Utvalget for vitenskapsrådgivning arrangerte tirsdag 30. januar 2024 sitt tredje møte om GMO; denne gangen med fokus på risiko-aspektet.

Den norske genteknologiloven er hovedsakelig en implementering av EU-direktiver, og disse setter ganske snevre grenser for handlefriheten i Norge. Reguleringen stammer fra en tid da genmodifiserte organismer (GMO) var «genspleiset», dvs at organismene hadde fått satt inn gener fra andre arter. Majoriteten av verdens produksjon av f.eks. soya og bomull stammer i dag fra slike «klassiske» GMOer. Europa har en restriktiv GMO-regulering, der søknad om utsetting og omsetning krever omfattende dokumentasjon for å vise fravær av helse- og miljørisiko. Det er kun risiko som er relevant i forbindelse med godkjenning, ingen nytte-risiko-avveininger gjøres. Via genteknologiloven har Norge ekstrakrav til GMOer som gjør at vi kan nedlegge forbud mot GMOer som er risikovurdert og godkjent i EU. Norge har i praksis de strengeste GMO-reglene i verden.

Hvordan skal vi regulere GMO?

Med introduksjon av CRISPR genredigeringsteknologi i plante- og dyreforedling, er spørsmålet hvordan utsetting og omsetning av disse nye organismene skal reguleres. I Europa defineres alle som GMO, og må risikovurderes som det. Men hvordan risikovurdere en organisme som inneholder mutasjoner som kunne oppstått naturlig? Og hva har vi lært om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av klassiske GMOer, 30 år etter genteknologiloven og omfattende global dyrking? 

Bioteknologirådet påpekte i 2018 et behov for å revidere GMO-reguleringen i Europa for å kunne differensiere mellom ulike typer GMOer.

Genteknologiutvalget leverte nylig NOU 2023:18 «Genteknologi i en bærekraftig fremtid», med høringsfrist  utimo februar 2024. 

Videnskaps-Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning, Bioteknologirådet og Tekna Biotek inviterte til åpent møte i Akademiet på Drammensveien tirsdag 30. januar 2024.

 

 

Snarvei:

Opptak fra møtet i Akademiet
 

 

Bilde

 

 

 

Del 1 – Rapporter

Akademiets rapport: Hva vet vi om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av GMO?

Les rapporten Hva vet vi om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av GMO? (pdf) med sammendrag fra innleggene på møtet.

 

NOU 2023: 18 – Genteknologi i en bærekraftig fremtid

Genteknologiutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen 30. november 2020. Mandatet fra utvalget var bl.a. å redegjøre for utviklingen av genteknologi, og komme med anbefalinger om regulering. Tirsdag 6. juni 2023 la Genteknologiutvalget ved utvalgsleder Anna Wargelius fram utredningen for politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet.

Les rapporten Genteknologi i en bærekraftig fremtid

 

Internasjonal rapport:

 

 

EASAC commentary: The regulation of genome-edited plants in the European Union

EASAC policy report  – Les rapport (pdf – fra mars 2020)

The regulation of genome-edited plants in the European Union
Agriculture continues to face major challenges to deliver food and nutrition security at a time of increasing pressures from social and economic inequity and instability, population growth, climate change and the need to avoid further loss in ecosystem biodiversity. The production of more food, more sustainably, requires the development of crops that can make better use of limited resources and will contribute significantly to attaining multiple Sustainable Development Goals.

Les også ALLEAs rapport Genome editing for Crop Improvement (oktober 2020)

 

 

 

Del 2 – Norsk ekspertgruppe

Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning satte for tredje gang ned en norsk ekspertgruppe for å se nærmere på temaet GMO; og denne gangen med fokus på risiko.
 

Ekspertgruppe:

•    Inger Sandlie, professor i molekylærbiologi ved Universitet i Oslo
•    Reidunn B. Aalen, professor i plantegenetikk ved Universitetet i Oslo
•    Inger B. Ørstavik, Professor, Institutt for privatrett, UiO 
•    Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet

 

Det Norske Videnskaps-Akademis ekspertgruppe for GMO, fra venstre:
Inger Sandlie (Foto: UiO), Reidunn B. Aalen (Foto: UiO v/Eva Dobos), Inger B. Ørstavik (Foto: UiO) og Petter Frost (Foto: Bioteknologirådet).

 

Del 3 – Møte i Akademiet 

 

Det var full sal da Det Norske Videnskaps-Akademis utvalg for vitenskapsrådgivning inviterte til oppfølgingsmøte om GMO – genmodifiserte organismer – tirsdag 30 januar 2024.

Møtet ble ledet av professor Inger Sandlie, som også var faglig ansvarlig for programmet.
Oppsummeringen ble ledet av Bioteknologirådets direktør Petter Frost.

 

Program

12:30-13:00   Kaffe, mineralvann, frukt 

13:00-13:05   Intro ved Inger Sandlie og leder i Bioteknologirådet Marianne Aasen

13:05-13:20   Inger Berg Ørstavik, Professor, UiO, orienterer om GMO-reguleringen i EU/EØS. Hun spør: Hvor fritt står Norge?

13:20-13:35   Raino Malnes, professor, UiO. Risiko og usikkerhet, og en nødvendig opprydning i bruken av begrepene

13:35-13:50   Monica Sanden, leder av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin faggruppe for GMO:
Hvordan gjøres risikovurderinger av GMO i Norge og EU?

