- Havet er i krise
Over 70 prosent av jordens overflate er hav. Store deler av dette økosystemet er fremdeles lite utforsket, og spesielt kunnskapen om dyphavets natur og rolle er lite kjent. Norge har seks ganger mer hav enn land. Serien belyser forskning, forvaltning og foredling av hav og viser fram vitenskapens bidrag til bærekraftig hav.
Kommende møter
9. mars: Hvordan kan Havpanelet være redningen til verdenshavet?
20. april: Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?
16. juni: Havet, mennesket og historien
Høstens møtedatoer
18. august, 28. september og 16. november.
Hvem som sitter i lenestolene med Ole Torp til høsten, er under planlegging.
Gjennom møtene i serien inviterer Akademiet til en arena for alle som er interesserte, om det er politikere, vanlige folk, egne medlemmer eller de som jobber langs kysten eller med havrelatert næring og aktivitet. Møtene er åpne for inviterte og strømmes på denne siden og Akademiets YouTube-kanal.
UN: Ocean decade 2021-2030. The science we need for the ocean we want.
Bærekraftig hav er støttet av Bergesenstiftelsen.
Arrangementskomiteen for serien er Akademiets generalsekretær, Gunn Elisabeth Birkelund, preses Lise Øvreås og Peter M. Haugen, Havforskningsinstituttet.
FN har erklært at bærekraftig hav skal være i hovedfokus det kommende tiåret. Gjennom møteserien Bærekraftig hav fokuserer Akademiet på havet.
– Havet er i krise, sier preses Lise Øvreås.
Se opptak:
– Det gjelder både tap av biologisk mangfold, klimaendringer og havforsuring. Vi trenger et rent, sunt, produktivt og forutsigbart hav. I Akademiet ser vi på møteserien om havet som en viktig arena for dialog, forskning og formidling. Vårt hovedfokus vil være å utvikle kunnskap basert på konkrete og innovative løsninger for å nå FNs bærekraftsmål, sier Øvreås.
Under første møte 9. mars treffes fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, Erna Solberg og Peter M. Haugan til samtale om Havpanelet, ledet av journalisten Ole Torp.
– Vi vil belyse hva vi vet om havet. Det finnes mye vitenskap som er lite kjent. Vi ønsker å bidra til kunnskap om tilstanden til havet, og hva som kan og bør gjøres for å opprettholde et friskt og bærekraftig hav, sier Gunn Elisabeth Birkelund, generalsekretær i Akademiet.
Dypdykker i bærekraftig hav
Lise Øvreås har hav som fagfelt og mener tematikken er et godt startsted for tverrfaglig diskusjon.
– Havet kan være et svært egnet felt for å koble flere fagdisipliner. Havforskning er tett knyttet til samspillet mellom klima, miljø og biologisk mangfold. Andre tema som er sentrale her er helhetlig havforvaltning, global havøkonomi, og sunn og trygg sjømat til alle. Hvis vi beveger oss mot et grønt skifte, må vi også vurdere fornybar energi fra havet og miljøvennlig maritim transport.
Noen av de store spørsmålene er hvordan vi bør omstille oss for å nå FNs bærekraftsmål og hvem som skal eie havet og havets ressurser. Samtidig må vi sørge for bedre fordeling av ressurser globalt, sier Øvreås.
Erfaringene fra fjorårets serie om demokratiets forutsetninger, utfordringer og konsekvenser har gitt mersmak.
– FN har lansert havets ti-år, så dette temaet er toppaktuelt, særlig for oss som bor i et land med en lang kystlinje. Ved å konsentrere oss om ett tema kan vi lage flere møter og belyse saken fra ulike vinkler, ulike fag, og ulike kontekster, både i tid og rom. I tillegg til økt bredde, kan vi også gå mer i dybden, sier Birkelund.
Havpanelet først ut
Tidligere snakket man om verdenshavene – nå snakker forskerne om ett, sammenhengende hav. I 2018 etablerte daværende statsminister Erna Solberg Havpanelet med mål om en bærekraftig havøkonomi globalt. 16 stater er i dag med i Havpanelet og statene forplikter seg til en bærekraftig forvaltning av sine nasjonale havområder. Dette ser vi nærmere på i første møte.
Solberg-regjeringen lanserte høsten 2021 panelets hovedkonklusjoner og en guide til hvordan man kan drive bærekraftig havplanlegging. Etter regjeringsskiftet samme høst overtok statsminister Jonas Gahr Støre rollen som leder av Havpanelet etter Solberg.
