Restaureringen av Akademiets foredragssal begynte denne uken. Nå skal den bli enda bedre egnet for kunnskapsformidling og engasjement.

En skandinavisk jury har kåret de 10 beste skandinaviske sakprosabøkene etter årtusenskiftet. Akademimedlem Geir Hestmark er en av 10 forfattere som har nådd opp.

Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjorde i dag, 31. mai, vinnerne av Kavliprisen 2018. Prisene gis innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Prisene anerkjenner en forsker som har studert molekyler i verdensrommet og illustrert livssyklusen til stjerner og planeter; forskere som har utviklet et redskap for presis redigering av DNA; og forskere som har avdekket nevrovitenskapen som ligger til grunn for menneskelig hørsel.

1960-årene markerer starten på norsk oljehistorie. Funnet av Ekofiskfeltet var bare begynnelsen. I tiårene som fulgte ble institusjonsoppbyggingen stadig viktigere for å sikre Norge grunnrenten av oljeformuen og det norske oljeeventyret. På årets sommermøte vil professor Einar Lie belyse Norges veivalg. Lå det en helhetlig tenkning bak? Dette vil Lie diskutere.

Preses Ole M. Sejersted vil kunngjøre navnene på vinnerne av årets Kavlipriser i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap 31. mai kl. 15.00. Komitélederne Mats Carlsson, Arne Brataas og Ole Petter Ottersen vil begrunne tildelingene. Se annonseringen direkte.

Abelprisen deles ut den 22. mai, klokken 14:00 i Universitetets Aula i Oslo. Hans Majestet Kong Harald V vil overrekke Abelprisen til året vinner, Robert P. Langlands. Se den direkte fra klokken 14.00

Torsdag 3. mai er det årsmøte i Akademiet på Grand Hotel. Årets nye medlemmer får medlemsdiplomer og Karl Ove Moene holder foredraget Kan sosial trygghet og kapitalistisk dynamikk kombineres? Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning blir utdelt.

I takt med at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, har interessen for fundamentet moderne, liberale velferdsstater bygger på blitt større. Med dette utgangspunktet holder Grete Brochmann foredraget Samfunnsborgerskapet i endring: Samhold og tillit i det flerkulturelle Norge den 19. april.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Egil Kraggerud og Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere tildeles Terje Lohndal

Hvordan redusere klimagassutslippene samtidig som Norge opprettholder høy verdiskapning og sysselsetting? Norge må redusere sine klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Redusert verdiskapning og sysselsetting i olje og gass gir samtidig behov for endret næringsstruktur for å holde alle i arbeid. Hvordan kan dette oppnås samtidig?
Dette er tema for fagsymposiet som Det Norske Videnskaps-Akademi, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norges forskningsråd arrangerer 10. april.

Det er behov for å utvikle nye og effektive vaksiner mot infeksjonssykdommer og kreft. Kan målstyrte DNA-vaksiner forhindre pandemier og bidra til pasientspesifikke kreftvaksiner? Professor Bjarne Bogen ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo vil holde foredrag om dette temaet, med hovedvekt på vaksiner som utvikles i hans forskningsgruppe.

Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.

" alt="Professor Margaretha Fahlgren, Uppsala universitet. " />Professor Margaretha Fahlgren, Uppsala universitet.

12. mars arrangerer Det Norske Videnskaps-Akademis forskningsetiske utvalg sitt andre åpne møte med forskningsetikk som tema. Denne gangen kommer professor Margaretha Fahlgren fra Uppsala universitet for å snakke om arbeidet hun ledet med den svenske Oredelighetsutredningen. I tillegg blir det innledning ved Ole Andreas Rognstad, professor ved juridisk fakultet UiO, som vil ta for seg plagiatbegrepet i forskningssammenheng.

Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.