På tide å tenke nytt om GMO

På et møte i Akademiet tirsdag 24. januar ble det diskutert om det er på tide å endre loven om genmodifiserte organismer (GMO). Ett spørsmålene som ble diskutert var: Hvordan skal vi vurdere risikoen ved å ikke ta i bruk ny teknologi for å løse framtidens samfunnsutfordringer? 

Møtet var en del av Akademiets satsning på vitenskapsrådgivning.

fra møtet med oppsummering, PPT-presentasjoner og opptak fra møtet er nå klar. I løpet av formiddagen ble det beskrevet hvordan genredigering nå erstatter gamle metoder for genmodifisering. Som en konsekvens av dette er GMO-lovgivningen i endring globalt, og de fleste land utenfor EU/EØS implementerer nytt lovverk hvor genredigerte organismer ikke omfattes av GMO-lovgivningen fra 1980- og 90-tallet. Dette får store konsekvenser for innovasjon, produksjon og handel. 

Mange er opptatt av hvordan internasjonale konflikter, økende folketall og ikke minst klimaendringer øker behovet for nye og bedre planteslag. Spørsmålet er om, og i så fall hvordan, genredigering kan bli en vesentlig del av løsningen, og hvilket regelverk som vil bli gjeldende i EU/EØS for framtiden. Vil det ha konsekvenser for handels- og konkurransekraft at GMO-definisjonen i EU/EØS inkluderer mer enn andre steder i verden?  

Kan bidra til en bærekraftig utvikling 

Bilde

– De nye genredigeringsteknikkene kan bidra til en bærekraftig utvikling av matproduksjon i en verden i endring. Til sommeren vet vi hvordan EU ser for seg å regulere genredigeringsproduktene. Og til sommeren vet vi også hva Genteknologiutvalget ønsker å anbefale norske myndigheter av regelverksendringer, slik at det kan legges til rette for innovasjon og utvikling av bærekraftige produkter også i Norge, sa adm dir i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal. 

GMO-nettverket, som har vært skeptiske til GMO, er nå i ferd med å åpne mer opp:
– Genteknologi har åpenbart potensial til å bidra positivt, for eksempel ved å utvikle friskere og mer robuste planter og dyr. Men dersom de teknologiske nyvinningene skal tjene samfunnet som helhet og bidra til en ønsket utvikling, så må de reguleres! Bare gjennom å regulere, har vi mulighet til å velge bort de produktene vi ikke ønsker, og si ja til dem vi vil ha, sa Aina Bartmann, leder av GMO-nettverket. 

Tiden er kommet for å tenke nytt

Bilde

Leder av Bioteknologirådet Ole Fridtjof Norheim mener at tiden er kommet for å tenke nytt om genteknologiloven fra 1993. Loven er uendret, til tross for at teknologien har gått fra å sprøyte inn fremmed DNA i celler uten å vite hvor det endte opp, til å kunne gjøre presise endringer i én enkelt base. 
– Vi trenger en oppdatert regulering som reflekterer både hva som er mulig, og hvilken risiko bruk av den nye teknologien medfører, sier han.