Demokratiet under press

Bilde

Krigen har fått alvorlige konsekvenser for Europa, noe mat- og energikrise er eksempler på. Tør vi håpe at krigen i Ukraina får en snarlig slutt rundt forhandlingsbordet i 2023? Partene står fremdeles langt fra hverandre, og de sivile lidelsene blir stadig mer alvorlige. Krigens konsekvenser er brutale, og vi må leve med dem i mange tiår fremover. Hvordan ser demokratiet ut i dag? Få så vel for seg at det skulle bli en reell kamp for å beskytte demokratiet i Europa i vår tid. De siste årenes dramatiske hendelser viser at vi ikke kan ta demokratiet for gitt. Pandemien satte på prøve forholdet mellom Stortinget og regjeringens myndighet over det sivile samfunn i lovgivnings- og reguleringsprosessen. Den truende miljø-krisen, folkevandringer, migrasjon og debattene som foregår i sosiale medier, utfordrer vår solidaritet, samfunnets styringsformer og ytringsfriheten. I 2023 er demokratiets utfordringer Akademiets strategiske satsingsområde.

Boklansering

Det er mange saker som er viktig å reflektere over: vårt forhold til Russland, sikkerhetssituasjon i nordområdene, og samholdet i forsvarsalliansen Nato for å nevne noen. Noen av disse spørsmålene vil bli tatt opp i årets første Akademimøte. «Norges sikkerhetspolitiske omgivelser etter Russlands invasjon av Ukraina.»

Bilde

I februar lanserer vi boken «Demokratiske tilstander» som er basert på forelesningsserien i Vitenskapsakademiet i 2021. Demokratiet er i kontinuerlig utvikling og i vår nye serie blir altså krigen i Ukraina et viktig premiss for den videre debatten. 
Demokrati-indeksen til The Economist for 2021 viser en tilbakegang for demokratiene globalt. Kun rundt åtte prosent av jordens befolkning lever i velfungerende demokratier som sikrer blant annet valg, politisk deltagelse og grunnleggende rettigheter. Dette viser at demokratiet hele tiden må forsvares, drøftes og utvikles. Det vil vi gjøre i en serie på seks møter gjennom 2023.
 
Nobels fredspris 2022 gikk til en person (Ales Bialitaski fra Belarus) og to menneskerettighetsorganisasjoner (Russland og Ukraina) som til sammen viser sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati. Den Ukrainske fredsprisvinneren Oleksandra Matvijchuk sier om det Ukrainske folket: «Vi har fått muligheten til å vise våre beste egenskaper, å bli bedre enn oss selv. Mer enn noen gang forstår vi hva det vil si å være menneske.» Dette er et viktig budskap vi alle bør ta med oss inn i 2023. Til tross for grusomhetene krigen fører med seg, opplever Matvijchuk at det å stå sammen i et fellesskap og hente frem ressurser i seg selv, faktisk tilfører folket noe godt som de kan bygge videre på. 

Tenke nytt om GMO

Vitenskapsakademiet fortsetter arbeidet med Vitenskapsrådgivning. På første møtet i 2023 om vitenskapsrådgivning drøfter vi om tiden er kommet for å tenke nytt om genmodifiserte organismer (GMO).

Bilde

DNVA er medlem i EASAC, som er en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier.  EASAC uttalte i 2020 at EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. Verden trenger mer mat og krigen i Ukraina har på nytt aktualisert behovet for økt og forutsigbar matproduksjon.

Stanse ødeleggelse av natur

Vi står nå midt i en naturkrise og ikke bare en klimakrise. Tap av biologisk mangfold er rangert som en av de største truslene mot menneskeheten. FNs naturtoppmøte, COP15, fant sted i Montreal i Canada i desember 2022. Målet med møtet var å bli enig om en ny global naturavtale, et internasjonalt rammeverk for globalt biologisk mangfold. Der ble det vedtatt en historisk naturavtale om at 30 prosent av alt hav og land skal bevares. Montreal-avtalens overordnende mål er å stoppe ødeleggelsene. Samtidig skal man restaurere mye ødelagt natur innen 2030. Dette er tema vi vil komme tilbake til i akademiet.

Forbedre miljøpolitikken

Bilde

I mars 2023 deler vi ut HUMSAM prisen til professor i samfunnsøkonomi, Bård Harstad. Harstad tildeles denne prisen for sin framragende forskning med å vise hvordan økonomisk teori kan benyttes til å forbedre miljøpolitikken. HUMSAM-forelesningen 2023 belyser hvordan man kan utforme miljøpolitikk som både er god og politisk gjennomførbar, nok et tema som setter søkelys på vitenskapsrådgivning til beslutningstakere. Harstad ønsker å bygge en bro mellom den ideelle klima- og miljøpolitikken og den politikken som gjennomføres i praksis. 

Feire vitenskap

Et nytt år gir også nye muligheter. Vi skal derfor fremme og feire vitenskap også i 2023, blant annet gjennom utdeling av vitenskapspriser og ved vår ordinære møtevirksomhet. I mai markerer vi igjen Abelprisen i matematikk, og skal nok en gang hedre en fremragende vitenskapsperson.
Vitenskapsakademiet har en svært kompetent administrativ stab og er godt rustet til å møte 2023.

Bilde

Ny visepreses

Kenneth Ruud går av som visepreses etter en periode på tre år. Kenneth har gjort en imponerende innsats i denne perioden og vi er svært takknemlige for hans faglige kompetanse og store innsats. Kjetil Taskén trer nå inn som ny visepreses i Den matematisk-naturvitenskapelige klasse og vi ønsker ham hjertelig velkommen. Jeg ser også frem til å arbeide med resten av av ledelsen og det nye styret. Kristian Ranestad er valgt som nestleder for MatNat-klassen og medlem av styret. Øystein Linnebo er nestleder av HumSam-klassen og medlem av Akademiets styre. Knut Børve er sekretær for MatNat-klassen og varamedlem til styret. Astri Andresen er sekretær for HumSam-klassen og varamedlem til styret. Øvrige faste styremedlemmer er Cathrine Holst, Karin Andreassen og Hans Munthe-Kaas. Varamedlemmer til styret er Helge Jordheim, Iver B. Neumann og Einar Uggerud. Terje Lohndal fortsetter som visepreses for Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap. Terje Lohndal fortsetter som visepreses for Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap og Gunn Elisabeth Birkelund fortsetter som generalsekretær.