ulike internasjonale forskningsfinansierende institusjoner (COST, European Science Foundation), internasjonale organisasjoner som arbeider med e-infrastruktur (PRACE, EuroHPC) og med evaluering av forskning i ulike land (jeg ledet evalueringen av finsk kjemisk forskning 2010, jeg har deltatt i evalueringen av portugisisk forskning i 2014 og forskningen ved Uppsala universitet i 2017). Jeg har også erfaring fra nasjonale og internasjonale faglige selskaper, og har vært president i Norsk Kjemisk Selskap og medlem i Executive Board i European Chemical Society. De siste vervene er en god erfaringsbakgrunn for å kunne aktivt delta på vegne av akademiet i den internasjonale akademibevegelsen DNVA er en del av. Jeg har også vært medlem av akademiets styre, og er siden 2020 visepreses i akademiet og leder av den matematisk-naturvitenskapelige klassen.

Jeg vil også fra nyttår tiltre som administrerende direktør ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), en forskningsinstitusjon lokalisert på Kjeller med mer enn 700 ansatte. Samtidig vil jeg beholde en deltidsstilling ved UiT for å videreføre pågående forskningsprosjekter. Forskningsinstituttene er en stor sektor i Norge, og jeg tror den erfaringen jeg vil opparbeide meg i jobben ved FFI vil kunne være en styrke for å ivareta vitenskapens interesser overfor politiske myndigheter og i offentligheten, i tråd med akademiets strategi. Det kan her tillegges at administrerende direktør for FFI er teknologisk rådgiver for forsvarsministeren, en oppgave som kan være relevant for akademiets arbeid med vitenskapsrådgiving for politikkutforming.

Erfaringer fra pandemien
Pandemien har påvirket DNVA i likhet med resten av samfunnet. De tradisjonelle medlemsmøtene har i stor grad blitt flyttet til digitale flater. Tapet av den møteplassen akademiets fysiske medlemsmøter er for faglig diskusjon har vært betydelig. Samtidig har de digitale møtene bidratt til å åpne akademiet for samfunnet, og gjort det mulig å vise frem den store faglige kompetansen akademiets medlemmer og norske forskningsmiljø har. Akademiet har også vist evne til hurtig å ta tak i tidsaktuelle problemstillinger og belyse disse fra et vitenskapelig perspektiv, noe som vi først gjorde gjennom pandemiserien som ble arrangert i løpet av 2020, og nå gjennom demokratiserien som har vært fokus for nettmøtene i 2021 som en oppfølging akademiets nåværende strategi. Ikke minst viste pandemiserien viktigheten av en bred kunnskapsbase i en krisesituasjon.

Jeg mener det er viktig for akademiet å ta en helhetlig gjennomgang av akademiets møtevirksomhet basert på de erfaringene man har gjort seg i 2020 og 2021 når samfunnet forhåpentligvis snart er tilbake i en normaltilstand.  Det blir viktig å finne en god balanse mellom fysiske medlemsmøter som strømmes og på den måten gjøres tilgjengelig for akademiets medlemmer over hele landet, og nettbaserte møter som er åpne for deltagere fra beslutningstagere og samfunnet for øvrig. I hvor stor grad nettbaserte møter skal være basert på tematiske møteserier som pandemi- eller demokratiseriene, eller mer spontane, tidsaktuelle problemstillinger, må diskuteres blant akademiets ledelse og medlemmer. 

Jeg tror det blir spesielt viktig for å styrke kjennskapen til akademiets rapporter og møter knyttet til vitenskapsrådgivning for politikkutforming, et arbeid som er viktig for å bidra til forskningsbasert kunnskap om viktige problemstillinger blant politiske beslutningstagere og sentrale samfunnsøkter, men også blant befolkningen i sin alminnelighet. Det er viktig at dette arbeidet når bredt ut nasjonalt, da mange av disse problemstillingen er viktige også for lokale beslutninger, og ikke bare for nasjonale retningslinjer og anbefalinger.

Hvordan ser du for deg at Akademiet skal være relevant for medlemmene de neste tre årene?

Medlemsmøtene vil fortsette å være en sentral del av akademiets aktivitet. De fysiske møtene som gir tid og rom for faglig diskusjon er en viktig del av akademiets virksomhet og for relevansen av akademiet for dets medlemmer. Som beskrevet over blir det viktig å finne en god balanse mellom de fysiske medlemsmøtene og møteformer som også gir anledning til aktive deltagelse av alle akademiets medlemmer over hele landet. Det er viktig at en presidiet lager en klar strategi for denne aktiviteten når samfunnet kommer tilbake til en normalsituasjon.

