Møteserien Bærekraftig hav var en hovedsatsning for Akademiet i 2022. 

Gjennom seks møter inviterte vi forskere og politikere til å belyse viktige og aktuelle problemstillinger knyttet til hav og bærekraft. Havets økosystemer trues av en rekke menneskeskapte endringer. Samtidig sier forskere at havet inneholde nøkkelen til å løse klimakrisen. 

Møteleder var journalist Ole Torp. 

Serien ble støttet av Bergesenstiftelsen.

Her finner du en oversikt over alle møtene 

Hvordan kan Havpanelet være redningen for verdenshavet?

Havpanelet har avdekket at havnæringene og god havforvaltning kan gi betydelige bidrag til global utslippsreduksjon. Hvilke tiltak kan og bør settes i gang?

Hvordan kan det la seg gjøre å etablere  en god og hensiktsmessig "plan- og bygningslov for havet" gjennom internasjonalt samarbeid? Hvordan vil regjeringen fortsette arbeidet med Havpanelet, som ble etablert i 2018?

FN har erklært det kommende tiåret for havets tiår med slagordet "Kunnskapet vi trenger for havet vi ønsker". Havet har en sentral rolle i mange av bærekraftsmålene. Havforskningstiåret retter seg mot viktige samfunnsområder der havnæringer og målrettet havforskning kan spille en avgjørende rolle for bærekraftig utvikling. Vi trenger mer kunnskap for å beskytte økosystemene i havet og for bedre å kunne utnytte havets ressurser. 

Innlederne var Erna Solberg, Peter M. Haugan og Bjørnar Skjæran.

Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?

Den blå skogen yter mange viktige økosystemtjenester for mennesker og livet langs kysten. Samtidig er den er sårbar for klimaendringer og kan trues av menneskelig aktivitet. 

Globalt utgjør mangrover, sjøgress, tang, tare, tidevanns-enger og tidevanns-sumper tilsammen det som kalles den blå skogen. Slike vekster er å finne langs mye av kystlinjen globalt. I Norge er tare den viktigste og mest utbredte typen blå skog.

Alle typene blå skog er truet av menneskelig aktivitet, som global oppvarming, overfiske og økt avrenning fra land. Vi har sett store endringer i tarens utbredelse i Norge de siste 50 årene. Ny forskning viser at tare er på retur også globalt. Hvorfor skjer dette? Og hvilken betydning kan slike endringer ha for karbonlagring, biologisk mangfold og fiske?

Hva kan gjøres for å bevare den blå skogen?

Innlederne var Carlos Duarte, Karen Filbee-Dexter, Lise Øvreås, Kjell Magnus Norderhaug, Mari Bjordal, Kasper Hancke og Sigrid Eskeland Schütz.

Havet, mennesket og historien

Hvordan har havet påvirket menneskenes forståelse av verden og sin egen plass i den?   

Havet utgjør vel 70% av jordas overflate og har dybder større enn Mount Everest snudd på hodet. Hvordan kom styringen av havet til? 

Havets historie er også en historie om ressurser: Hvem og hva kontrollerer disse? Hvordan har det vært mulig opp igjennom historien å praktisere eiendomsrett og fordele ansvar for havet? Kan vi snakke om et historisk «havnåm» slik vi snakker om et «landnåm»? Kan havet nasjonaliseres?

Den norske kysten strekker seg over 100,000 kilometer og er verdens nest lengste. Denne lange, fiskerike kysten har spilt en viktig rolle både som matkammer og som handelsvare, og havet som transportåre har vært med på å knytte mennesker og samfunn tettere sammen. På hvilke måter har havet vært med på å forme samfunnet og menneskenes liv? Og hvordan har havet påvirket menneskenes forståelse av verden og sin egen plass i den?  

Innlederne var Camilla Brautaset og Håkon With Andersen. 

Vern og verdiskaping til havs (Arendalsuka)

Under Arendalsuka samarbeidet Videnskapsakademiet med Havforskningsinstituttet  om å bringe vitenskapen og politikken sammen. 

Havøkonomien kan spille en sentral rolle i det grønne skiftet, ikke bare for Norge, men også globalt. Hva må til for at Norge skal gripe disse mulighetene? Har vi de riktige forvaltningsverktøyene med helhetlige havforvaltningsplaner og sektorlovgivning?

Hvordan få plass til havvind, taredyrking og akvakultur til havs samtidig som man sikrer biologisk mangfold og bærekraftig fiskeri? 

Norge er initiativtaker til Havpanelet og klima- og miljøtiltak i FN-systemet, men vi betraktes ofte som mer forkjemper for bruk heller enn vern. Verdsetter vi miljøverdiene riktig? Hvordan kan norske myndigheter bli bedre på å tilrettelegge for bærekraftige havnæringer? 

Paneldeltakerne var Espen Barth Eide (Ap), Ola Elvestuen (V), SVs Lars Haltbrekken, Nikolai Astrup  (H) og Gina Gylver. 

Det ble ikke gjort opptak av paneldebatten, men du kan lese mer her. 

Havvind - fremtidens energiløsning, men til hvilken pris for det marine miljøet?

Det er bred politisk enighet om havvindsatsning - men hva blir konsekvensene for det marine miljøet?

Regjeringen har lansert store ambisjoner for havvind: 30 GW som er av samme størrelsesorden som norsk vannkraft og 10 ganger større enn konkrete prosjekter som er satt i gang. Energi fra havvind regnes som langt bedre for miljøet enn alternativer på land. Samtidig krever havvindutbygging enorme arealer og medfører høye kostnader. Forskere har også pekt på potensielt svært alvorlige konsekvenser for fugl og fisk.  

Kan vi være sikre på at havvindsatsning er den beste løsningen, eller risikerer vi at at konsekvensene for det marine miljøet blir for store?

Innlederne var Finn Gunnar Nielsen, Anna Nilsson, Lise Doksæter Sivle og Bente Pretlove. 
 

Hvem eier havets ressurser?

På siste møte i Bærekraftserien inviterer Akademiet til en oppklarende debatt om hvilke følger den nye grunnrentebeskatningen, den såkalte «lakseskatten», kan få for et bærekraftig hav. Kan denne skatten delvis brukes til opprensingsarbeid i kystnære strøk? Hvilke visjoner har regjeringen for bærekraftig utvikling på kysten og i fjordene våre? 

Innlederne var Karen Helene Ulltveit-Moe, Per Grieg Jr., Kalle Moene og Karl Almås.