Er tiden kommet for å tenke nytt om GMO?

EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk, uttalte EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier, i 2020. EASAC ba om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevdet at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker. Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte et frokostmøte på temaet i oktober 2020. I påvente av genteknologiutvalgets NOU om genteknologiloven sommeren 2023, fulgte Akademiet 24. januar opp med et halvdags-seminar med faglig oppdatering og fremtidsperspektiver i samarbeid med Bioteknologirådet.

I 2018 bestemte EU-domstolen at reglene for genmodifisering også skulle gjelde for alle organismer som er blitt genmodifisert ved hjelp av nye metoder. Dette gjør det vanskeligere å utvikle planter som gir bedre avlinger, noe som er nødvendig for å få et mer produktivt, klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. EASAC påpekte i sin kommentar at de nye genmodifiseringsteknikkene har et stort potensial både for å løse problemer rundt mat- og ernæringssikkerhet, for å rette ut sosial ulikhet, og også for å bidra til å motvirke klimaendringer. Det norske Bioteknologirådet arbeidet med en uttalelse om genteknologiloven parallelt med saken i EU-domstolen, og overleverte en rapport til daværende klima- og miljøminister Elvestuen i desember 2018. Rådet anbefalte oppmykning av GMO-regelverket for noen GMOer, i praksis genredigerte organismer med mindre genetiske endringer.

Det Norske Videnskaps-Akademi fulgte opp og inviterte til seminar om dette temaet, som ikke ble mindre aktuelt med tildelingen av Kavliprisen og Nobelprisen i kjemi til Jennifer Doudna og Emanuelle Charpentier som oppdaget genredigering i bakterier og utviklet dette til en generell metode. Tildelingen ble delvis begrunnet ved nytten metoden kan ha i planteforedling. (De fikk forøvrig også Kavliprisen i 2018.)

I april 2021 publiserte EU-kommisjonen en rapport om de Nye GenomTeknikkene (NGT) i lys av EUs gjeldende GMO-regulering og EU-domstolens beslutning. En av rapportens konklusjoner var at EUs regulering er «not fit for purpose» for noen NGT-utviklede organismer. I kommisjonsrapporten beskrives også at handelsproblemer og tapt europeisk konkurransekraft kan bli en konsekvens av at EUs definisjon av GMO omfatter organismer som ikke er GMO i andre land.

Et forslag til ny EU-regulering av planter utviklet med NGT er under utarbeidelse og vil bli lagt frem sommeren 2023, altså omtrent samtidig som genteknologiutvalget sin NOU. Et nytt EU-regelverk må antas å bli EØS-relevant.

Snarvei:

Opptak fra møtet i Akademiet

Del 1 – Rapporter

Akademiets rapport: Er tiden moden til å tenke nytt om GMO?

Les rapporten Er tiden kommet for å tenke nytt om GMO? (pdf) med sammendrag fra innleggene på møtet.

NOU 2023: 18 – Genteknologi i en bærekraftig fremtid

Genteknologiutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen 30. november 2020. Mandatet fra utvalget var bl.a. å redegjøre for utviklingen av genteknologi, og komme med anbefalinger om regulering. Tirsdag 6. juni 2023 la Genteknologiutvalget ved utvalgsleder Anna Wargelius fram utredningen for politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet.

Les rapporten Genteknologi i en bærekraftig fremtid

Internasjonal rapport:

Science Advice - EASAC - The regulation of genome-edited plants in the European Union

EASAC commentary: The regulation of genome-edited plants in the European Union

EASAC policy report – Les rapport (pdf – fra mars 2020)

The regulation of genome-edited plants in the European Union
Agriculture continues to face major challenges to deliver food and nutrition security at a time of increasing pressures from social and economic inequity and instability, population growth, climate change and the need to avoid further loss in ecosystem biodiversity. The production of more food, more sustainably, requires the development of crops that can make better use of limited resources and will contribute significantly to attaining multiple Sustainable Development Goals.

Les også ALLEAs rapport Genome editing for Crop Improvement (oktober 2020)

Del 2 – Norsk ekspertgruppe

Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning satte ned en norsk ekspertgruppe for å se nærmere på temaet GMO.

Ekspertgruppe:

•   Inger Sandlie, professor i molekylærbiologi ved Universitet i Oslo
•   Reidunn B. Aalen, professor i plantegenetikk ved Universitetet i Oslo
•   Inger B. Ørstavik, Professor, Institutt for privatrett, UiO
•   Ole Frithjof Norheim, professor UiB og leder av Bioteknologirådet
•   Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet

Del 3 – Møte i Akademiet

Inger Sandlie på talerstolen — Inger Sandlie var faglig ansvarlig og ordstyrer på GMO-møtet.

Det var full sal da Det Norske Videnskaps-Akademis utvalg for vitenskapsrådgivning inviterte til oppfølgingsmøte om GMO – genmodifiserte organismer – tirsdag 24 januar 2023.

Møtet ble ledet av professor Inger Sandlie, som også var faglig ansvarlig for programmet.
Debatten ble ledet av Bioteknologirådets direktør Petter Frost.

Program

Ingunn M Godal — Adm. dir. i Mattilsynet Ingunn Midttun Godal på Akademiets talerstol.

0900: Velkommen, preses i Akademiet Lise Øvreås
09:05: Litt om DNVA og huset, Akademiets leder for kommunikasjon og samfunnskontakt Marina Tofting

09:10: Inger Sandlie, professor i molekylærbiologi ved Universitet i Oslo, og Sigrid Bratlie, molekylærbiolog og prosjektleder for genteknologi i NCE Heidner Biocluster (klynge for bærekraftig landbruksinnovasjon).

GMO – Hva er situasjonen nå?

09:25: Ole Kristian Fauchald, Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo
og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt

09:45: Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet og styremedlem i European Food Safety Agency (EFSA)

10:05: Aina Bartmann, daglig leder GMO-nettverket

10:25: Espen Gamlund, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen

10:45: Pause

Framtidsperspektiver