Bilde
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023 - 2032)
Akademiets innspill til langtidsplanen - betydningen av et fritt akademia
Langtidsplan for forskning og høyere utdannelse
Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er et av de viktigste strategiske virkemidlene i kunnskapspolitikken.
Langtidsplanen har siden den ble introdusert i 2014 bidratt til forutsigbarhet, langsiktighet og god kobling mellom regjeringens samlede prioriteringer og satsinger på forskning og høyere utdanning.
Dagens langtidsplan ble lagt fram i 2018, og gjelder for perioden 2019-2028. Målene for planen er å:
- styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne
- møte store samfunnsutfordringer
- utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet
Det Norske Videnskaps-Akademi har gitt sitt høringsinnspill til den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen, når den blir vedtatt, skal gjelde for årene 2023 til 2032, og setter de store rammene og målene for akademia de neste årene. Høringsinnspillet ble overlevert 10. september 2021.
Langtidsplanen presenterer Regjeringens overordnede planer for universitets- og høgskolesektoren de neste årene. Planen revideres hvert fjerde år, og ny plan skal presenteres i oktober 2022. Høringsfristen var 10. september. Den gjeldende langtidsplanen (les mer om den gjeldende langtidsplanen her) gjelder for 2019 til 2028, og vil bli revidert med den nye langtidsplanen.
Akademiet trekker frem tre punkter
Høringsinnspillet er delt inn i tre tematiske punkter; forskningens kvalitet, akademisk frihet og forskningens relevans. I de senere år har akademias frie stilling blitt angrepet på flere måter - også i vesten.
Derfor kan vi ikke ta den frie forskningen for gitt. Ved ulike tiltak kan vi beskytte norsk universitets- og høgskolesektors uavhengighet. For å gjøre dette bør regjeringen blant annet i større grad gi midler til grunnforskning og fri forskning. Pandemien har vist oss at forskning på områder man kan se på som lite relevante, også er viktig. Grunnforskningen sikrer legitimitet og integritet, og sikrer på denne måten også tilliten til forskning.
Dette henger sammen med mer ønske om målstyring i akademia, som kan svekke akademias grunnleggende frie stilling. Til slutt, trekker høringsinnspillet frem at fordeling basert på samfunnsoppdrag kan være positivt. Dette må riktignok ikke svekke de frie midlene til forskning, og da særlig midler gjennom FRIPRO. Her er det også viktig at man tenker sektorovergripende fra statens side.
I høringsuttalelsen er også preses' tale for årsmøtet 2021 lagt ved. Talen kan du lese her. Den ble også gitt ut som kronikk i Aftenposten.
Les høringsinnspillet:
Hele høringsinnspillet kan du lese her:
Les andre høringsuttalelser her:
