Hvordan organisere politikk og forvaltning for omstilling
Praktisk informasjon
Kunnskapsbaserte innspill
Dette møtet sorterer under området Vitenskapsrådgivning for politikkutvikling.
Det Norske Videnskaps-Akademi ønsker å bidra til at beslutningstakere får kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser.
DNVAs arbeid med vitenskapsrådgivning vil være en uavhengig stemme som gjør vitenskapelig kunnskap lett tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.
Vi vil særlig legge vekt på vitenskapsrådgivning der Akademiet er et bindeledd mellom miljøene som utvikler politikk på den ene siden og det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget slik det forvaltes i de fremste nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøene på den andre siden.
Strategiske mål
Siktemålet er å styrke vitenskapens bidrag til utforming av offentlig politikk ved å:
- aktivere uavhengig og relevant kunnskap av høy kvalitet
- belyse hvilke handlingsalternativer som kan være tilgjengelige og hvilke konsekvenser politiske valg mellom alternativene kan ha
- skape arenaer for vitenskapelig informert dialog
- bidra til den offentlige samtalen gjennom å organisere åpne møter
Vitenskapsrådgivning er èn av Akademiets tre hovedaktiviteter.
DNVA arbeider med vitenskapsrådgivning fordi:
- Arbeidet med vitenskapsrådgivning er en uavhengig stemme som aktiverer forskningsforankret kunnskap til beste for landet, kulturen og befolkningen
- Akademiets særlige styrke i dette arbeidet er dets
- uavhengighet
- et nettverk av fremtredende forskere
- etablerte respekt i samfunnet
Internasjonalt
Akademiet deltar i flere internasjonale organisasjoner som arbeider med Science advice.
Spesielt to internasjonale organisasjoner er aktuelle:
Disse organisasjonene utarbeider rapporter om sentrale problemstillinger, som for eksempel forvaltning av jord, karbonutslipp fra transportsektoren, sirkulær økonomi og helsekonsekvenser av klimaendringer.
Akademiet arbeider internasjonalt på to måter:
- ved å bidra med fagfolk i internasjonale ekspertgrupper og foreslå problemstillinger til vurdering for nye rapporter
- ved å hente ut kunnskap fra utvalgte rapporter og bearbeide materialet for norske forhold
Norske ekspertgrupper
For å finne ut hva som er av særlig betydning i norsk sammenheng, oppnevner Akademiet nasjonale ekspertgrupper som avgir relativt korte vitenskapsrådgivningsrapporter på norsk.
Mange typer møter
Akademiet arrangerer møter om aktuelle temaer for beslutningstakere;
- åpne møter med nasjonale og internasjonale eksperter
- rundebordskonferanser
- workshops for mindre grupper.
Kunnskapsbaserte innspill
Det Norske Videnskaps-Akademi ønsker å bidra til at beslutningstakere får kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser.
DNVAs arbeid med vitenskapsrådgivning vil være en uavhengig stemme som gjør vitenskapelig kunnskap lett tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.
Vi vil særlig legge vekt på vitenskapsrådgivning der Akademiet er et bindeledd mellom miljøene som utvikler politikk på den ene siden og det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget slik det forvaltes i de fremste nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøene på den andre siden.
Strategiske mål
Siktemålet er å styrke vitenskapens bidrag til utforming av offentlig politikk ved å:
- aktivere uavhengig og relevant kunnskap av høy kvalitet
- belyse hvilke handlingsalternativer som kan være tilgjengelige og hvilke konsekvenser politiske valg mellom alternativene kan ha
- skape arenaer for vitenskapelig informert dialog
- bidra til den offentlige samtalen gjennom å organisere åpne møter
Vitenskapsrådgivning er èn av Akademiets tre hovedaktiviteter.
DNVA arbeider med vitenskapsrådgivning fordi:
- Arbeidet med vitenskapsrådgivning er en uavhengig stemme som aktiverer forskningsforankret kunnskap til beste for landet, kulturen og befolkningen
- Akademiets særlige styrke i dette arbeidet er dets
- uavhengighet
- et nettverk av fremtredende forskere
- etablerte respekt i samfunnet
Internasjonalt
Akademiet deltar i flere internasjonale organisasjoner som arbeider med Science advice.
