Se opptak: Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?

– Den blå skogen er viktigere enn vi tror

BÆREKRAFTIG HAV

Over 70 prosent av jordens overflate er hav. Tidligere snakket man om verdenshavene – nå snakker vi om ett sammenhengende verdenshav. Store deler av dette økosystemet er fremdeles lite utforsket, og spesielt kunnskapen om dyphavets natur og rolle er lite kjent. Norge har seks ganger mer hav enn land. Denne serien belyser forskning, forvaltning og foredling av hav og viser fram vitenskapens bidrag til bærekraftig hav.

UN: Ocean decade 2021-2030. The science we need for the ocean we want

Akademiets forelesningserie Bærekraftig hav er støttet av Bergesenstiftelsen.

Vårens møter
9. mars: Hvordan kan Havpanelet være redningen til verdenshavet?
20. april: Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?
16. juni: Havet, mennesket og historien

Høstens møtedatoer

18. august, 28. september og 16. november.

Blå skog er et viktig fundament for livet langs kysten, og den kan også være en del av løsningen på klimakrisen. Samtidig trues den av menneskelig aktivitet.

Se opptak:

Se på Youtube

Bilde
Sol gjennom tareskog
Sola skinner gjennom "trekronene" i tett tareskog ved Vikna. Foto: Jonas Thormar, Havforskningsinstituttet

Sjøgress, tang, tare, tidevannsenger og tidevannssumper utgjør det som kalles den blå skogen. 
20. april samler Akademiet eksperter fra inn- og utland for å snakke om nettopp dette i møtet Havets vegetasjon – Hva skjer med den blå skogen?  

Møtet er en del av serien Bærekraftig hav, som er en hovedsatsning for Akademiet i 2022. Serien består av seks møter hvor havtematikken belyses fra ulike synsvinkler. Møtene ledes av journalist Ole Torp, og vil bli strømmet direkte fra Akademiets Kavlisal. Filmen vil også kunne ses på Akademiets Youtube-kanal. 

 

Bilde
Bilde av dykker i tareskog
Havforsker Kjell Magnus Norderhaug dykker i tareskog. Foto: Jonas Thormar, Havforskningsinstituttet

Et viktig fundament for livet langs kysten

– Tareskogene er et viktig fundament for livet langs kysten og menneskene som bor der, sier Kjell Magnus Norderhaug, forsker ved Havforskningsinstituttet og en av Norges fremste eksperter på økosystemer langs kysten. 
– I løpet av det siste tiåret har mennesker både i Norge og ellers i verden blitt mer klar over betydningen av blå skog, og den har fått høyere prioritet blant dem som styrer oss, sier Norderhaug.  

Elefanten i det blå karbonrommet

– Kan blå skog være en del av løsningen på klimakrisen?
– Hva som kan løse klimakrisen er et stort spørsmål, men blå skog bør være en del av løsningen, både gjennom dyrking og gjennom å restaurere og ta vare på skogene vi har. Sannsynligvis spiller blå skog en viktig klimarolle, men den er ennå lite forstått. Blå skog har blitt kalt «elefanten i det blå karbonrommet».

Trues av menneskelig aktivitet

Bilde
Bilde av beitende kråkeboller
Kråkeboller beiter ned tareskog i Hammerfest. Foto: Stein Fredriksen, Havforskningsinstituttet

Menneskelig aktivitet er en trussel mot den blå skogen. På hvilken måte påvirker mennesker kystøkosystemene?

– Det er stor menneskelig aktivitet i kystsonen. De siste hundre årene har nok fiske vært den største påvirkningen, overfiske av rovfisk som kysttorsk og steinbit førte til kråkebolleoppblomstring og nedbeiting av enorme områder tareskog allerede på 1970-tallet. Nå ser vi at global oppvarming gjør seg mer og mer gjeldende. I tillegg samvirker påvirkning som forringer vannkvaliteten i kystvannet. 

– Hva kan være konsekvensene av ødeleggelse av tareskogen?

– Hvis vi ikke tar vare på tareskogene vil det gå ut over biomangfoldet. Oppvekstområder for fisk, produksjonen av mat for fisk, sjøfugl og sel vil bli skadelidende. Det vil også gå ut over mennesker som lever av ressursene kysten tilbyr, sier Norderhaug. 

*

Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?

Møtet strømmes direkte fra Kavlisalen 20. april kl 18:00.  Dersom du ønsker å være til stede som publikum, ta kontakt på epost gro.havelin@dnva.no