CV - Giuditta Cordero-Moss
Hjemmeside

Giuditta Cordero-Moss
(f. 1961, medlem i gr. 6, Rettsvitenskap, fra 2016) er professor i jus ved UiO, en stilling hun har hatt fra 1999. I perioden 2018–2020 var hun leder for gr. 6. Hun har flere forskningsopphold i New York, Paris, Moskva, Freiburg og Roma, og har ledet flere forskningsprosjekter. Cordero-Moss har en variert bakgrunn og var partner i advokatfirmaet Hjorth DA og DLA NORDIC DA, og før det var hun jurist i Norsk Hydro og Fiat i Torino. Hun har hatt og har en rekke tillitsverv nasjonalt og internasjonalt. I perioden 2022–2026 er hun president i the International Academy of Comparative Law. Hun har skrevet flere bøker og tidsskriftartikler innenfor privatrett og forretningsjus.

Presentasjon
Det er en ære å bli spurt om å stille til valg som preses i DNVA. DNVA samler de fremste forskere i alle disipliner og fremmer vitenskapen på det faglige og på det samfunnsmessige plan. DNVA er meget godt plassert til å bidra til økt samspill mellom vitenskapen og samfunnet.

Noen få ord om meg selv og min forskning kan forklare hva jeg mener med slikt samspill, og hvordan jeg ser for meg at DNVA kan oppnå det:

Bilde

Jeg er professor ved Det juridiske fakultet, UiO. Før jeg i 1999 sluttet meg til UiO var jeg i nesten 15 år bedriftsadvokat i multinasjonale selskaper. Min juridiske utdannelse er fra Italia, og jeg har doktorgrader fra Vitenskapsakademiet i Moskva og UiO. Jeg har bodd i Norge siden 1989.

Jeg er aktiv internasjonalt, blant annet som president i Det internasjonale akademi for komparativ rett og i kuratoriet ved Haagakademiet for internasjonal rett, og har flere verv utenfor akademia (blant annet som nestleder i Finanstilsynets styre og medlem i Tariffnemnda).

Erfaring utenfor akademia er berikende for det akademiske arbeid, og omvendt. Praktiske problemsstillinger risikerer å bli oversett i en rent akademisk sammenheng. Vitenskapen har altså glede av impulser utenfra for å kunne velge temaer. Samtidig vil forskningsresultatene være nyttig for samfunnet – ofte kan praktikeren ikke fordype seg i problemstillingene av hensyn til en effektiv håndtering av konkrete utfordringer.

Denne vekselvirkningen preger min egen forskning. Jeg har ledet to prosjekter, ett finansiert av NFR og ett av næringslivet og UiO, som begge tok utgangspunkt i kommersiell kontraktspraksis. Norske og utenlandske forskere og praktikere var involvert, og vi ga ut blant annet to bøker på Cambridge University Press.

Praktiske problemsstillinger kan dessuten kreve tverrfaglighet. Det har jeg erfart i min egen forsking av internasjonal kontraktspraksis. For å komme videre trengte jeg lingvistikkens og psykologiens empiriske metode. Derfor leder jeg nå et samarbeid mellom juridiske forskere (fra UiO, New York, Paris (Sciences Po), Sao Paolo, og Singapore) og forskere fra blant annet Psykologisk Institutt ved UiO, Instituttet for psykologi ved Columbia University, og institutter for lingvistikk i Aston og Pavia.

Etter min mening kan en praktisk og tverrfaglig tilnærming ha betydning også for DNVA. Vekselvirkning mellom vitenskapen og samfunnet er spesielt viktig i vår tid med utfordringer blant annet innenfor klima, helse, geopolitikk, og demokrati. Slike komplekse utfordringer krever et helhetlig perspektiv. DNVA samler de beste forskere i de fleste disipliner og er derfor unikt plassert til å se utover de tradisjonelle faggrenser.

For å oppnå dette foreslår jeg at DNVA støtter dialogen internt mellom sine medlemmer og identifiserer temaer der det er nyttig å bringe sammen ulike kompetanser og utvikle innovative tankemåter. Ulike aktører utenfor akademia kan bidra i denne prosessen. Samfunnet vil ha glede av slike nye perspektiver, og DNVA vil ytterligere styrke sin samfunnsrolle.

