Bærekraftig hav

Havet, mennesket og historien

Drammensveien 78 / strømmes på YouTube
BÆREKRAFTIG HAV

Over 70 prosent av jordens overflate er hav. Tidligere snakket man om verdenshavene – nå snakker vi om ett sammenhengende verdenshav. Store deler av dette økosystemet er fremdeles lite utforsket, og spesielt kunnskapen om dyphavets natur og rolle er lite kjent.



Norge har seks ganger mer hav enn land.

I forelesningsserien søker Akademiet svar på hvordan vi kan utnytte havets ressurser til fellesskapets beste på lang sikt. Serien belyser forskning, forvaltning og foredling av hav og viser fram vitenskapens bidrag til bærekraftig hav.

UN: Ocean decade 2021-2030. The science we need for the ocean we want

Akademiets forelesningserie Bærekraftig hav er støttet av Bergensen stiftelsen.

Nyhetssak

 - Den blå skogen er viktigere enn vi tror

- Havet er i krise 

- Havets historie er global 

MØTESERIEN OM BÆREKRAFTIG HAV

9. mars: Hvordan kan Havpanelet være redningen til verdenshavet?

20. april: Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?

16. juni: Havet, mennesket og historien

18. august: Vern og verdiskapning til havs (Arendalsuka)

28. september: Havvind – uten hensyn til det maritime miljø eller bra for hav og klima?

16. november: Å leve av og ved havet

Vårens siste akademimøte er også tredje møte i serien om Bærekraftig hav. Denne gangen får vi historikernes blikk på havet: Hvordan har havet påvirket menneskenes forståelse av verden og sin egen plass i den?    

Se direkte: 

 

Praktisk informasjon

Strømmes direkte på Akademiets YouTube-kanal og på denne siden.

Dersom du ønsker å delta på møtet i Akademiet, ta kontakt på e-post gro.havelin@dnva.no

Havet utgjør vel 70% av jordas overflate og har dybder større enn Mount Everest snudd på hodet. Hvordan kom styringen av havet til? 

Hva og hvem kontrollerer havet?

Havets historie er også en historie om ressurser: Hvem og hva kontrollerer disse? Hvordan har det vært mulig opp igjennom historien å praktisere eiendomsrett og fordele ansvar for havet? Kan vi snakke om et historisk «havnåm» slik vi snakker om et «landnåm»? Kan havet nasjonaliseres?

Matkammer og transportåre

Den norske kysten strekker seg over 100,000 kilometer og er verdens nest lengste. Denne lange, fiskerike kysten har spilt en viktig rolle både som matkammer og som handelsvare, og havet som transportåre har vært med på å knytte mennesker og samfunn tettere sammen. På hvilke måter har havet vært med på å forme samfunnet og menneskenes liv? Og hvordan har havet påvirket menneskenes forståelse av verden og sin egen plass i den?  

Historikere Camilla Brautaset og Håkon With Andersen møter Ole Torp til samtale om havet, mennesket og historien. Dette blir tredje møte i Akademiets bærekraftserie.  

Om innlederne

Camilla Brautaset er dekan ved Det humanistiske fakultet og professor i moderne økonomisk historie ved UiB. Hennes forskning er preget av en tverrfaglig bakgrunn innen samfunnsøkonomi, politisk filosofi og historie. Hun er særlig opptatt av utenrikshandel, globaliseringsprosesser og transnasjonal historie, og har det siste tiåret også fordypet seg i mikrohistorie og migrasjonshistorie.   

Håkon With Andersen er professor emeritus i moderne historie ved NTNU. Han har arbeidet med moderne teknologi- og vitenskapshistorie med ulike innfallsvinkler: kulturelt, sosialt, politisk og økonomisk. 

Bilde
Montasje Camilla Brautaset og Håkon With Andersen
Camilla Brautaset (foto: Atle Kold Hansen) og Håkon With Andersen (foto: NTNU)
Bilde
Bergesenstiftelsen logo
Forelesningsserien er støttet av Bergesenstiftelsen.