CV - Marit Westergaard
Hjemmeside

Marit Westergaard 
(f. 1956, medlem i gr 7, Filologi og språkvitenskap, fra 2016) er professor i lingvistikk ved UiT – Norges arktiske universitet, en stilling hun har hatt siden 2009. Fra 2024 er hun senterleder for Center for Language, Brain & Learning (C-LaBL), som er finansiert av Trond Mohns forskningsstiftelse med et budsjett på 72 millioner kr. I perioden 2020–2024 var hun leder for AcqVA Aurora Center (Acquisition, Variation & Attrition: The Dynamic Nature of Languages in the Mind), også ved UiT. Hun ledet Utvalgskomiteen for innvalg i DNVA, og har dermed et nært forhold til Akademiets virke, og særlig innvalgsprosedyren som tilligger generalsekretæren. Fra 2015 har hun hatt en professor II stilling ved NTNU. Hun er medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 2019. Hun vil flytte til Oslo.

Presentasjon
Jeg er professor i engelsk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og senterleder ved Center for Language, Brain & Learning (C-LaBL), finansiert av Trond Mohn Forskningsstiftelse 2024-2029. Jeg har også en Prof II-stilling ved NTNU (2015-). I løpet av en årrekke har jeg bygget opp et verdensledende forskningsmiljø i språktilegnelse og flerspråklighet, som p.t. består av 40+ aktive forskere og et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk. Jeg har lang erfaring som forskningsleder for prosjekter og sentre, f.eks. et Senter for Fremragende Forskning (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics 2003-2012), AcqVA Aurora Center (2020-2024) og et prosjekt ved Senter for grunnforskning (CAS) 2019-2020.

Bilde

Min egen forskning fokuserer på flerspråklighet, mer spesifikt hvordan to eller flere språk i samme hjerne påvirker hverandre, både i læringsprosessen og i et livsløpsperspektiv.  Jeg har utviklet to teoretiske modeller, The Micro-Cue Model (om førstespråkstilegnelse) og The Linguistic Proximity Model (om flerspråklig tilegnelse) og er forfatter et høyt antall publikasjoner om en rekke temaer, f.eks. kasus og genus hos tospråklige norsk-russiske barn, tredjespråkstilegnelse av engelsk hos tysk-russiske ungdommer, språklig forvitring hos eldre norsk-amerikanere, distanse mellom språk (f.eks. ukrainsk i møte med polsk, tysk og norsk), og mikrovariasjon i norske dialekter og hvordan barn lærer denne.

DNVA er en tradisjonsrik og ærverdig institusjon, og det gjøres mye godt arbeid både innenfor og utenfor veggene i Drammensveien 78. Det er bred enighet om at komplekse samfunnsutfordringer trenger forskningsbaserte løsninger. Likevel synes politikernes vilje til å finansiere forskning å være stadig synkende, mens en generell skepsis til vitenskap blant “folk flest” synes å være økende. I denne situasjonen er det viktigere enn noensinne at DNVA har en sterk og tydelig stemme, slik at Akademiet kan fylle sin rolle som tverrfaglig møteplass, støttespiller for vitenskapelig forskning, deltager i den forskningspolitiske debatten og formidler både til beslutningstagere og allmennheten. I dette perspektivet tenker jeg at DNVA må legge stor vekt på at medlemmene som velges inn er de mest fremragende forskerne i Norge, at de  representerer bredde i fagbakgrunn og geografi, og at de er villige til å bidra til Akademiets arbeid, f.eks. ved å delta i samfunndsdebatten med forskningsbasert kunnskap.

Jeg har vært medlem av DNVA siden 2016 og har i denne perioden blitt relativt godt kjent med Akademiet gjennom deltakelse i forskjellige aktiviteter, først og fremst som leder av Innvalgsutvalget (2022-2023), som hadde som oppgave å vurdere reglement og prosess for valg av nye medlemmer. Det ble da klart for meg at Akademiets arbeid resonerer med mine egne hjertesaker:  Gitt min erfaring som lingvist og forskningsleder er jeg spesielt opptatt av fremragende forskning, internasjonalisering og god forskningskommunikasjon.

Jeg setter stor pris på tilliten valgkomitéen har gitt meg ved å nominere meg til vervet som generalsekretær for DNVA. Dersom jeg også får medlemmens tillit, ønsker jeg å fokusere på de tre nevnte temaene, gjennom arbeid med DNVAs prestisjetunge priser, gjennom Science Advice, og gjennom kontakt med akademier i andre land samt DNVAs egne internasjonale medlemmer. Jeg kan dessuten love ryddighet, samarbeidsvilje og stor arbeidsinnsats.

^{Marit Westergaard}

Kandidatene har blitt bedt om å svare på følgende spørsmål:

DNVA og skolen 
Mange vitenskapsakademier (medlemmer i ALLEA og International Science Council) har engasjert seg i forhold som har med skolen å gjøre. I DNVA har vi siden 2009 hatt Lærerprisen, og gjennom Abelprisen har også DNVA også vært en bidragsyter til ulike tiltak knyttet til matematikkfaget i skolen. (se Abelprisen - barn og unge )  Utover dette har DNVA ingen initiativ knyttet til skolens virksomhet eller lærernes status og utfordringer.  Kan det være grunnlag for at DNVA tar nye initiativ på dette området?

Svar fra Marit Westergaard:
Barn og unge representerer fremtiden, og slik verden ser ut nå, er fremtiden full av utfordringer som krever nye og komplekse løsninger. Skolen er derfor en naturlig arena for forskningsbasert kunnskap, og slik jeg ser det, vil det være ønskelig at DNVA involverer seg i tiltak som retter seg mot et ungt publikum. Spørsmålsstiller nevner også to områder der Akademiet allerede har en viktig rolle, nemlig DNVAs Lærerpris, som deles ut annethvert år til en lærer som har gjort en ekstraordinær faglig og/eller pedagogisk innsats, samt forskjellige tiltak gjennom Abelprisen som skal øke interessen for matematikk blant barn og unge. Man kan også se for seg mange andre fagområder der DNVA vil kunne bidra med forskningsbasert kunnskap gjennom kontakt med skolen, f.eks. klima og miljø, kunstig intelligens, eller språk og migrasjon. Uansett hvilke temaer man ønsker å fokusere på, tenker jeg det er viktig at DNVAs eventuelle initiativ er forankret i solide enheter, f.eks. i samarbeid med andre aktører som universiteter/høyskoler, departementet eller andre akademier. I denne sammenheng kan det nevnes at Akademiet for Yngre Forskere (AYF) allerede har et fokus på barn og unge i sin strategi, og eksempelvis overtok AYF høsten 2023 Konkurransen Unge forskere (KUF). 

Jeg har registrert at det ble stilt spørsmål om DNVA og skolen også ved forrige presesvalg, men da med fokus på hva preseskandidatene mente DNVA burde gjøre for å påvirke og bistå norsk skole. Siden temaet fortsatt er aktuelt, viser dette at initiativene som etterspørres naturlig nok er avhengig av at det finnes tid og ressurser til rådighet. For at nye initiativ knyttet til skolens virksomhet eller lærernes utfordringer skal være vellykket, må det være vilje til og ønske om at dette området prioriteres, både i ledelsen og blant medlemmene i Akademiet. Før man har utredet dette, er det derfor vanskelig å svare på spørsmålet om det i dag er grunnlag for at DNVA tar nye initiativ på dette området. Jeg kan imidlertid love at om jeg skulle bli valgt som generalsekretær, så skal jeg gjøre mitt for å utrede om det kan være interesse og ressurser for dette.