CV - Lise Øvreås (pdf)

Presentasjonsvideo - Lise Øvreås: 

Kandidatene er bedt om å forholde seg til følgende spørsmål: 

•             Hvordan ser du for deg at  Akademiet skal være relevant for medlemmene de neste tre årene?
•             Hvordan kan Akademiet være relevant for eksterne (både innenfor akademia og hos beslutningstakere) i den neste perioden?
•             Hvordan vil du bidra til å realisere Akademiets strategi?
•             Hvordan kan du bidra til å åpne Akademiet for grupper som ikke kjenner til oss?
•             Er det noen særlige saker eller oppgaver du ønsker å ta fatt i de kommende årene?
   

Bilde

Lises valginnlegg:

 Det er en stor ære å bli spurt om å stille til valg som preses ved DNVA. Jeg er veldig motivert for å besitte dette vervet og mener at jeg har mye å bidra med. Etter et langt akademisk liv der jeg, i tillegg til mitt akademiske virke, har hatt mange ulike verv på ledelsesnivå og i styresammenhenger, har jeg innsett hvor viktige de verdiene som DNVA kjemper for er. Den frie forskningen er under press, og DNVA sitt samfunnsoppdrag er viktigere enn noensinne. 

Faglig bredde
Det finnes mange vitenskapsakademier, både i inn- og utland. Det som gjør DNVA unikt, er at det rekrutterer sine medlemmer fra både humanistiske fag og naturvitenskapene. Jeg er stolt over å være medlem i et vitenskapsakademi med en slik sterkt forankret helhetlig tenkning. 

Spesiell oppmerksomhet – bærekraftig omstilling
Akademiet har valgt to tema som skal gis spesiell oppmerksomhet i denne fireårsperioden: Vitenskapens bidrag til en bærekraftig omstilling og demokratiets forutsetninger. Begge temaene handler om grunnleggende betingelser for liv og samfunn. Jeg har brukt mye av mitt forskerliv på å studere biologisk mangfold og effekten av klimaendringene. Dette er vår tids viktigste sak. DNVA sitt valg av hovedtemaer er derfor godt, og jeg vil kunne bidra med min kompetanse til å videreutvikle DNVA sitt arbeid på dette feltet. Her kan jeg vise til mitt arbeid som direktør for UiBs senter for bærekraftig hav (https://www.uib.no/en/ocean). Jeg tiltrådte som direktør i januar 2020. Senteret har det overordnete ansvaret for universitetets engasjement med bærekraftsmål 14, livet i havet. Vi har fått et FN mandat for å lede dette arbeidet, og senteret er også knutepunkt for paraplyorganisasjonen International Association of Universities (IAU) sitt arbeid med bærekraftsmålene. Gjennom dette arbeidet har UiB inntatt en lederrolle internasjonalt innen akademia i arbeidet for å fremme kunnskap og viten om et bærekraftig hav, og i 2021 fikk vi fornyet vårt FN mandat på bærekraft og hav i 3 nye år. FN ønsker at vi skal inspirere andre i utdanningssektoren og verdens befolkning generelt. Dette er en forpliktelse vi tar på det største alvor. Ikke minst har vi de siste årene jobbet for å transformere utdanningen vår i bærekraftig retning. Alle våre studenter skal nå bli kjent med bærekraftsmålene som del av forberedende utdanning. Et eksempel er et eget tverrfaglig kurs på bærekraftig hav, og deltakelse på One Ocean-ekspedisjonen om bord på seilskipet Statsraad Lehmkuhl. 

