CV - Annelin Eriksen
Hjemmeside

Annelin Eriksen
(f. 1972, medlem i gr. 2, Kulturfag og estetiske fag, fra 2018) er professor i sosialantropologi ved UiB, en stilling hun har hatt fra 2011. Hun har ledererfaring som viserektor (2018–2021) og prodekan (2012–2016). Hun leder for tiden et Fripro-prosjekt fra Norges forskningsråd. I 2017 mottok hun Akademiets HumSam pris (Fylkesakerprisen). Eriksen leder prosjektet Human Futures: A study of Technoscientific Immortality, finansiert
av Norges forskningsråd. Hun har skrevet flere bøker og tidsskriftartikler innenfor sosialantropologi. Eriksen har hatt flere feltopphold i Vanuatu i det sørvestlige Stillehavet.

Presentasjon
Det er med stor ydmykhet jeg har takket ja til å stille til valg som preses i DNVA. Jeg ser det som en tillitserklæring å bli spurt. Jeg vil gå fullt og helt inn for vervet om jeg blir valgt.

Jeg er professor i antropologi ved Universitetet i Bergen og har forsket på sammenhenger mellom kunnskapsregimer og samfunnsutvikling (f.eks. religiøs og politisk endring) og har gjort langvarige antropologiske feltarbeid i øynasjonen Vanuatu i det sørvestlige Stillehavet. I 2017 mottok jeg, sammen med Knut Rio, HumSam prisen for dette arbeidet. Siden 2018 har jeg forsket på teknologiutvikling, spesielt innenfor bioteknologi og KI, basert på flere mer kortvarige feltarbeid i USA. Jeg har ledet flere NFR prosjekt. Det siste, «Human Futures: Technoscientific Immortality» er pågående og den populærvitenskapelige boken «Evighetsmennesket» fra 2023 er basert på denne forskningen. 

Bilde

 Forskningens rammevilkår er en viktig sak for meg og jeg har lang erfaring i ulike roller hvor dette arbeidet har vært sentralt, både som prodekan for forskning ved Det Samfunnsvitenskapelig Fakultet og viserektor for internasjonale relasjoner, ved UiB. Jeg sitter også i Akademiets nyopprettede Internasjonale utvalg.

Da jeg først ble kjent med Akademiet var det to forhold jeg satte særlig stor pris på. For det første at Akademiet representerer forskningen i seg selv. Universitetene gjør selvsagt også det, men universitetene ivaretar også høyere utdanning og må forholde seg til politiske prosesser som utdanningsreformer, nye universiteter, nye studieplasser m.m. Det å ivareta forskningens særlige rolle, og se verdien av forskning utover hva som er populære studier og hva som satses på i ulike forskningsprogrammer er viktig i en verden hvor det som ble ansett som det viktigste i går, er satt i skyggen av nye hendelser i morgen.
Det andre jeg setter pris på ved Akademiet, er arbeidet som gjøres for å synliggjøre betydningen av forskning for samfunnsutvikling. Kunnskap er avgjørende for alle politiske prosesser, og da er det er viktig å utvikle et fritt og åpent formidlingsklima, hvor forskning og ny kunnskap blir formidlet, både generelt i en åpen offentlighet, men også koblet direkte til de beslutningsprosesser hvor kunnskapsgrunnlag er avgjørende. Det omvendte, at forskningen i stadig større grad styres i retning av hva som er økonomisk lønnsomt eller politisk opportunt er alltid en fare. 

Dersom jeg blir valgt som preses, er nettopp ivaretagelse av forskningens rammevilkår og særlige verdi noe jeg vil legge stor vekt på. Jeg mener forskningen skal være internasjonal, åpen, alltid uredd og kritisk. Forskning må også alltid være ansvarlig og etisk. Jeg vil også bidra til å videreføre det gode kontakt og formidlingsarbeidet som gjøres i Akademiet. I tillegg vil jeg nevne at forskningsrekruttering og yngre forskeres vilkår er viktig for meg.

Godt valg!

^{Annelin Eriksen}

Presentasjonsvideo

Kandidatene har blitt bedt om å svare på følgende spørsmål:

DNVA og skolen 
Mange vitenskapsakademier (medlemmer i ALLEA og International Science Council) har engasjert seg i forhold som har med skolen å gjøre. I DNVA har vi siden 2009 hatt Lærerprisen , og gjennom Abelprisen har også DNVA også vært en bidragsyter til ulike tiltak knyttet til matematikkfaget i skolen. (se Abelprisen - barn og unge ) Utover dette har DNVA ingen initiativ knyttet til skolens virksomhet eller lærernes status og utfordringer.  Kan det være grunnlag for at DNVA tar nye initiativ på dette området?

Svar fra Annelin Eriksen:
Ja. Jeg mener grunnlaget for forskerrekruttering og kunnskapsutvikling ligger i skoleverket og læreryrket. Dersom kunnskapsgrunnlaget, slik det legges gjennom skolegangen, er dårlig, vil også forskning og forskerrekruttering ha dårlige kår.  Her nevner jeg tre relaterte områder Akademiet kan bidra på. Det første er generelt, de to neste mer spesifikke:

Det første er å løfte statusen til læreryrket. Dette har flere politiske sider, ikke minst lønnspolitiske (noe Akademiet har lite direkte innvirkning på, selvsagt), men det har også en kulturpolitisk side. Det at kunnskap i seg selv gis verdi, utover økonomiske verdikjeder (innovasjon, produktutvikling etc), er avgjørende. Her både kan og bør Akademiet arbeide aktivt gjennom å løfte den kultur- og kunnskapspolitiske siden ved skoleverket i det generelle arbeidet.

For det andre kan Akademiet skape arenaer hvor lærere møter ny forskning. Dette trenger ikke innebære store kostnader ved at man utnytter allerede eksisterende foredrag, men retter dem spesielt (men ikke utelukkende) mot lærere. Man kan også utvikle egne møteserier som retter seg mot lærere, f.eks. i samarbeid med andre relevante organisasjoner og aktører. Min erfaring er at lærere ofte uttrykker ønsker om  foredrag, kurs og møteserier, og det som allerede eksisterer (f.eks. under årlige læreruker ved universitetene) er svært populære og kjærkomne.

Til slutt vil jeg nevne arbeidet som foregår i forbindelse med de store vitenskapsprisene. Abelprisen blir nevnt, men Akademiet har også andre priser som kan utnyttes i skoleverket, gjennom enten konkurranser (slik f.eks. Holbergprisen i Skolen gjør) eller foredrag. En aktiv bruk av Akademiets allerede eksisterende prosjekter, priser og møtearenaer, men direkte rettet mot lærere og skoleverket, er i hvert fall et sted å begynne.