Hva vet vi om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av GMO?

Den norske genteknologiloven er hovedsakelig en implementering av EU-direktiver, og disse setter ganske snevre grenser for handlefriheten i Norge. Reguleringen stammer fra en tid da genmodifiserte organismer (GMO) var «genspleiset», dvs at organismene hadde fått satt inn gener fra andre arter. Majoriteten av verdens produksjon av f.eks. soya og bomull stammer i dag fra slike «klassiske» GMOer. Europa har en restriktiv GMO-regulering, der søknad om utsetting og omsetning krever omfattende dokumentasjon for å vise fravær av helse- og miljørisiko. Det er kun risiko som er relevant i forbindelse med godkjenning, ingen nytte-risiko-avveininger gjøres. Via genteknologiloven har Norge ekstrakrav til GMOer som gjør at vi kan nedlegge forbud mot GMOer som er risikovurdert og godkjent i EU. Norge har i praksis de strengeste GMO-reglene i verden.

Bilde

Hvordan skal vi regulere GMO?

Med introduksjon av CRISPR genredigeringsteknologi i plante- og dyreforedling, er spørsmålet hvordan utsetting og omsetning av disse nye organismene skal reguleres. I Europa defineres alle som GMO, og må risikovurderes som det. Men hvordan risikovurdere en organisme som inneholder mutasjoner som kunne oppstått naturlig? Og hva har vi lært om risiko for miljøskade ved utsetting og bruk av klassiske GMOer, 30 år etter genteknologiloven og omfattende global dyrking? 

Bioteknologirådet påpekte i 2018 et behov for å revidere GMO-reguleringen i Europa for å kunne differensiere mellom ulike typer GMOer.

Genteknologiutvalget leverte nylig NOU 2023:18 «Genteknologi i en bærekraftig fremtid», og denne har høringsfrist som går ut i slutten av februar. 

Videnskaps-Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning, Bioteknologirådet og Tekna Biotek inviterer til åpent møte i Akademiet på Drammensveien tirsdag 30. januar 2024 kl 13:00.
 

Bilde

Møteleder: Inger Sandlie

Program

12:30-13:00   Kaffe, mineralvann, frukt 

13:00-13:05   Intro ved Inger Sandlie og leder i Bioteknologirådet Marianne Aasen

13:05-13:20   Inger Berg Ørstavik, Professor, UiO, orienterer om GMO-reguleringen i EU/EØS. Hun spør: Hvor fritt står Norge?

13:20-13:35   Raino Malnes, professor, UiO. Risiko og usikkerhet, og en nødvendig opprydning i bruken av begrepene

13:35-13:50   Monica Sanden, leder av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin faggruppe for GMO:
Hvordan gjøres risikovurderinger av GMO i Norge og EU?

13:50-14:00   Tage Thorstensen, forsker, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO):  Hva er forskjellen på klassiske transgene GMOer og genredigerte organismer? Bør genredigerte planter reguleres like strengt som GMO?

Bilde

14:00-14:25   Jeremy Sweet, en nøkkelperson i EFSAs arbeid med miljørisikovurderinger av GMO:
Hva er vitenskapelig kunnskapsstatus om miljørisiko ved GMO, 30 år etter GTL og omfattende global dyrking, omsetning og bruk?

14:25-14:45 Pause

14:45-15:50   Inger Sandlie, intro om NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid 

14:50-15:00   Aina Bartmann, daglig leder i GMO-nettverket, styreleder i Artsdatabanken og medlem av Genteknologiutvalget. Orienterer om mindretallets syn på NOU 2023: 18

15:00-15:10   Sigrid Bratlie, prosjektleder i NCE Heidner Biocluster og medlem av Genteknologiutvalget. Orienterer om flertallets syn på NOU 2023: 18

Case «Søknad om forsøksutsetting av genredigert steril laks»

15:10-15:20   Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet orienterer om fisken og forsøket 

15:20-15:30   Kjetil Hindar, faglig leder for VKMs prosjektgruppe for GMO, orienterer om risikovurderingen som ble gjort 

15:30-15:40   Kjetill Sigurd Jakobsen, professor, Institutt for biovitenskap, UiO, kommenterer og orienterer om biologisk risiko og fitness ved utsetting av laksen

15:40-16:00   Oppsummering – den vanskelige vurderingen for lovgiver, ved Inger Ørstavik, Raino Malnes og Marianne Aasen. Oppsummeringen ledes av Petter Frost

16:00-17:00   Lett fingermat mens diskusjonen fortsetter

Om innlederne

Inger Berg Ørstavik er professor ved Institutt for privatrett, UiO, 

Raino Malnes er professor i statsvitenskap ved UiO, og han arbeider særlig med filosofiske temaer innenfor studiet av politikk, så vel politisk filosofi som anvendt epistemologi og ontologi. Han var medlem av Bioteknologirådet fra 2014 til 2023. 

Monica Sanden er leder av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin faggruppe for GMO. Hun arbeider til daglig som forskningssjef i Havforskningsinstituttet.

Tage Thorstensen er forsker i plantebioteknologi ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), hvor han jobber med genredigering av blant annet jordbær, salat og eple. Han har tidligere jobbet i Bioteknologinemndas sekretariat, hvor han spesielt jobbet med genterapi og regulering av GMO. Thorstensen har doktorgrad i plantemolekylærbiologi fra Institutt for molekylær biovitenskap ved UiO. 

Jeremy Sweet har i mer enn 30 år forsket på GMO, og har vært en nøkkelperson i EFSAs arbeid med miljørisikovurderinger av GMO. Han driver nå eget rådgivningsfirma i Cambridge, UK, og arbeider bl a for EU-kommisjonen.

Aina Bartmann er daglig leder i GMO-nettverket, styreleder i Artsdatabanken og medlem av Genteknologiutvalget. Hun har bakgrunn som geitebonde i Lyngen i Troms, og har vært leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bondens marked. Hun var medlem i Bioteknologinemnda 2000–2008. Hun har også vært styreleder i GenØk – Senter for Biosikkerhet, Norsk Institutt for Naturforskning og Norsk Institutt for kulturminneforskning (NINA-NIKU).

Sigrid Bratlie er prosjektleder i NCE Heidner Biocluster på feltet genteknologi i matproduksjon, strategisk rådgiver i Kreftforeningen på feltet medisinsk bioteknologi og seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk på feltet syntetisk biologi og biosikkerhet. Hun er medlem av Genteknologiutvalget. Bratlie er utdannet molekylærbiolog ved University of Glasgow og Imperial College London, UK, og har PhD fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet.

Anna Wargelius er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, avdeling for reproduksjon og utviklingsbiologi.

Kjetil Hindar er seniorforsker ved Institutt for naturforskning (NINA) og faglig leder for VKMs prosjektgruppe for GMO.

Kjetill Sigurd Jakobsen arbeider med evolusjonær genomforskning og er professor ved Institutt for biovitenskap, UiO.

Petter Frost er direktør i Bioteknologirådet.

Inger Sandlie er professor ved UiO og faglig ansvarlig for møtet på vegne av Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning.

Bilde

Bilde