Senteret tilbyr også havkurs på vegne av FN gjennom Ocean Teacher Global Academy, som er et initiativ av UNESCOs Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) for etablering av kurs innen SDG 14 Livet under vann. Vi er derfor glade for å kunne tilby det første Ocean Teacher Global Academy-kurset i partnerskap med FNs Intergovernmental Oceanographic Commission.  I senter for bærekraftig hav har vi også arrangert flere konferanser, både fysiske og digitale, om bærekraft og hav. I sommer arrangerte vi et sidearrangement til FNs High level political forum on sustainable development (HLPF) om «Partnering to educate the Ocean Science leaders of the future».  I tillegg har vi etablert en ny kommunikasjonskanal for å bringe viktig forskning til politikere. Målet er at det skal fattes bedre avgjørelser tuftet på vitenskapelige råd. Senterets samfunnsoppdrag tangerer på mange måter DNVA sin grunnleggende strategi om forskningsbasert kunnskapsformidling og rådgivning til politikere og andre beslutningstakere. 

Ekstreme miljøer, biologiske tilpasninger og Arktis
Jeg har viet store deler av min forskerkarriere til studier av biologiske tilpasninger i ekstreme miljø og har siden 2000 vært på feltarbeid blant annet i den Etiopiske riftdalen, Saltinndampingsanlegg i Spania, Atacam ørkenen i Chile, Hydrothermale områder på havbunnen både i Atlanterhavet og i Stillehavet og sedimenter i polhavet. Jeg har også 20 års erfaring med feltarbeid og undervisning i Arktis (Svalbard og UNIS). Mye av min forskning handler om klimaendringer, smelting av is og permafrost og konsekvensene dette har på utslipp av klimagasser. I juni 2021 fikk jeg blant annet tilslag på et FRIPRO prosjekt, hvor vi skal undersøke sammenhengen mellom klimaendringene på Svalbard og smelting av permafrost og utslipp av klimagasser. Dette er tema som er svært aktuelt og et viktig område for forskning og politikk i tiden som kommer. 

Forskningsetikk og redelighet
Jeg er også svært opptatt av forskningsetikk og redelighet. Dette handler dypest sett om forskningens legitimitet. Alle som søker forskningsbasert kunnskap, enten det er politikere eller nysgjerrige borgere, må være trygge på at forskningen holder et høyt etisk nivå, og at publikasjonene er fagfellevurdert og uavhengige. Jeg har vært med i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) siden 2014, og har vært nestleder siden 2018. NENTs medlemmer er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og har som oppgave å gi råd og veiledning om forskning innen naturvitenskap og teknologi, industri, landbruks- og fiskeriforskning, samt de deler av bio- og genteknologisk forskning som ikke dekkes av medisin. I tillegg jobber komiteen for å forebygge vitenskapelig uredelighet. Den er faglig uavhengig og utvikler blant annet forskningsetiske retningslinjer innen sitt virkeområde. I 2015 ble de forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning revidert og pga den rivende utviklingen innen teknologiområdene holder vi også i år på med et omfattende revideringsarbeid, hvor jeg leder strukturgruppen i dette arbeidet. I 2019 ga komiteen ut Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning, en etisk veiledning til forskere og andre som vurderer dyreforsøk.
Komiteen har også gitt ut en forskningsetisk betenking om kunstig intelligens. En vesentlig oppgave for komiteen, er å gi råd til forskere i enkeltprosjekter. Komiteen bidrar også med innspill til høringer, nasjonale strategier, etc. I tillegg arrangerer komiteen jevnlig åpne møter om aktuelle forskningsetiske spørsmål.

Strategiske mål

Kjønn, geografi, alder
DNVA har vedtatt gode strategiske mål, som synliggjør akademiets høye ambisjonsnivå. Det krever fokus og hardt arbeid å nå målene. Et av målene er at akademiet skal representere den beste kvaliteten i norsk forskning. I denne forbindelse vises det til at medlemmene skal ha et et høyt faglig nivå og god faglig bredde, og at medlemsmassen skal tilstrebe god kjønnsbalanse og geografisk spredning. Her har nok akademiet litt å gå på. Vi har i dag en kvinneandel på 17 %, som er lav, sett i lys av den stadig voksende andel med dyktige kvinnelige forskere i Norge. Akademiet har ingen god kjønnsbalanse i dag, noe som er uheldig. Det må også arbeides for å nå målet om god geografisk balanse og flere yngre forskere. 

