Ressurseffektive boliger

Begrepet ressurseffektivitet innebærer mindre bruk av ressurser som energi og materialer. Sammenlignet med introduksjon av ny teknologi for å begrense utslipp har ressurseffektivitet fått lite oppmerksomhet. I tillegg til reduserte utslipp kan ressurseffektive bygg bidra til mindre målkonflikter, for eksempel mellom bygg og natur og mellom bygg og utslipp. 

Energibruken i norske boliger og næringsbygg utgjorde i 2020 78 TWh (37 % av totalen), hvorav elektrisitet utgjorde 63 TWh (55 % av all elektrisitetsbruk). På globalt nivå i 2015 forårsaket bygging og drift av boliger klimagassutslipp på ti milliarder ton (10 GtCO2e), tilsvarende 20 % av de totale utslippene.

Byformen er energieffektiv

FNs ressurspanel har kartlagt mulige strategier til økt ressurseffektivitet i boliger:

• Mer effektiv utnyttelse av plass og dermed reduksjon av boligareal, for eksempel gjennom blokkleiligheter istedenfor enebolig og delingsøkonomi
• Bruk av tre istedenfor betong, stål, og teglsten som byggematerialet
• Økt levetid av bygninger – vedlikehold og renovasjon istedenfor rivning og nybygg 
• Lettere strukturer
• Reduksjon i byggeavfall, for eksempel gjennom bruk av prefabrikkerte komponenter
• Gjenbruk av komponenter
• Resirkulering av byggematerialet

Modellberegninger viser at det er spesielt den første tilnærmingen som gir stor utslippsreduksjon. Det forskes nå på byform som faktor for å redusere utslipp. Byformen påvirker både bygningsform og behov for infrastruktur og transport. 

Klimaforskning er ofte basert på overordnede modeller av teknologier introdusert i store regioner (integrerte vurderingsmodeller IAM). Det er nå arbeid på gang for å utvide IAM til å omfatte gevinst fra materialeffektivitet. FNs ressurspanel undersøkte ulike politiske verktøy og identifiserte viktige virkemidler som bygg-standarder, krav fra planmyndigheter, frivillige sertifiseringsordninger som BREEAM og markeder for gjenbruksprodukter. Deres rapport var et viktig bidrag til å tallfeste potensielle gevinster fra mer effektiv materialbruk, og rapporten har siden blitt brukt av FNs klimapanel og i utformingen av EUs politikk på sirkulærøkonomi og oppgradering av bygninger. 

Norges klimapolitikk bygger på Klimakur 2030 som kunnskapsgrunnlag. Klimakur har en lignende sektorinndeling som integrerte vurderingsmodeller og har dermed ikke sett på effekten av redusert materialbruk i byggesektoren eller på andre områder.  

Oppfølging 

Møtet i Akademiet 19. juni er en oppfølging til et møte utvalget for vitenskapsrådgivning arrangerte i 2021 basert på en EASAC-rapport om dekarbonisering av bygg.