Rapport for matsystemer

Gir råd for mer bærekraftig matsystem i Norge

Slik defineres matsystem i rapporten

Matsystemet omfatter produksjon, prosessering, distribusjon, salg og konsum av mat i tillegg til den sosioøkonomiske og miljømessige effekten systemet har på omgivelsen. Et bærekraftig matsystem knytter faktorer som klima, miljø, mattrygghet, helse, infrastruktur og institusjoner sammen med verdikjeden for mat.

Meld deg på frokostmøte 23. november. Da lanseres rapporten. Møtet er åpent for alle interesserte.

Rapporten legges ut nettsidene etter lanseringen. Er du presse? Ta kontakt.

Akademiets arbeid med vitenskapsrådgivning

DNVAs arbeid med vitenskapsrådgivning skal bidra til å gjøre vitenskapelig kunnskap lett tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming. 

Akademiets utvalg for vitenskapsrådgivning er en uavhengig stemme som gjør vitenskapelig kunnskap lett tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming. Akademiet har som mål å tale vitenskapens sak i samfunnsdebatten, og formidle forskning og bidra til å øke forståelsen for den vitenskapelige forskningens betydning.

Utvalget sørger for at kunnskapsrapporter utarbeidet av internasjonale akademisammenslutninger, for eksempel EASAC (European Academies Science Advisory Council), bearbeides og legges til rette for norske forhold. Utvalget initierer også egne rapporter, ført i pennen av en nasjonal ekspertgruppe.

Utgangspunktet for rapporten «Veier til et mer bærekraftig matsystem i Norge» var SAPEA-rapporten «A Sustainable Food System for the European Union».

SAPEA-rapporten plasserer forbrukeren i en særstilling i det komplekse matsystemet i Europa. SAPEA-rapporten ble raskt fulgt opp av EU-kommisjonen, ikke minst som ledd i målsettingen om å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050 (The European Green Deal). DNVA ønsker å bidra til å øke kunnskapen som grunnlag for utarbeidelse av en nasjonal matpolitikk.

Ekspertgruppen bak rapporten

Dag Aksnes, Professor, Institutt for biovitenskap, UiB
Annechen Bahr Bugge, Forsker I, dr.polit., Forbruksforskningsinstituttet, SIFO 
Olav Kjørven, Senior Director of Strategy, EAT 
Helle Margrete Meltzer, FHI, Forskningssjef, dr.philos., FHI
Bob van Oort, Senior Researcher, Cicero

De fem ekspertene er oppnevnt som individuelle fagpersoner og representerer ikke sin arbeidorganisasjon.

DNVA har vært representert ved: 
Lise Kjølsrød, Professor UiO/spesialrådgiver DNVA
Eva Halvorsen, Prosjektleder, siv.ing DNVA

FNs klimamål 17

FNs klimamål 17 handler om å styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

FN Food Systems Summit 2021: More than 100 countries sign up to develop national strategies for transforming food systems. 

120 land  er nå i ferd med å utforme nasjonal og vitenskapsbasert politikk for matsystemer, men Norge er ikke blant disse. Trenger Norge en tydeligere matpolitikk?

Dette er bare et av spørsmålene som tas opp i rapporten «Veier til et mer bærekraftig matsystem i Norge» som legges fram under et frokostmøte 23. november

Vitenskapsrådgivning

-    Det er mange aspekter som skal legges til grunn når ny politikk skal utformes. Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) ønsker å bidra til at beslutningstakere får uavhengige og kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser. Akademiet kan være en formidler av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget slik det forvaltes i de fremste nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøene, sier Lise Øvreås.

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig ekspertgruppe, og inngår som ledd i Det Norske Videnskaps-Akademis arbeid med vitenskapsrådgivning for politikkutforming. 

-    Med utgangspunkt i rapporter på sentrale temaer fra europeiske akademisammenslutninger etableres norske ekspertgrupper som avgir uttalelser med sikte på å stille denne kunnskapen til rådighet for beslutningsprosesser i politikk og samfunn i Norge, sier Lise Øvreås.

Nasjonalt matsystem

Bilde
lise
Lise Øvreås er preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. (Foto: Thomas B. Eckhoff).

-    Norge trenger en nasjonal matpolitikk. Rapporten kommer med til sammen 18 anbefalinger om matpolitikk til politikere og beslutningstakere. Blant annet kommer rapporten med en klar oppfordring om å se mat i en helhetlig kontekst, for eksempel ved å gjøre som 120 andre land, som utvikler en nasjonal strategi for et helhetlig matsystem. Det kan Norge også gjøre, sier Lise Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. 

