Overraskende politisk enighet om havvind på Bærekraftmøtet i Arendal

Bilde

- Det haster

Ole Torp ledet debatten. Han innledet med å utfordre Klima- og miljøministeren på lederskapsrollen som Norge har påtatt seg når det gjelder internasjonalt vern av hav. 
-    Hovedbudskapet er at vi må inn i en situasjon hvor 100 prosent av verdens hav forvaltes bærekraftig. Livet oppsto i havet, og vi har vært skikkelig lite flinke til å ta vare på havet. Vi har ødslet med havet og det må vi slutte med, svarte Espen Barth Eide.
-    Norge har tatt på seg et lederansvar og det haster. Regjeringen legger opp til 30 % vern av havet og «other area based conservation» 

En utfordring er hvordan vern kan kombineres med sunn vekst:
-    Norge har hatt en av de mest vellykkede forvaltningsstrategier i verden. Det er en suksesshistorie. Vi har økt heller enn svekket naturgrunnlaget. Det er en alvorlig utfordring at fiskestammer flytter seg. Lopphavet Nasjonalpark er et eksempel på vellykket bevaring. Norge har 7 ganger så mye hav som land, med rett til å høste fra etter folkeretten. Med rett til å høste kommer plikt til å forvalte ansvarlig.

Bilde

Vern gjennom bruk

Ministeren ble utfordret på at det i ni av de ti vernede områdene som Norge har meldt inn som vernet, likevel er lov til å fiske.
-    Prinsipielt sett er fiske i disse områdene lov, og i noen områder er ikke fiske en trussel. Et vernetiltak har et verneformål. Det kan være alt som skjer der, eller visse formål. Vern betyr ikke nødvendigvis null aktivitet. Vern gjennom bruk vil si at vi skal opprettholde tilstanden gjennom å høste. 

Spørsmålet om havdeponi har vært et kontroversielt tema, og miljøvernere har sterkt kritisert blant annet planene om gruvedumping i Førdefjorden. 

- Miljødirektoratet sier at ut fra en helhetlig vurdering ville landdeponi vært verre for naturen enn havdeponi, sa Klima- og miljøministeren.
-Det er deres samlede vurdering at påvirkningen av naturen er innenfor det som er akseptabelt. Landdeponi legger beslag på store landområder, og risikoen er større enn ved sjødeponi. Selv om dette intuitivt høres rart ut. 
Vi må redusere vårt fotavtrykk, det vil si bruke ressurser om igjen bl.a. bruke for eksempel gruveavfall om igjen, til å lage for eksempel sement og betong. Det er ikke mulig å drive næringsliv basert på råvarer uten noen påvirkning av naturen, men man kan prøve å oppnå minst mulig påvirkning.
Forurensning fra fiskeoppdrett er en annen stor utfordring. Ministeren lovte strengere regler. 
-    Framtiden er i større grad lukkede anlegg. Fiskeoppdrett er en viktig næring, men den har betydelige miljøpåvirkninger. En rekke aktører jobber selv med å bli klimanøytrale, i kombinasjon med tang tare oppdrett etc. 

Bilde

En lang reise

På spørsmål om reduksjon av fossile energikilder svarte ministeren at dette er noe som jobbes med hele tiden, men det vil ta tid.
-Det er en lang reise fra 80% fossilt til 0%.
Barth-Eide ble utfordret fra Høyre på hvordan Norge kan bidra til bedre havforvaltning i andre land.
-Havpanelet er et eksempel på at Norge prøver aktivt å dele våre planer for forvaltning. Arealdisponering til havs er noe andre land også bør gjøre. Også gjennom FN. 
Fra SV kom spørsmål til ministeren om utbygging nær iskanten.
-Er du sikker på at man kan gjøre denne utbyggingen uten skade på naturen? Spurte Lars Haltbrekken.
- Nei, derfor vil det stilles svært strenge krav til Equinor ved denne utbyggingen. Det må vises særlig aktsomhet

Bilde

Forskjell på etterspørsel og behov

Forsker ved Havforskningsinstituttet Peter Haugan stilte som ekspert i panelet. Han synes det er svært positivt at disse temaene kan diskuteres åpent.
-    Det er viktig at en kan rådgi politikerne og samtidig mene at ikke alle avgjørelsene som tas er gode. Et viktig perspektiv er at det er forskjell på etterspørsel og behov. Dette perspektivet må vi ikke slippe. Kommersiell etterspørsel uten regulering er ikke det samme som behov. Vi må kanskje si nei til noen ressurser og klare oss med andre. 
Haugan tror ikke totalforbud nødvendigvis er en god løsning.
-    Når det gjelder fiske i verneområder, er dette et politisk spørsmål: hvor setter man grenser? Forbud kan lett bli symbolpolitikk. Vi har en økende forståelse for at det kan være bra å flytte fiske utenfor verneområder, dette kan også være bra for fisket. Men jeg vil ikke gå så langt som å si at det gjelder konsekvent for alle verneområder. 
Er olje- og gassutvinning i det hele tatt forenlig med bærekraft? Spurte Ole Torp
-Ikke på lang sikt, det må vekk. Men vi må se på de tingene vi har. Ting må skje fort hvis vi skal redusere innen 2030. Verneformål er noe vi gjerne kunne snakket mer om. Havet har mange økosystemfunksjoner, dette kan være et verneformål. Å bygge opp under fiskebestander kan gjøres gjennom vern. Det er viktig med en helhetlig tilnærming. 

