Høringsuttalelser
Akademiets innspill til publiseringsindikatoren 2024
Akademiet har kommet med innspill til utredning om publiseringsindikatoren i februar 2024.
- Akademiets innspill til stortingsmelding om forskningssystemet 2023
Forskningsrådets nasjonale rolle som konkurransearena må beholdes, dette er ikke tiden for å diskutere om Forskningsrådet skal deles opp i mindre enheter, skriver presidiet i sitt innspill til departementet. FRIPRO og senterordningene må bevares og helst styrkes. Vi vil særlig fremheve betydningen av Sentre for fremragende forskning. Gjentatte evalueringer har bekreftet hvor viktige og suksessrike disse sentrene har vært, og det er derfor sentralt å styrke dette virkemiddelet fremover. Sikre tilstrekkelig frihet for forskere til å forfølge sine interesser innenfor den tematiske orienterte forskningen (nasjonalt og mot EU). Det betyr at utlysninger bør være så brede som mulig for å kunne treffe flest mulige fagfelt og problemstillinger.
Hele innspillet kan lese ved å følge denne lenken. Akademiets høringsuttalelse om Akademisk ytringsfrihet (NOU 2022:)
God ytringskultur i akademia må bygges nedenfra, hver dag, og det er behov for å tydeliggjøre både de vitenskapelig ansattes akademiske ytringsfrihet og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne. Denne uttalelsen er støttet av alle medlemmene av Akademibevegelsen i Norge.
Hele uttalelsen finner du her (PDF).
Akademiets høringsuttalelse til Langtidsplan for forskning og høyere utdannelse (2023 - 2032)
Ved innspill til langtidsplanen har Det Norske Videnskaps-Akademi spilt inn følgende tematiske punkter:
- Forskningens kvalitet
- Akademisk frihet
- Forskningens relevans
Sammenfattet peker høringsuttalelsen på hvordan forskning og akademias frihet ikke kan tas for gitt, heller ikke i Norge. Forskningen er et felles gode. Derfor er det viktig at vi hegner om akademias frie stilling ved tiltakene rettet mot sektoren.
Les hele innspillet vårt her (PDF) (med ett vedlegg: preses' tale for årsmøtet 2021)
Rapport om særfinansiering av utsatte humaniorafag
Vi sammenfatter våre kommentarer i tre punkter:
- Samfunnsbehov
- Definisjon
- Finansieringskategori
Muliggjørende kulturer og Vitenråd
Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi
Høringsutalelse til NOU 2016:3 - Akademiet for yngre forskere (AYF) og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA)
I innspill til revisjon av Langtidsplanen foreslår Det Norske Videnskaps-Akademi blant annet to nye områder.
Muliggjørende kulturer er et perspektiv som bør reflekteres sterkere. Det er viktig å integrere humaniora og samfunnsfagene bedre i planen, mener DNVA. Det er viktig å utvikle kunnskap om mennesket som kulturvesen, om sosiale normer og verdier, om hvordan kultur og historie preger våre valg, hvordan språk er bærer av både sannhet og fordommer, og hvordan et flerspråklig samfunn påvirker mennesker og kultur.
De komplekse problemstillingene samfunnet står overfor krever både bred vitenskapelig tilnærming og høyt kvalifiserte anbefalinger til politikerne. Vi mangler i dag gode mekanismer for å gi kvalifiserte vitenråd til regjeringen. DNVA foreslår derfor at det opprettes et Vitenråd på Statsministerens kontor.
Oslo, 15.sept 2017
Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi
Høringsutalelse til NOU 2016:3 - Akademiet for yngre forskere (AYF) og Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA)
Oslo, 5.april 2016
Finansiering av UoH sektoren
Høring av rapport - Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler
Oslo, 9. februar 2015
Lange linjer - kunnskap gir muligheter (Forskningsmeldingen)
Akademiets innspill i forbindelse med Stortingsmelding 18 (2012-2013)
Oslo, 24. april 2013
Klima for forskning
Akademiets innspill i forbindelse med forskningsmelding nr 30 (2008-2009)
Oslo, 26. mai 2009
