Hva vet vi om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av GMO?

Program 00:00 - 01:12 Introduksjon ved møteleder Inger Sandlie og leder i Bioteknologirådet Marianne Aasen 01:13 - 19:45 Inger Berg Ørstavik: GMO-reguleringen i EU/EØS. Hvor fritt står Norge? 20:45 - 38:22 Raino Malnes: Risiko og usikkerhet, og en nødvendig opprydning i begrepsbruk 38:50 - 51:55 Monica Sanden: Hvordan gjøres risikovurderinger av GMO i Norge og EU? 52:56 - 1:05:51 Tage Thorstensen: Hva er forskjellen på klassiske transgene GMOer og genredigerte organismer? Bør genredigerte planter reguleres like strengt som GMO? 1:07:55 - 1:30:12 Jeremy Sweet: Hva er vitenskapelig kunnskapsstatus om miljørisiko ved GMO, 30 år etter GTL og omfattende global dyrking, omsetning og bruk? 1:32:10 - 1:47:09 Aina Bartmann: Orienterer om mindretallets syn på NOU 2023:18 1:47:44 - 1:55:09 Sigrid Bratlie: Orienterer om flertallets syn på NOU 2023:18 1:56:12 - 2:07:49 Anna Wargelius: Orienterer om fisken og forsøket 2:08:24 - 2:21:45 Kjetil Hindar: Orienterer om risikovurderingen som ble gjort 2:22:04 - 2:29:17 Kjetil Sigurd Jakobsen: Kommenterer og orienterer om biologisk risiko og fitness ved utsetting av laksen 2:29:18 - 2:46:10 Oppsummering – den vanskelige vurderingen for lovgiver, ved Inger Ørstavik, Raino Malnes og Marianne Aasen. Oppsummeringen ledes av Petter Frost Om møtet Utvalget for vitenskapsrådgivning arrangerer sitt tredje møte om GMO; denne gangen med fokus på risiko-aspektet. Den norske genteknologiloven er hovedsakelig en implementering av EU-direktiver, og disse setter ganske snevre grenser for handlefriheten i Norge. Reguleringen stammer fra en tid da genmodifiserte organismer (GMO) var «genspleiset», dvs at organismene hadde fått satt inn gener fra andre arter. Majoriteten av verdens produksjon av f.eks. soya og bomull stammer i dag fra slike «klassiske» GMOer. Europa har en restriktiv GMO-regulering, der søknad om utsetting og omsetning krever omfattende dokumentasjon for å vise fravær av helse- og miljørisiko. Det er kun risiko som er relevant i forbindelse med godkjenning, ingen nytte-risiko-avveininger gjøres. Via genteknologiloven har Norge ekstrakrav til GMOer som gjør at vi kan nedlegge forbud mot GMOer som er risikovurdert og godkjent i EU. Norge har i praksis de strengeste GMO-reglene i verden. Med introduksjon av CRISPR genredigeringsteknologi i plante- og dyreforedling, er spørsmålet hvordan utsetting og omsetning av disse nye organismene skal reguleres. I Europa defineres alle som GMO, og må risikovurderes som det. Men hvordan risikovurdere en organisme som inneholder mutasjoner som kunne oppstått naturlig? Og hva har vi lært om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av klassiske GMOer, 30 år etter genteknologiloven og omfattende global dyrking? Foredraget ble holdt på Det Norske Videnskaps-Akademi 30.januar 2024.