-    Dersom vi som samfunn klarer å tenke helhetlig rundt et nasjonalt matsystem, vil det representere en helt ny måte å tenke på. Hva kan skje dersom man ser produksjonsarenaer som havbruk og landbruk sammen, for eksempel. Det blir viktig framover å sikre god arealplanlegging for land, hav og kyst i tråd med en helhetlig forvaltning. Jeg er mikrobiolog og forsker på bærekraftig hav. Dermed er det interessant å se på hvordan ekstensivt havbruk i langt større grad kan omfatte lavtrofiske arter som kilde til energi og næringsstoffer som mikroalger, tang og tare, mesopelagisk fisk og filtrerende dyr, sier Øvreås. 

Bilde
FNs bærekraftmål nr 17.
FNs bærekraftmål nr. 17.

Det var i etterkant av FNs toppmøte om bærekraftige matsystemer i september 2021 at flere land begynte å utvikle nasjonal og tverrgående matpolitikk. Blant dem er Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, Irland, Tyskland, USA og Canada.

-    120 land utvikler allerede nasjonale matsystem i etterkant av FNs toppmøte om mat i 2021. Blant disse er våre nordiske naboer.

Matpolitikk er blant annet en balansegang mellom ulike landbruks- og produksjonsinteresser, bærekraft- og klimahensyn, så vel som spørsmål om importavhengighet, kosthold og helse. 

-    Klimaendringene gjør at dagens klassifisering av jordbruksområder i Norge bør gjennomgås og oppdateres, sier Øvreås.

Rapporten som nå presenteres tegner et bilde av de sammensatte og spesielle forutsetningene Norge har for å kunne oppnå et mer bærekraftig matsystem. Samtidig ønsker rapporten å legge et grunnlag for videre drøfting rundt et bærekraftig matsystem. 

Europa best i klassen?

Europa har som mål å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Det står som et av målene til EU-kommisjonen. Gjennom blant annet Farm to Fork- strategien legges planer for hvordan Europa skal oppnå dette i en tid der ekstremvær rammer matsystemene hardere enn tidligere, og der forbrukerne i større grad knytter mat og natur til etikk og bærekraft.  

Etterlyser plan for nasjonalt matsystem

Bilde
Blåskjell på et fat
Blåskjell er blant de mer bærekraftige matvalgene forbrukerne kan ta. (Foto: Unni Irmelin Kvam / DNVA)

Drøftingene i rapporten bygger på faglige holdepunkter heller enn verdivurderinger og ideologi. Dermed fremmer ekspertene bak rapporten både generelle og spesifikke anbefalinger for beslutningstakere i Norge; blant annet etterlyser de en helhetlig plan for en tydelig nasjonal matpolitikk. 

 

Bilde
FNs hjul for bærekraftsmål

Generelle anbefalinger i rapporten  

  • Norge bør ha en helhetlig plan for et bærekraftig matsystem. 
  • Redusere matsvinn ved å vurdere om forslaget om Matkastelov kan bidra til å sende et normativt signal. 
  • Øke dyrkningen av grønnsaker på norsk jord, samt å foreta en nasjonal gjennomgang av hvilke dyrkingsformål landets areal- og naturressurser er egnet til. 
  • Gjennomgang av dagens subsidieordninger, fordi disse gir insentiver for driftsvalg og langsiktige investeringer. 
  • Ta økt internasjonalt bærekraftansvar, for eksempel når det gjelder import av mat og fôringredienser fra andre land.
  • Sikre nordisk samarbeid for ansvarlig produksjon, forbruk, import og eksport av mat. Slik kan Norden sikre samhandling og felles mål om etiske standarder for bærekraft. 
  • Sikre godt og helsefremmende kosthold. 
  • Sikre bærekraftige anskaffelser for mat og drikke i alle landets kommuner og offentlig sektor.

Anbefalinger for produksjon og tilbud av matvarer

  • Stimulere til ekstensivt havbruk som omfatter marine planter og filtrerende dyr. 
  • Stimulere til konkurransedyktig lokal produksjon av matvarer. 
  • Støtte organisert arbeid i sivilsamfunnet for et mer bærekraftig kosthold.
  • Legge til rette for og belønne produksjon og distribusjon av spiseklare måltider av høy kvalitet og med god bærekraftscore. 

Anbefalinger for etterspørsel og forbrukeratferd

  • Endre innholdet i handlekurven, blant annet ved tilrettelegging for mer sjømat og norskproduserte grønnsaker, fullkorn, belgvekster samt frukt og bær.
  • Arbeide for økt kunnskap og kompetanse om mat og bærekraft i hele befolkningen.
  • Grønne prisinsentiver. 
  • Mindre matsvinn og bedre innsikt. 
  • Stille kvalitetskrav til ultraprosessert mat fremfor å demonisere den. 
  • Skape inspirasjon og identifikasjon med bærekraftige spisemønstre i alle deler av befolkningen. 
Relatert bildegalleri

Bilder fra frokostmøtet (Vitenskapsrådgivning Matrapport 2022)