Engasjerende møteplass
Et annet mål er at akademiet skal være en engasjerende møteplass, med vitenskap og dagsaktuelle temaer på programmet. I all hovedsak gjennomføres disse møtene i Oslo, noe som kan være utfordrende for mange av medlemmene som bor og arbeider andre steder. Jeg mener at disse møtene bør strømmes, slik at samtlige medlemmer har anledning til å delta. Pandemien har vist oss at dette er fullt mulig i praksis. Dette kan styrke akademiet som møteplass, og kan være miljøskapende for medlemmer som ikke har anledning til å reise til Oslo. En idé kan være at medlemmer samles for å delta digitalt, noe som kan styrke samholdet. 

Internasjonalt engasjement
Målet om internasjonalt engasjement er viktig. Forskning og kunnskap kjenner ingen landegrenser, og mange forskere, inklusive meg selv, har et utstrakt internasjonalt engasjement. Jeg ønsker å bruke mine internasjonale forbindelser og mitt nettverk i dette arbeidet. I 2012 ble jeg tildelt Fulbright Arctic Chair Award med påfølgende forskningsopphold i Berkley, California. I denne perioden hadde jeg flere møter mellom Fulbright og den Norske ambassaden i San Fransisco nettopp for å diskutere hvordan man kan ha en tettere kobling mellom forskning, forskningsformidling og politikkutforming. 

Forskningspolitikk/kunnskapsformidling
Akademiet som forskningspolitisk aktør og kunnskapsformidler er viktig. Dette målet handler om synlighet og relevans. Vi må bidra på de arenaer og plattformer som gir best mulighet for god formidling og synlighet, og delta i det offentlige ordskiftet. Akademiet med fordel kan intensivere rollen som bindeledd mellom forskning om politikk, samt som kunnskapsformidler.

Erfaring fra verv i Akademiet
I 2013 ble jeg innvalgt i Det Norske Videnskapsakademi og i 2014 ble jeg innvalgt i Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Fra 2015 -2021 har jeg sittet i VISTA styret, som er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi og Equinor (da Statoil). VISTAs mål er å utvikle et godt og gjensidig samvirke mellom Equinor og norske grunnforskningsmiljøer. I hele denne perioden har jeg deltatt aktivt som medlem i den vitenskapelige komiteen gjennom utvelgelsen av strategiske prosjekter og i tilrettelegging av det faglige programmet for VISTA-dagen, som er et forum for PhD studenter tilknyttet VISTA programmet. I 2019 var jeg også aktiv med i utformingen av en ny VISTA strategi og overgangen til etablering av VISTA- sentrene som vi har i dag.  

I perioden 2017 – 2020 var jeg nestleder for den naturvitenskapelige klassen i DNVA, og har sittet i styret for akademiet i samme periode. Jeg var også fungerende visepreses i deler av denne perioden.  Jeg er altså vant til å ha tett kontakt både med politikere og beslutningstakere i Norge og internasjonalt. Akademiet har også opprettet et vitenråd for politikkutforming hvor jeg er varamedlem, og jeg er også DNVA sin representant i «European Academies Science Advisory Council» (EASAC), som er et svært viktig organ for vitenskapsrådgivning for politikere og beslutningstakere i Europa. 

Valg av preses
Gjennom disse aktivitetene har jeg har skaffet meg god oversikt og forståelse av rammeverket og vilkårene for offentlig finansiert virksomhet, og opparbeidet meg den kompetansen og motivasjonen som kreves for å lede DNVA. Jeg er svært motivert for oppgaven med å være den faglige leder av Det Norske Videnskaps-Akademi, og håper jeg får anledning til å ta fatt på dette svært viktige vervet.