Medlemmene i Akademiet ble inviterte til å sende inn spørsmål til Kenneth Ruud og Lise Øvereås, de to kandidatene som stiller til valg som preses i Akademiet. Disse spørsmålene kom inn. 
Kommende generasjoner får i stor grad sine kunnskaper, verdier og holdninger formet i sin skolegang. Hva kan DNVA og forskersamfunnet gjøre for å påvirke og bistå norsk skole slik at framtidas generasjoner blir inspirert og rustet til å møte de store utfordringene vi nå står overfor? 
Spørsmål kun til Kenneth Ruud:
Du tiltrer nå som adm. dir ved FFI. FFI beskriver seg som "forsvarssektorens forskningsinstitutt". Innebærer stillingen som adm.dir bindinger for eksempel til Forsvaret og Forsvarsdepartementet som vil kunne vanskeliggjøre din rolle som preses i Vitenskapsakademiet?
Begge svarene kommer lenger nede.

Svar fra Kenneth Ruud: 

Bilde

Spørsmålet knyttet til norsk skole:
Dette er en stor og viktig problemstilling. Samtidig er nok akademiets muligheter til å gi store bidrag på dette området noe begrenset sammenliknet med for eksempel universiteter og høyskoler. Jeg tror det er viktig at akademiet spiller på lag med disse aktørene der dette er naturlig og hvor akademiets involvering kan gi en merverdi.
Samtidig har akademiet en del aktivitet rettet mot å skape engasjement for forskning hos barn og unge gjennom akademiets formidlingsarbeid i tilknytning til Abelprisen og Kavli-prisene, og det er viktig at dette arbeidet videreføres og evt. styrkes hvis økonomi og kapasitet gir rom for dette. Det er uansett viktig at dette arbeidet skjer i tett dialog med departementet og styret for Abel-prisen og Kavlistiftelsen.
 
Akademiet støtter opp om den gode læreren gjennom Holmboe-prisen innen matematikk i samarbeid med styret for Abelprisen og Norsk Matematikkråd, samt akademiets lærerpris til en lærer i grunnskolen eller videregående skole som har gjort en ekstraordinær faglig og pedagogisk innsats. Dette bør videreføres, og det bør jobbes aktivt for å øke kjennskapen til disse prisen og antallet nominasjoner.

Akademiet bør også støtte opp under den utadrettede virksomheten som skjer i ulike faglige fellesskap som for eksempel Norsk Fysisk Selskap. Disse foreningene har ofte grupper som retter seg mot undervisere innen sine respektive fagområder.
Samtidig tror jeg et av de viktigste grepene akademiet kan gjøre er å videreføre arbeidet med å åpne opp akademiets møtearenaer. Dette er unike arenaer som både kan skape engasjement for forskning og kunnskap, oppdatere deltagere på forskningsfronten, og skape debatt om sentrale forskningsspørsmål innen ulike fag og på tvers av fag, herunder da de store utfordringer samfunnet står overfor. Disse møtearenaene vil nok primært nå lærere i skoleverket og kan bidra med ideer til deres undervisning. Disse møtene kan kanskje også nå noen av de eldre elevene og studenter. Akademiet må arbeide for å gjøre disse møtene bedre kjent utenfor akademiet og spesielt blant undervisere i skoleverket.

Spørsmålet knyttet til FFI: 
Svar: Formelt er det klarert med styreleder ved FFI at jeg fortsatt kan stå på valg som preses i akademiet (jeg ble spurt om å stille til valg før jeg ble klar over mulighetene ved FFI). 
Organisatorisk er FFI er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter underlagt Forsvardepartementet. Dette er samme organisasjonsform som for eksempel universiteter og høyskoler, Norges Forskningsråd, Meteorologisk institutt og Norsk romsenter har under sine eierdepartement.
 
FFI har til formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektorens behov, noe som består i å gi den politiske og militære ledelsen rettidige råd i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområder, og å levere på oppdrag til eksterne oppdragsgivere. Dette krever at forskningen utføres i tråd med gode forskningsetiske prinsipper.