Spesielt to internasjonale organisasjoner er aktuelle:
Disse organisasjonene utarbeider rapporter om sentrale problemstillinger, som for eksempel forvaltning av jord, karbonutslipp fra transportsektoren, sirkulær økonomi og helsekonsekvenser av klimaendringer.
Akademiet arbeider internasjonalt på to måter:
- ved å bidra med fagfolk i internasjonale ekspertgrupper og foreslå problemstillinger til vurdering for nye rapporter
- ved å hente ut kunnskap fra utvalgte rapporter og bearbeide materialet for norske forhold
Norske ekspertgrupper
For å finne ut hva som er av særlig betydning i norsk sammenheng, oppnevner Akademiet nasjonale ekspertgrupper som avgir relativt korte vitenskapsrådgivningsrapporter på norsk.
Mange typer møter
Akademiet arrangerer møter om aktuelle temaer for beslutningstakere;
- åpne møter med nasjonale og internasjonale eksperter
- rundebordskonferanser
- workshops for mindre grupper.
Nye samfunnsutfordringer setter politikk og forvaltning under press:
Utfordringene kjennetegnes ved at de involverer mange deler av offentlig forvaltning som gjør at beslutningene må koordineres og at det må disponeres ressurser over tid for å takle dem.
Aktuelle komplekse samfunnsproblemer omfatter områder som klima/grønt skifte, sikkerhet/forsvar, beredskap, kriminalitet/politi, eldre/helse, fattigdom/inntektsforskjeller, innvandring/ integrering og utenforskap blant ungdom.
På disse områder kreves både samordning på tvers av departementer og fagmiljøer og strategisk orientering framover i tid.
Hvordan kan vi sikre at helhet og langsiktighet blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag?
Hvilke endringer må gjøres for å styrke myndighetenes evne til å lede dette arbeidet?
Praktisk informasjon
Kunnskapsbaserte innspill
Dette møtet sorterer under området Vitenskapsrådgivning for politikkutvikling.
Det Norske Videnskaps-Akademi ønsker å bidra til at beslutningstakere får kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser.
DNVAs arbeid med vitenskapsrådgivning vil være en uavhengig stemme som gjør vitenskapelig kunnskap lett tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.
Vi vil særlig legge vekt på vitenskapsrådgivning der Akademiet er et bindeledd mellom miljøene som utvikler politikk på den ene siden og det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget slik det forvaltes i de fremste nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøene på den andre siden.
Strategiske mål
Siktemålet er å styrke vitenskapens bidrag til utforming av offentlig politikk ved å:
- aktivere uavhengig og relevant kunnskap av høy kvalitet
- belyse hvilke handlingsalternativer som kan være tilgjengelige og hvilke konsekvenser politiske valg mellom alternativene kan ha
- skape arenaer for vitenskapelig informert dialog
- bidra til den offentlige samtalen gjennom å organisere åpne møter
Vitenskapsrådgivning er èn av Akademiets tre hovedaktiviteter.
DNVA arbeider med vitenskapsrådgivning fordi:
- Arbeidet med vitenskapsrådgivning er en uavhengig stemme som aktiverer forskningsforankret kunnskap til beste for landet, kulturen og befolkningen
- Akademiets særlige styrke i dette arbeidet er dets
- uavhengighet
- et nettverk av fremtredende forskere
- etablerte respekt i samfunnet
Internasjonalt
Akademiet deltar i flere internasjonale organisasjoner som arbeider med Science advice.
Spesielt to internasjonale organisasjoner er aktuelle:
Disse organisasjonene utarbeider rapporter om sentrale problemstillinger, som for eksempel forvaltning av jord, karbonutslipp fra transportsektoren, sirkulær økonomi og helsekonsekvenser av klimaendringer.
Akademiet arbeider internasjonalt på to måter:
- ved å bidra med fagfolk i internasjonale ekspertgrupper og foreslå problemstillinger til vurdering for nye rapporter
- ved å hente ut kunnskap fra utvalgte rapporter og bearbeide materialet for norske forhold
Norske ekspertgrupper
For å finne ut hva som er av særlig betydning i norsk sammenheng, oppnevner Akademiet nasjonale ekspertgrupper som avgir relativt korte vitenskapsrådgivningsrapporter på norsk.