^{Giuditta Cordero-Moss}

Presentasjonsvideo

Kandidatene har blitt bedt om å svare på følgende spørsmål:

DNVA og skolen 
Mange vitenskapsakademier (medlemmer i ALLEA og International Science Council) har engasjert seg i forhold som har med skolen å gjøre. I DNVA har vi siden 2009 hatt Lærerprisen, og gjennom Abelprisen har også DNVA også vært en bidragsyter til ulike tiltak knyttet til matematikkfaget i skolen. (se Abelprisen - barn og unge )  Utover dette har DNVA ingen initiativ knyttet til skolens virksomhet eller lærernes status og utfordringer.  Kan det være grunnlag for at DNVA tar nye initiativ på dette området?

Svar fra Giuditta Cordero-Moss:
Dagens skoleelever er morgendagens samfunnsborgere. De er ikke bare våre fremtidige forskere, men også fremtidige beslutningstagere og samfunnsaktører. Det er på skolen at deres holdninger preges. Det er derfor ekstremt viktig at skolen bidrar til å vekke interesse og nysgjerrighet hos elevene – noe som etter hvert kan føre til en forskerkarriere. I tillegg er det viktig at skolen gir grunnlag for en objektiv tilnærming til ulike problemsstillinger, og at den skaper forståelse for vitenskapelig metode – noe som i neste omgang kan bidra til at det tas opplyste beslutninger i samfunnet.

Dagens elever er engasjert og bekymrer seg for de komplekse utfordringene som vi alle står overfor. Dette er lovende for fremtiden. Samtidig er vi stadig oftere vitne til at overdrevet og overfladisk bruk av sosiale medier bidrar til å spre og forsterke ukritiske holdninger. Fremtidige samfunnsaktører, som blant annet vil forme rammebetingelsene for forskningen og vil ta beslutninger som kan påvirke miljø og samfunn, bør ha forståelse for den rolle som vitenskapen bør ha i samfunnet. Vitenskapens løsninger og svar er objektive og verifiserbare, og hypotesene er i stadig utvikling i takt med ny kunnskap. Den vitenskapelige tilnærmingen må forklares og forstås, ellers risikerer samfunnet å gå raskere og enklere veier som det ikke nødvendigvis er tjent med på lang sikt. At den vitenskapelige tilnærmingen formidles allerede på skolen, kan bidra til forståelse.

Et av Akademiets strategiske mål for perioden 2021-2025 er å være en kunnskapsformidler. Det uttales at “Akademiet skal tale vitenskapens sak i samfunnsdebatten. Vi skal formidle forskning og bidra til å øke forståelsen for den vitenskapelige forskningens betydning.” Jeg mener at Akademiets strategiske mål om å være kunnskapsformidler bør videreføres, og at det gjerne kan gjennomføres også overfor skolene. Dette vil kunne bidra så vel til rekruttering av fremtidige forskere som til opplyste fremtidige samfunnsborgere som er kjent med vitenskapelig metode.

I dag har Akademiet gode tiltak som bringer det nærmere skolen og er med på å gjennomføre målet om kunnskapsformidling. Abelprisen bidrar spesielt til å vekke interesse for matematikkfaget og derved til rekruttering av fremtidige forskere. Prisen gir ulike former for støtte til tiltak som er rettet mot skoleelever, som for eksempel matematikkonkurransen. Lærerprisen kan bidra til både rekruttering av forskere og forståelse av den vitenskapelige metode generelt, avhengig av den pedagogiske profilen som blir fremmet og som vil ha virkning på elevene.

Det kan være enda mer rom for kunnskapsformidling overfor skolen. Akademiet har god erfaring med Vitenskapsrådet for politikkutforming (science advice for policy). I strategien for 2021-2025 heter det i denne sammenhengen at “Akademiet er bindeledd mellom miljøene som utvikler politikk på den ene siden, og det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget slik det forvaltes i de nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøene på den andre.” Det kan være grunn til å vurdere å overføre til skolesektoren erfaringene som er gjort med politikkutformingen. Dagens skole danner jo grunnlaget for morgendagens politikkutforming. Et formidlingsprogram som forklarer hvordan aktuell kunnskap kan brukes til å håndtere fremtidige komplekse utfordringer kan være engasjerende, vekke faglig interesse og invitere til kritisk og uavhengig tenkning.