Teknologi, vitenskap og fremtid

Bilde

Mot slutten av 2024 kunne vi lese i norsk og internasjonal presse at Elon Musk skulle kastes ut av det britiske vitenskapsakademiet The Royal Society. Den amerikanske investoren og entreprenøren er, som kjent, på den ene siden opptatt av «free speech», men på den andre siden ikke en som liker kritikk. Han går gjerne til sak hvis noen viser til fakta han ikke liker. Han fremmer ikke den åpenheten og friheten vitenskapen trenger, mener kritikerne. 

Det overraskende her er kanskje ikke at førende stemmer i Royal Society vil kaste ham, så mye som at han i det hele tatt er medlem. Musk ble tatt opp i det kongelige akademiet som en anerkjennelse av hans innsats blant annet innenfor romfartsindustrien. Med sitt romfartsselskap SpaceX har Musk som mål å sende betalende turister ut til stjernene, og etter hvert til Mars, som nybyggere. Denne hendelsen kan være verd en refleksjon. Kanskje sier konflikten i det britiske vitenskapsakademiet oss noe om hvilken kunnskap som får verdi i vår tid? 

Teknologiens frelseshåp
Det er knyttet mye populær spekulasjon, men også håp, til ny vitenskap og teknologi. Det grønne skiftet og nye energikilder skal løse klimakrisen. Velferdsteknologi skal hjelpe oss gjennom eldrebølgen. I Japan er roboter brukt til både omsorg og tunge løft på sykehjem og sykehus. Den fjerde industrielle revolusjon vil viske ut skillet mellom mennesker og maskiner. Veien er staket ut. Problemet er bare innovasjonsgapet. Vi henger bak (bak USA i hvert fall), sier Draghi-rapporten.

Vårt eget akademi lanserer nå en ny nye strategi med KI som ett av to tverrfaglige hovedtema som vi ønsker å vie spesiell oppmerksomhet. Kanskje er det i den anledning også nyttig å reflektere over hva vitenskapssamfunnet kan, og ikke kan, bidra med. Er det teknologien som skal redde oss? 

Teknologien er blitt den nye teologien, sies det. Der hvor det før var innsikt i religiøse tekster som kunne si mennesket noe om fremtiden, om universet og om menneskehetens natur, ser vi i dag mot de som jobber med teknologi (for eksempel KI, nanoteknologi og romfart) når vi lurer på hva fremtiden vil bringe. 

Det er mulig at ideen om å bosette seg på Mars fremdeles er marginal, men ideen om at fremtiden ligger vel så mye i teknologiens natur som i menneskets natur er i kanskje i ferd med å bli mer allmenn? Det som kanskje preger vår tidsånd mer enn noe annet, er nettopp denne ideen om at teknologien har en egen kraft, i seg selv, til å definere oss som mennesker og som samfunn: at den kan frelse oss fra det onde.

Bilde

Behov for kritisk refleksjon
Det kan den selvsagt også, på et vis. Genteknologi vil revolusjonere hvordan sykdom forstås og behandles. Populærvitenskapelige artikler formidler at nye nanoboter kan spise opp kreftceller og gjøre dødsdømte mennesker friske. Det er likevel grunn til å reflektere over hva teknologi er, og hva den gjør. Tillegger vi teknologien for stor betydning? Er vi som samfunn, og som vitenskapssamfunn, tilstrekkelig bevisst på hva teknologi er og hva den gjør, og reflekterer vi tilstrekkelig rundt hva hvordan teknologien definerer oss som mennesker? Kan vi være annerledes? Leve annerledes?

Vitenskapen bidrar ikke bare til teknologiutvikling, men også til kritisk refleksjon rundt hva og hvordan teknologi brukes. Vitenskapen kan ikke bare «levere løsninger», men også utfordre. Den må være kritisk. Kunnskap om teknologi er derfor mer enn teknologien selv. Kunnskap om KI krever for eksempel også kunnskap om mennesker, om samfunn, om kultur og levevis.

Bilde

Når vi nå lanserer en ny strategi for vårt eget vitenskapsakademi der KI er ett av satsingsområdene, så gjør vi det med en visshet i bunnen om hva kunnskap er, og hva den representerer. Vi er bevisst på at å forstå KI handler like mye om å forstå hva KI ikke kan brukes til, som hva den kan brukes til. Vi er bevisst på at vi må forstå hvem vi var i fortiden, som hva fremtiden vil bringe. I vårt akademi har vi forutsetninger for nettopp å formulere slik refleksjon og kritikk fordi vi har sterke HumSam- og MatNat-klasser som kan utfordre hverandre, og styrke hverandre. Vi må dyrke de tverrfaglige samtalene.   

Takk
Jeg starter mitt arbeid som ny preses denne uken. Jeg takker for tilliten! Jeg vil også takke avtroppende preses, Lise Øvreås, for en fantastisk innsats, og ikke minst for arbeidet hun har gjort for å løfte kunnskap om bærekraft i Akademiet, men også utenfor. Det er store sko å fylle. Jeg vil også takke Gunn Elisabeth Birkelund for hennes formidable innsats som generalsekretær. 

Til slutt: Jeg ser frem til å arbeide sammen med ny generalsekretær, Marit Westergaard, og resten av presidiet. Jeg er veldig glad for å at to erfarne visepreses fortsetter, Terje Lohndal og Kjetil Taskén. Jeg er klar til å ta fatt på arbeidet som ny preses.

Godt nytt år!