Vitenskapsrådgivning: Perspektivmeldingens utfordringsbilde

Hvordan organisere politikk og forvaltning for omstilling?

Åpent

17.00 26/11/2024 19.00 26/11/2024

Det Norske Videnskaps-Akademi

Praktisk informasjon

Møtet er åpent for publikum.

Møtet blir ikke strømmet, men opptak av møtet er publisert på Det Norske Videnskaps-Akademis YouTube-kanal.

Utredningsinstruksen

Samarbeid i utredningsfasen er grundig omhandlet i Utredningsinstruksen. Mer sektorovergripende spørsmål kan håndteres gjennom at det etableres fellesorganer for flere departementer, for eksempel som statssekretær-utvalg. Når tiden tillater, blir mer komplekse saker utredet gjennom regjeringsoppnevnte utvalg. Det er imidlertid sjelden det rekrutteres medlemmer og sekretariat med kompetanse som dekker flere departementer til slike utvalg.

Perspektivmeldingen

Den siste perspektivmeldingen ble lagt frem 9. august. Dette er en stortingsmelding som legges frem av Finansdepartementet hvert fjerde år. Her presenteres fremtidens utfordringer for landet og regjeringen og hvordan man planlegger å møte disse. Perspektivmeldingen drøfter viktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og offentlige finanser de neste 50 årene.

Vitenskapsrådgivning for politikkutvikling – Science advice

Det Norske Videnskaps-Akademi ønsker å bidra til at beslutningstakere får kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser.
DNVAs arbeid med vitenskapsrådgivning vil være en uavhengig stemme som gjør vitenskapelig kunnskap lett tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.
Siktemålet er å styrke vitenskapens bidrag til utforming av offentlig politikk.

Vitenskapsrådgivning er èn av Akademiets tre hovedaktiviteter.
I etterkant av alle møter i serien Vitenskapsrådgivning blir det publisert vitenskapsrådgivningsrapporter på norsk.

Internasjonalt
Akademiet deltar i flere internasjonale organisasjoner som arbeider med Science advice.
Spesielt to internasjonale organisasjoner er aktuelle:

EASAC (European Academies Science Advisory Council)
ALLEA (All European Academies)

Nye og store samfunnsutfordringer setter politikk og forvaltning under press. Utfordringene kjennetegnes ved at de involverer mange deler av offentlig forvaltning og flere departementer. Hvordan kan vi sikre at helhet og langsiktighet blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag?

Praktisk informasjon

Møtet er åpent for publikum.

Møtet blir ikke strømmet, men opptak av møtet er publisert på Det Norske Videnskaps-Akademis YouTube-kanal.

Perspektivmeldingen (st. meld 31 2023-2024)

Perspektivmeldingen som ble lagt fram 9. august tar opp hvordan den norske velferdsmodellen kan utvikles. Hovedutfordringen beskrives som ‘kampen om arbeidskraften’ – det blir økende knapphet på fagfolk. Framskrivinger av behovet for sysselsetting i offentlig sektor viser mulig økning på 200 000 personer til 2060 (det meste i helse/sosial), mens samlet sysselsetting kan øke med 75 000. Knapphet på kvalifisert arbeidskraft bringer oss inn i et nytt styringsregime. Politisk oppmerksomhet kan ikke bare rettes mot bevilgninger, bruken av arbeidskraften må prioriteres.

Perspektivene kan alltids diskuteres, men hvordan følger vi dem opp? Knappheten på arbeidskraft har vært beskrevet i flere perspektivmeldinger. Konkurransen mellom sykehus og kommuner om leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har tiltatt. Hvordan skal knappheten takles?

Hvordan koble perspektivene med budsjettprosessen?

Gitt begrenset tilgang av arbeidskraft må nytt arbeidskraftbehov i offentlig sektor dekkes ved omstilling – overføre arbeidskraft fra øvrig offentlig virksomhet, privat næringsliv og utlandet. Det nye arbeidskraftbehovet kan reduseres ved økt produktivitet; utnyttelse av ny teknologi og bedre organisering. Det er ikke bare arbeidskraft som behøves, men også kompetanse. Kompetanse og kapasitet må utvikles i utdanningssystemet. Ubalansene på arbeidsmarkedet må adresseres på overordnet nivå, på tvers av sektorer og over tid. Omstillingen må ledes.
Statsbudsjettet ble lagt fram etter Perspektivmeldingen, men framstår ikke som forberedelse av omstilling i offentlig sektor. Budsjettdebatten så langt har vært sedvanlig diskusjon av kortsiktige bevilgninger til gode formål og strid om de begrensede kutt som foreslås. De store handlingsvalgene vi står foran er ikke med i debatten. Hvordan kan vi koble perspektivene bedre med budsjettprosessen? Hvordan kan vi gi politikerne bedre forutsetninger for mer langsiktig disponering av budsjettmidlene?

Professor Jørn Rattsø er leder for Akademiets utvalg for Vitenskapsrådgivning. (Foto: NTNU)

Mange områder

Kampen om arbeidskraften er ikke eneste brede samfunnsutfordring som krever ledelse på tvers av budsjettposter. Ferske utredninger har behandlet klimapolitikk, energiutbygging, forsvar og sikkerhet, beredskap, kriminalitet, eldre og helse, fattigdom og inntektsforskjeller, innvandring og integrering og utenforskap blant ungdom. På alle disse områdene er betryggende politisk behandling og folkelig oppslutning nødvendig. Det krever regjering og forvaltning som arbeider på tvers av departementer og fagmiljøer og med strategisk orientering framover i tid. Hvordan kan vi sikre at helhet og langsiktighet blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag?

Les pressemeldingen fra regjeringen om Perspektivmeldingen (09.08.2024)
Last ned Perspektivmeldingen (Stortingsmelding 31 (2023-2024)
Se opptak fra møtet.