Mange typer møter
Akademiet arrangerer møter om aktuelle temaer for beslutningstakere;
- åpne møter med nasjonale og internasjonale eksperter
- rundebordskonferanser
- workshops for mindre grupper.
På tvers
Offentlig forvaltning takler slike utfordringer på mange vis. Utgangspunktet er en segmentert stat med sine sterke sektorer styrt av fagdepartementer. På de fleste områder er det klart hva som vil være det ansvarlige departement som ivaretar saksforberedelsen til regjeringen. Den samordningen som skjer i tilknytning til regjeringskonferansene, bygger på ferdig utredede saksdokumenter, hvor det vil være etablert en grunnleggende problemforståelse. Om denne er ufullstendig eller det har vært en manglende samordning i utredningsfasen, vil ikke dette være enkelt å oppdage eller rette opp.
Samarbeid i utredningsfasen er grundig omhandlet i Utredningsinstruksen. Mer sektorovergripende spørsmål kan håndteres gjennom at det etableres fellesorganer for flere departementer, f.eks. som statssekretær-utvalg. Når tiden tillater, blir mer komplekse saker utredet gjennom regjeringsoppnevnte utvalg. Det er imidlertid sjelden det rekrutteres medlemmer og sekretariat med kompetanse som dekker flere departementer til slike utvalg.
Det er tre hovedsvakheter ved dagens organisering:
- For det første er det svak samordningskapasitet på overordnet nivå, ettersom statsministerens kontor spiller liten rolle i forvaltningsarbeidet.
- For det andre, selv om samordningen på utredningsfasen skulle være god, er samordningen på gjennomføringssiden ofte mangelfull. Mange av oppgavene som må løses, blant annet innen det grønne skiftet og sikkerhet/beredskap, må følges opp på en langt mer sektorovergripende måte enn i dag. Det er snakk om tiltak som må koordineres og gjennomføres over tid og hvor avhengigheten mellom tiltakene innen ulike sektorer vil gjøre at det er et kontinuerlig behov for å se gjennomføringen i sammenheng.
- For det tredje er det liten offentlighet og offentlig debatt rundt samordningen, bortsett fra NOU-ene med høringer.
På langs
Oppfølging av sakene krever koordinering av ressurser som må /gjenspeiles i arbeidet med statsbudsjettet. Budsjettframlegget er og vil bli det sentrale dokumentet når ressursene skal fordeles.
Vårt budsjettrammeverk er bygd på ett-års prinsippet. Binding av ressurser fram i tid krever utsyn ut over årlig statsbudsjett. Budsjettprosessen konsentrerer oppmerksomheten om kortsiktige disponeringer. Finansdepartementet ivaretar mellomlangsiktige konsekvenser internt. Perspektivanalysene er i liten grad koblet til de løpende budsjettprosessene. Andre land, eksempelvis X, Y og Z, har i større grad arbeidet med mellom-langsiktig budsjettering (‘Medium term budgetary frameworks’). Perspektivmeldingen viser at begrensning på tilgangen av arbeidskraft og kompetanse er like viktig restriksjon som pengebruken. Hovedsvakheter: Kortsiktig årsbudsjettering. Mangelfull ivaretagelse av mellomlangsiktige begrensninger, særlig arbeidskraft.
Konsekvenser for den politiske arena
Manglende overordnet samordning gir fragmentert politikkutforming. Begrunnelsen for langsiktighet blir fraværende. Mange politikk-elementer reises i offentlig debatt av godt informerte interessegrupper, men blir i liten grad samlet til en felles politikk. Saksområdene får konstant søkelys av interessenter, politikken utformes under sterk lobbyisme. Det er mulig fordi offentligheten ikke får god tilgang til samlede vurderinger fra forvaltningen. Hovedsvakhet: Mangelfull politisk behandling, fragmentert offentlig debatt, manglende ansvar for helheten.
Program
Innledere:
Ekspedisjonssjef Amund Holmsen, Finansdepartementet
Departementsråd Trond Fevolden, Kunnskapsdepartementet
Direktør Hilde Singsaas, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Politikere:
Ola Borten Moe (Sp)
Jan Tore Sanner (H)
Ordstyrer:
Jørn Rattsø
(Mer innhold her kommer etter hvert)