For Det Norske Videnskaps-Akademi står akademisk frihet, grunnforskning og forskningsetikk sentralt. Selv om ansatte ved FFI (og andre forskningsinstitutt) normalt ikke selv kan velge vitenskapelige problemstillinger like fritt som universitets- og høyskoleansatte i fast stilling, og en betydelig del av forskningen må være anvendt, så ser jeg ikke dette å stå i motsetning til å fremme viktigheten av grunnforskning for samfunnet som helhet, at forskerne selv må kunne velge de beste metoder som kan gi svar på de forskningsspørsmål som skal undersøkes, og at forskningen må gjennomføres i tråd med forskningsetiske prinsipper.
Jeg ser derfor ikke at det vil være bindinger i rollen som administrerende direktør ved FFI som vil vanskeliggjøre rollen som preses i vitenskapsakademiet.

Svar fra Lise Øverås: 

Bilde

Spørsmålet knyttet til norsk skole:
Kommende generasjoner får i stor grad sine kunnskaper, verdier og holdninger formet i sin skolegang.  Hva kan DNVA og forskersamfunnet gjøre for å påvirke og bistå norsk skole slik at framtidas generasjoner blir inspirert og rustet til å møte de store utfordringene vi nå står overfor?  

De største utfordringene vi står overfor i dag er klimaendringer og biodiversitetstap. 
Miljøvern og klima er også noe av det som engasjerer de unge aller mest i disse dager. Den unge generasjonen er opptatt av globale samfunnsproblemer og viser en genuin interesse og omsorg for kloden. Det er mer sannsynlig at unge i dag er villige til å leve et mer bærekraftig liv enn oss.

Akademiet kan og bør være en viktig ressurs for veiledning av fremtidige lærere. En av akademiets viktigste oppgave er at vi skal være en solid kunnskapsformidler. Det er derfor avgjørende å ha gode ambassadører for kunnskapssamfunnet i en tid når vitenskapen er under press. Akademiet kan her bidra til å belyse og håndtere uenigheter. Spesielt viktig er det hvordan de utfordringene vi står overfor blir lagt fram for dagens barn og unge. Det er viktig å få fram at dette er komplekse problemstillinger og at det ofte ikke finnes enkle løsninger som alle kan bli enig om. Akademiet er helt uavhengig av myndigheter og institusjoner. Akademiet har derfor en helt unik posisjon for mer åpenhet og kunnskap om vitenskap. Det kan derfor være lettere å feste tillit når uttalelser kommer fra akademiet.

Det er framtidas generasjoner som er trendsetterne i samfunnet og som setter standarden for den videre utviklingen. Vi ser allerede at de unge er opptatt av å redusere eget forbruk og byttetrender som eksempler på dette. Det er derfor viktig at Akademiet i større grad når ut på de unges medier og sosiale plattformer. Konkrete hendelser som setter ting på dagsordenen er viktige. Et eksempel på dette er One Ocean Expedition: Jorden rundt for et bærekraftig hav, som er en offisiell del av FNs tiår for havforskning. Jordomseilingen foregår med Statsraad Lehmkuhl og varer i 20måneder. Skipet la fra havn i Arendal 20 august i år. I løpet av de neste 20 månedene skal de besøke 36 havner over hele kloden. Målet er å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om havets viktige rolle for en bærekraftig framtid i et globalt perspektiv. Lehmkuhl vil fungere både som et forskningsskip og opplæringsskip. Data vil bli samlet langs hele ruten og resultatene blir lastet opp på nett og være tilgjengelig for alle som vil følge seilasen digitalt. Vi har allerede nå sett et stort engasjement fra ungdommer som ønsker å delta på seilasen eller som ønsker å følge seilasen via sosiale medier.

Akademiets rolle i prisutdelingene er også en betydningsfull aktivitet hvor akademiet fungerer som en kobling mellom akademia, samfunnet forøvrig og den norske skole. Slike priser er egnet for publisitet som gir oppmerksomhet om fagene, vitenskapen og dens samfunnsrelevans. I tillegg har akademiet hatt et sterkt fokus på menneskene bak de gode vitenskapelige arbeidene. Abelprisen har nettopp et slikt tydelige bånd mot skoleverket og bidrar til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk. Slike arenaer kan være avgjørende for å koble vitenskap med den unge generasjonen og det er derfor viktig at vi fortsetter dette gode arbeidet også i tiden som kommer.