Må forstå hvor viktig havet er

Havpanelet var et initiativ av Erna Solberg, nå er 16 land med. Bærekraftseriens første møte handlet om Havpanelet. 
-Ideen bak havpanelet var å forene tanken om naturbevaring og vern med bærekraftig virksomhet og god sosial utvikling. Havbaserte klimaløsninger er en av tingene det fokuseres på. Det er viktig å få fram også positive historier. 
Vi trenger mer oppmerksomhet om havet på verdensbasis. Når det gjelder bærekraftig omstilling er hav det et snakkes minst om. Man må skjønne hvor viktig havet er. 

Bilde

Leder for Natur og ungdom Gina Gylver representerte miljøbevegelsen i debatten. Hun ønsker totalforbud mot gruvedumping i fjord, og trekker fram løsninger som gjenbruk som alternativ. Natur og ungdom har saksøkt staten på grunn av gruvedrift og dumping i Førdefjorden. Hun mener det er lite kunnskap i norsk miljøforvaltning
-    Det er skremmende at det er lett å tenke at vi har et enormt havareal og kan kjøre på, men det går ikke. Vi står overfor mange utfordringer på samme tid, uttalte Gylver. 

Ulike hensyn må veies mot hverandre

Bilde

Høyres Nikolai Astrup hadde et annet syn på dette:
-Gruvedrift innebærer mange dilemma. Det er ikke til å komme utenom at verden trenger mineralene som kan utvinnes fra gruver, og dette kan en del av løsningen på det grønne skiftet. Jeg er også uenig i det som sies om miljødirektoratets kompetanse: det ble gjort grundige undersøkelser. 
Astrup påpekte at det knyttes store problemer til landdeponier. 
-Det er ikke vits i å legge skjul på at det er masse dilemmaer her og ulike hensyn må veies mot hverandre.

Må stille strengere krav

SVs Haltbrekken var ikke enig i Astrups analyse.
-Det som utvinnes fra fjellet over Førdefjorden er ikke viktige mineraler. I 2015 avga miljødirektoratet en uttalelse, da frarådet de å dumpe masser i fjorden på grunn av skadene det ville medføre. Noen år senere ble det sendt en ny forespørsel og de ga de en ny rådgivning, uvisst hvorfor.  Det må stilles strengere krav til gruveselskaper om at de må finne andre bruksområder for restavfallet heller enn å dumpe det i havet. 
Venstre er også imot dumpingen i Førdefjorden.
-Men vi har ikke fått gjennomslag i regjering, sa Ola Elvestuen. 

Bilde

-Hvis man kun sammenligner landdeponi med havdeponi så er begge løsninger dårlige. Vi må finne andre løsninger. Utvinningen er ikke viktig nok til å godta miljøødeleggelsen den medfører. 
Astrup innvendte at vi ikke kommer utenom at noe jomfruelig materiale trengs:
-Skal gruvedrift overlates til land som Kongo, eler skal Norge ta sin del av ansvaret for å produsere og utvinne materialer som verden trenger? Regjeringen bygger sin politikk på forrige regjerings offensive politikk. 49% av havområdene er omfattet av vernetiltak. Dette er en jobb vi ikke kan gjøre alene, havet kjenner ikke grenser. Problemer med illegalt fiske er enormt. Skal vi klare å høste fra havet må vi forvalte det mye mer bærekraftig enn vi gjør i dag. Det hjelper ikke å verne Norges hav hvis resten av verdenshavet behandles som et søppelspann. 
Haltbrekken trakk fram et eksempel fra et verneområde for hummer utenfor Arendal. Her har forbudet mot å fiske hummer økt bestanden, også utenfor området. 

