0:10​ Bakgrunn for møte ved Hans Petter Graver, Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi

3:33​ Intro til foredraget med Kalle Moene

4:55​ Rolf Aaberge: Økonomisk ulikhet i Norge: Utvikling og status

16:32​ Kalle Moene fortsetter

43:00​ Spørsmål fra publikum

1:16:48​ Sluttinnlegg fra Kalle Moene og Rolf Aaberge

Hvilke trender for økonomisk ulikhet ser vi, og hvilke konsekvenser får dette for solidaritet og demokrati? På hvilke måter kan økonomisk ulikhet true demokratiet? I alle OECD-land har globalisering, markedsliberalisering og lavere skatt på kapitalinntekter de siste 40 årene bidratt til at de rikeste har fått en stadig større del av markedsinntektene. Inntektskonsentrasjonen og den tilhørende maktkonsentrasjonen har gått sammen med økt inntektsulikhet også etter skatt og overføringer. Denne utviklingen er et resultat av samspillet mellom økonomi og politikk. Ulikhet blir både årsak og virkning. Vi har det vi kan kalle ulikhetens likevekt der sammenhengen mellom det folk flest ønsker og det de faktisk får, svekkes.

Stemmer teller

Stemmer teller, men ressursene avgjør, sa Stein Rokkan. Spørsmålet er om stemmer teller stadig mindre og ressurser avgjør stadig mer etter hvert som ulikheten øker. I Norge har sosiale organisasjoner, koordinerte lønnsforhandlinger og velferdsstatens omfordeling lenge bidratt til å bremse ulikheten blant lønnsmottakerne, men disse institusjonene har vært lite opptatt av de økte eierinntektene som nå er et politisk hovedproblem både i Norge og andre OECD-land.

Hvor egalitært er Norge?

Er likevel Norge fortsatt et egalitært land? Vi skal sammenligne tre førtiårsperioder av den langsiktige utviklingen fra 1900 til i dag. Inntektsulikheten var høyest fram til 1940 og lavest 1940-80. Den viktigste grunnen til mer ulikhet fra 1980 til i dag er økningen i inntektsandelene til de 1-2 prosenten rikeste med en påfølgende økning i formuesandelene til de mest formuende. Den fulle demokratiske utfordringen ser vi når vi også tar med eierinntekter spart i selskapene, og ikke bare inntekter fra skattemeldingen. Da blir økningen i ulikheten i perioden 2002-2007 spesielt stor. En må helt tilbake til jobbetiden under første verdenskrig for å finne en tilsvarende økning i ulikhet. Forklaringen var da som nå at personer med tilgang til kapital oppnådde en eventyrlig økning i både inntekt og formue.

Økning i ulikhet

Denne utviklingen har ført til at den økonomiske ulikheten er blitt så høy at forestillingen om Norge som et egalitært land er blitt betydelig svekket. Et viktig spørsmål er om denne utviklingen bidrar til at det økonomiske, politiske og sosiale demokratiet mister legitimitet, slik at motstanden mot autoritære alternativer blir svakere.

Om innlederne:

Kalle Moene er professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder er blant annet velferdsstaten og økonomisk utvikling. Moene er leder for ESOP - Centre for the Study of Equality, Social Organization and Performance, et forskningsprosjekt som analyserer sammenhengene mellom sosial organisering, økonomisk utvikling og fordeling av velstand, og han er også tilknyttet Peace Research Institute Oslo (PRIO). Moene har vunnet flere utmerkelser for sin forskning og formidling.

Rolf Aaberge er forsker ved Gruppe for mikroøkonomi ved Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå. Han har sin utdannelse innen matematikk og statistikk fra Universitetet i Oslo. Økonomiske forskjeller, inntektsfordeling og økonomisk historie er blant hans forskningsfelt. Hans pågående forskningsprosjekt er "Inequality: Measurement, Evolution, Mechanisms, and Policies".