Akademiets medlemmer har en betydelig kompetanse, og som akademi må vi bli bedre på å utnytte denne kompetansen. Dette vil også bidra til å gjøre akademiet relevant for dets medlemmer. Det bør lages klare forventninger til gruppe- og klasselederes oppgaver for å engasjere sine respektive medlemmer. Pandemien har vist viktigheten av en bred faglig kunnskapsbase, og det blir viktig for akademiet og vurdere hvordan man best kan skape arenaer for tverrfaglig samhandling og kunnskapsutveksling i akademiets møtevirksomhet.

Gjennom å styrke arbeidet med vitenskapsrådgiving for politikkforming, og ikke minst hvordan dette arbeidet kan nå enda flere relevante beslutningstagere, så vil dette også bidra til å øke relevansen av akademiets arbeid for dets medlemmer.

Hvordan kan Akademiet være relevant for eksterne i den neste perioden og bidra til å åpne Akademiet for grupper som ikke kjenner til oss?

Som en del av evalueringen av erfaringene med nye møtearenaer under pandemien blir det viktig å finne en god form for åpne møter som skaper et bredt engasjement også for eksterne grupper, samtidig som faglighet fortsatt står i fokus. Jeg mener de møteserier som har blitt gjennomført under pandemien danner et meget godt utgangsopunkt, men ser at det kan være behov for å vurdere format og om man skal satse på lengre tematisk orienterte foredragsserier, eller med spontane og tidsaktuelle foredragsserier. 

Jeg har tro på at det å gjøre en stadig større del av akademiets aktivitet tilgjengelig på plattformer som YouTube vil bidra til å styrke synligheten av akademiets aktivitet for nye grupper. Samtidig kan det være behov for å vurdere om rene opptak er tilstrekkelig attraktivt, eller om det er behov for mer målrettete bidrag (kortere, poengterte foredrag), eller om andre plattformer kan bidra til å nå flere aktuelle brukere.

En av akademiet hovedmålsettinger er å ivareta vitenskapens interesser overfor politiske myndigheter og i offentligheten. Akademiet har hatt en tydelig stemme på disse tema under pandemien, og det er viktig at dette arbeidet videreføres på alle relevante områder. Selv om det er en krevende balansegang, så mener jeg akademiet også bør delta aktivt på relevante forskningspolitiske arenaer. Å bidra til en oppmerksomhet på akademisk frihet og grunnleggende forskning av høy kvalitet på disse arenaene mener jeg vil kunne bidra til å øke relevansen av akademiet også for nye grupper.

Det blir spesielt viktig å øke kjennskapen til det gode arbeidet som gjøres av mange av akademiets medlemmer for vitenskapsrådgiving for politikkutforming.  Dette er en av de viktigste oppgaver for å øke akademiets relevans for nye grupper.

Hvordan vil du bidra til å realisere Akademiets strategi?

Akademiet viktigste ressurs for realisering av strategien er dets medlemmer, og som preses ser jeg det som viktig å arbeide, sammen med resten av presidiet og styret, å legge gode rammer for å engasjere akademiets medlemmer. Dette innebærer både å sørge for gode og engasjerende møteserier og medlemsmøter, et velfungerende rammeverk for vitenskapsrådgiving for politikkutforming, og å åpne akademiet for samfunnet og offentligheten. Jeg mener min erfaring med forskning av høy kvalitet og brede forskningspolitiske bakgrunn og nettverk vil kunne bidra til å gi akademiet innpass på sentrale arenaer, og på den måten bidra til å realisere ambisjonene som ligger i akademiets strategi.

Er det noen særlige saker eller oppgaver du ønsker å ta fatt i de kommende årene?

Det er en bekymringsfull utvikling at forskningens integritet i stadig økende grad settes under press, selv om denne utviklingen enn så lenge er mer utpreget internasjonalt enn nasjonalt. Jeg ser som viktig for akademiet fortsette arbeidet med å sikre betydningen av fri og uavhengig forskning av høy kvalitet. På dette området er det ikke minst viktig at akademiet støtter våre søsterakademier i land hvor disse prinsippene er under økende press.