-Oppdrettsnæringen må utvikles, ikke avvikles

Bilde

Gylver var opptatt av problemstillingen rundt fiskeoppdrett.
-Vi ønsker ikke å avvikle oppdrettsnæringen, men å utvikle den. All fisk må inn i lukka anlegg. Åpne nærer bidrar til enormt mye forurensning. Hver tredje fisk døde av lakseslus i Lærøys anlegg. Dette er ille både med tanke på dyrevern, miljøvern og ressurssløsing. Vi trenger en naturavgift som er så høy at det ikke lønner seg å investere i nye anlegg før det er bærekraftig. Slik situasjonen er nå mangler det intensiver for næringen. 
Astrup var enig i at mer bærekraftig utvikling er nødvendig:
-Hvis vi skal høste potensialet må næringen bli mer bærekraftig. Det vil stilles større krav fra alle kanter. Det forutsetter at næringen er seg sitt ansvar bevisst og at politikerne må stille dem til ansvar. 
- Det er en politisk kamp om hvordan vi får dette til, sa Elvestuen. Trafikklyssystemet som finnes for oppdrettsnæringen er ikke nok: slik det er nå stopper vi kun veksten i røde områder, men det holder ikke. 
Lobbyvirksomhet er et stort problem, tilføyde Haltbrekken. 
-Sjømat Norge er sterke lobbyister og det bidrar til å bremse utviklingen. 
- Det er et dilemma at dersom du skal ha lukkede anlegg så må de være på land. Dette innebærer massive inngrep i strandsonen. Det bygges nå et lukket anlegg i Nordland hvor de praktisk talt har sprengt bort en øy. Det neste er offshoreanlegg og lukkede anlegg. 

Bred enighet om Havvind

Panelet var jevnt over positive til vindkraft.
-Feil plasserte havvindparker er et problem, sa Elvestuen. Noen områder må vernes, men det er mulig å ha havvind med en positiv utvikling for liv i havet.
Astrup var enig i dette:
-Havvind kan bygges på en måte som er positiv for naturen. Dette kan bli større enn vannkraften.
Haltbrekken understreket viktigheten av å være ærlige om at det ikke finnes noen energiproduksjon uten noen negativ effekt på miljø: 
-Man må ha en miks av typer energiproduksjon, for å unngå å belaste for sterkt på ett område. 
Gylver sa seg enig: 
-Vi trenger en massiv havvind-satsning, men vi må kartlegge konsekvenser for naturen først. Mange kampanjer mot havvind har vært lite faktabaserte. Enorme ressurser som investeres i olje og gass gjør at mindre ressurser investeres i havvindutvikling. 

På neste møte i Bærekraftserien 28. september går vi dypere inn på denne problemstillingen.

Bilde

Kan vi utfase oljen?

Mot slutten av møtet tok Torp opp oljeutvinningstematikken: Hvor raskt kan vi utfase oljen?
-Vi bør stanse leting etter olje og gass umiddelbart, uttalte Haltbrekken.
Det viktigste er å stanse letingen etter ny olje og gass, sa Elvestuen:
-Vi må øke eksporten av gass nå, og samtidig redusere eget forbruk. 
Energikrisen i Europa gjør imidlertid at kull og olje er på full vei inn igjen:
-Putins brutale eksperiment skaper energikrise og gjør at kull og olje er på vei inn igjen. Når kull- og oljefyrte reservekraftverk fyres opp forteller dette hvor avhengige vi er av denne energien. 

Havets potensiale

Panelet fikk så spørsmål om hvilket potensiale som ligger i havet.
-Potensialet er stort forutsatt at vi har en bærekraftig forvaltning. Vi må få til en bærekraftig vekst. Det er en fremtid for norsk olje og gass også på mellomlang sikt. Grunnlaget er bærekraftig forvaltning, og da trenger vi kunnskap, sa Astrup.
- Kunnskap er nøkkelordet, men det er synd at regjeringen gir blaffen i miljøfaglige råd. Man må lytte til kunnskapen. Hvordan vi kan spare og redusere er et perspektiv som ofte glemmes. En evig vekst er ikke mulig, vi er generasjon sløsing, sa Gylver. 
- Det har blitt åpnet opp for havbunnsmineraler for fort, vi bør gå inn i dette med skepsis. Bærekraftig fiskeri er det mest lønnsomme vi kan gjøre i årene fremover. Havbruksnæringen må inn i anlegg så vi får bukt med forurensning, sa Elvestuen.
-Havvind bør vi satse på, på en forsvarlig måte. Men oljeskattepakken har gjort det lønnsomt å utvikle nye oljefelt, så denne burde skrotes. Sjøen må brukes som riksvei 1, vi må sende varer via sjø for nullutslippstransport, sa Haltbrekken.
Løfterikt

Viktig å omsette vilje til konkrete handlinger

Havforsker Peter Haugan fikk oppsummere møtet til slutt. 
-Det er positivt at vi har en sivilisert diskusjon om dette. Men det er også viktig å omsette vilje til konkrete handlinger – noen må passe på at man gjennomfører, sa han.  
-Verdenshavene har mange økosystemer som tar opp CO2.  Vi vet at opptaket i havet vil svekkes, men vi må ikke risikere at det svekkes dramatisk. Vi som forskere må være flinkere til å respondere på de spørsmålene som politikerne stiller. Vi må svare på hva konsekvensene blir hvis de gjør a eller b. Vi skal være uavhengige. Det jeg har hørt i dag vitner om et engasjement som er løfterikt. Men vi mangler til dels grunnlaget for å handle. Faren er at vi er for seint ute med miljøundersøkelser som sier hvor vi kan bygge ut på havet uten å få store miljøkonsekvenser. Vi har lite kunnskap om dyphavene. Det er viktig å jobbe internasjonalt: havet henger sammen. 

*

Av Gro Havelin