13:50-14:00   Tage Thorstensen, forsker, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO):  Hva er forskjellen på klassiske transgene GMOer og genredigerte organismer? Bør genredigerte planter reguleres like strengt som GMO?

 

 

14:00-14:25   Jeremy Sweet, en nøkkelperson i EFSAs arbeid med miljørisikovurderinger av GMO:
Hva er vitenskapelig kunnskapsstatus om miljørisiko ved GMO, 30 år etter GTL og omfattende global dyrking, omsetning og bruk?

14:25-14:45 Pause

14:45-15:50   Inger Sandlie, intro om NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid 

14:50-15:00   Aina Bartmann, daglig leder i GMO-nettverket, styreleder i Artsdatabanken og medlem av Genteknologiutvalget. Orienterer om mindretallets syn på NOU 2023: 18

15:00-15:10   Sigrid Bratlie, prosjektleder i NCE Heidner Biocluster og medlem av Genteknologiutvalget. Orienterer om flertallets syn på NOU 2023: 18

Case «Søknad om forsøksutsetting av genredigert steril laks»

15:10-15:20   Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet orienterer om fisken og forsøket 

15:20-15:30   Kjetil Hindar, faglig leder for VKMs prosjektgruppe for GMO, orienterer om risikovurderingen som ble gjort 

15:30-15:40   Kjetill Sigurd Jakobsen, professor, Institutt for biovitenskap, UiO, kommenterer og orienterer om biologisk risiko og fitness ved utsetting av laksen

15:40-16:00   Oppsummering – den vanskelige vurderingen for lovgiver, ved Inger Ørstavik, Raino Malnes og Marianne Aasen. Oppsummeringen ledes av Petter Frost

 

Om innlederne

Inger Berg Ørstavik er professor ved Institutt for privatrett, UiO, 

Raino Malnes er professor i statsvitenskap ved UiO, og han arbeider særlig med filosofiske temaer innenfor studiet av politikk, så vel politisk filosofi som anvendt epistemologi og ontologi. Han var medlem av Bioteknologirådet fra 2014 til 2023. 

Monica Sanden er leder av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin faggruppe for GMO. Hun arbeider til daglig som forskningssjef i Havforskningsinstituttet.

Tage Thorstensen er forsker i plantebioteknologi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), hvor han jobber med genredigering av blant annet jordbær, salat og eple. Han har tidligere jobbet i Bioteknologinemndas sekretariat, hvor han spesielt jobbet med genterapi og regulering av GMO. Thorstensen har doktorgrad i plantemolekylærbiologi fra Institutt for molekylær biovitenskap ved UiO. 

Jeremy Sweet har i mer enn 30 år forsket på GMO, og har vært en nøkkelperson i EFSAs arbeid med miljørisikovurderinger av GMO. Han driver nå eget rådgivningsfirma i Cambridge, UK, og arbeider bl a for EU-kommisjonen.

Aina Bartmann er daglig leder i GMO-nettverket, styreleder i Artsdatabanken og medlem av Genteknologiutvalget. Hun har bakgrunn som geitebonde i Lyngen i Troms, og har vært leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bondens marked. Hun var medlem i Bioteknologinemnda 2000–2008. Hun har også vært styreleder i GenØk – Senter for Biosikkerhet, Norsk Institutt for Naturforskning og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NINA-NIKU).

Sigrid Bratlie er prosjektleder i NCE Heidner Biocluster på feltet genteknologi i matproduksjon, strategisk rådgiver i Kreftforeningen på feltet medisinsk bioteknologi og seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk på feltet syntetisk biologi og biosikkerhet. Hun er medlem av Genteknologiutvalget. Bratlie er utdannet molekylærbiolog ved University of Glasgow og Imperial College London, UK, og har PhD fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.

Anna Wargelius er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, avdeling for reproduksjon og utviklingsbiologi.

Kjetil Hindar er seniorforsker ved Institutt for naturforskning (NINA) og faglig leder for VKMs prosjektgruppe for GMO.

Kjetill Sigurd Jakobsen arbeider med evolusjonær genomforskning og er professor ved Institutt for biovitenskap, UiO.

Petter Frost er direktør i Bioteknologirådet.

Inger Sandlie er professor ved UiO og faglig ansvarlig for møtet på vegne av Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning.

 

Bilde

 

Ordstyrer: Inger Sandlie 
Oppsummering: Ledet av Petter Frost

 

Opptak av møtet:
Se opptak av møtet på Akademiets YouTube-kanal.

 

 

Del 4 – Presentasjoner

Se presentasjonene som pdf-versjon her:

Inger Berg Ørstavik:
GMO-regulering i EU/EØS – hvor fritt står Norge?

Monica Sanden:
Hvordan gjøres helse- og miljørisikovurderinger av GMO i Norge og EU?

Tage Thorstensen:
Hva er forskjellen på klassiske transgene GMOer og genredigerte organismer? 

Jeremy Sweet:
Environmental Impacts of GM crops

Anna Wargelius 
Søknad om forsøksutsetting av genredigert steril laks

Kjetil Hindar 
Miljørisikovurdering av genredigert laks utsatt i merd

Kjetill Sigurd Jakobsen 
Om genetikk og fitness
 

 

Del 5 – Medieomtale