Bilde
Nye og store samfunnsutfordringer setter politikk og forvaltning under press. Utfordringene kjennetegnes ved at de involverer mange deler av offentlig forvaltning og flere departementer. Hvordan kan vi sikre at helhet og langsiktighet blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag? Dette var spørsmål som ble diskutert på møte i regi av utvalget for vitenskapsrådgivning tirsdag 26 november 2024.
Opptak fra møtet i Akademiet
Perspektivmeldingen som ble lagt fram 9. august tok opp hvordan den norske velferdsmodellen kan utvikles. Hovedutfordringen beskrives som ‘kampen om arbeidskraften’ – det blir økende knapphet på fagfolk. Framskrivinger av behovet for sysselsetting i offentlig sektor viser mulig økning på 200 000 personer til 2060 (det meste i helse/sosial), mens samlet sysselsetting kan øke med 75 000. Knapphet på kvalifisert arbeidskraft bringer oss inn i et nytt styringsregime. Politisk oppmerksomhet kan ikke bare rettes mot bevilgninger, bruken av arbeidskraften må prioriteres.
Perspektivene kan alltids diskuteres, men hvordan følger vi dem opp? Knappheten på arbeidskraft har vært beskrevet i flere perspektivmeldinger. Konkurransen mellom sykehus og kommuner om leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har tiltatt. Hvordan skal knappheten takles?
Gitt begrenset tilgang av arbeidskraft må nytt arbeidskraftbehov i offentlig sektor dekkes ved omstilling – overføre arbeidskraft fra øvrig offentlig virksomhet, privat næringsliv og utlandet. Det nye arbeidskraftbehovet kan reduseres ved økt produktivitet; utnyttelse av ny teknologi og bedre organisering. Det er ikke bare arbeidskraft som behøves, men også kompetanse. Kompetanse og kapasitet må utvikles i utdanningssystemet. Ubalansene på arbeidsmarkedet må adresseres på overordnet nivå, på tvers av sektorer og over tid.
Statsbudsjettet ble lagt fram etter Perspektivmeldingen, men framstår ikke som forberedelse av omstilling i offentlig sektor. Budsjettdebatten så langt har vært sedvanlig diskusjon av kortsiktige bevilgninger til gode formål og strid om de begrensede kutt som fore
slås. De store handlingsvalgene vi står foran er ikke med i debatten. Hvordan kan vi koble perspektivene bedre med budsjettprosessen? Hvordan kan vi gi politikerne bedre forutsetninger for mer langsiktig disponering av budsjettmidlene?
Kampen om arbeidskraften er ikke eneste brede samfunnsutfordring som krever ledelse på tvers av budsjettposter. Ferske utredninger har behandlet klimapolitikk, energiutbygging, forsvar og sikkerhet, beredskap, kriminalitet, eldre og helse, fattigdom og inntektsforskjeller, innvandring og integrering og utenforskap blant ungdom. På alle disse områdene er betryggende politisk behandling og folkelig oppslutning nødvendig. Det krever regjering og forvaltning som arbeider på tvers av departementer og fagmiljøer og med strategisk orientering framover i tid. Hvordan kan vi sikre at helhet og langsiktighet blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag?
Les pressemeldingen fra regjeringen om Perspektivmeldingen (09.08.2024)
Last ned Perspektivmeldingen (Stortingsmelding 31 (2023-2024)
Følgende fagpersoner presenterte innlegg:
Direktør Hilde Singsaas, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:
Erfaring med budsjettprosess og langsiktige satsinger
Tidligere departementsråd Trond Fevolden, Kunnskapsdepartementet:
Kobling mellom utfordringer og oppfølging
Følgende politikere presenterte innlegg og debatterte:
Ola Borten Moe (Sp)
Jan Tore Sanner (H)
Faglig ansvarlig for møtet på vegne av utvalget for vitenskapsrådgivning:
Jørn Rattsø
Se opptak av møtet på Akademiets YouTube-kanal.
Se presentasjonene som pdf-versjon her:
Ekspedisjonssjef Amund Holmsen, Finansdepartementet:
Perspektivmeldingens utfordringsbilde
Direktør Hilde Singsaas, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:
Erfaring med budsjettprosess og langsiktige satsinger
Tidligere departementsråd Trond Fevolden, Kunnskapsdepartementet: