Er tiden kommet for å tenke nytt om GMO?

Vitenskapsakademiets utvalg for vitenskapsrådgivning arrangerte seminar om GMO. 

Se opptaket fra møtet.

EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk, uttalte EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier, i 2020. EASAC ba om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevdet at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker. Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte et frokostmøte på temaet i oktober 2020. I påvente av en NOU om genmodifisering sommeren 2023, følger vi nå opp med et halvdags-seminar med faglig oppdatering og fremtidsperspektiver i samarbeid med Bioteknologirådet og Tekna.

Det nye utvalget for vitenskapsrådgivning følger opp frokostmøtet i 2020 om genmodifisering av planter med et halvdagsseminar tirsdag 24. januar 2023.

I 2018 bestemte EU-domstolen at reglene for genmodifisering også skulle gjelde for alle organismer som er blitt genmodifisert ved hjelp av nye metoder. Dette gjør det vanskelig å utvikle planter som gir bedre avlinger, noe som er nødvendig for å få et mer produktivt, klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. EASAC påpekte i sin kommentar at de nye genmodifiseringsteknikkene har et stort potensial både for å løse problemer rundt mat- og ernæringssikkerhet, for å rette ut sosial ulikhet, og også for å bidra til å motvirke klimaendringer. 

Det Norske Videnskaps-Akademi fulgte opp med seminar om dette temaet, som ikke ble mindre aktuelt med tildelingen av Nobelprisen i kjemi til Jennifer Doudna og Emanuelle Charpentier som oppdaget genredigering i bakterier og utviklet dette til en generell metode. Tildelingen ble delvis begrunnet ved nytten metoden kan ha i planteforedling. (De fikk forøvrig også Kavliprisen i 2018.)