Bilde
Preses' innlegg på forskningspolitisk seminar
Forsker vi på det samfunnet har behov for?
Forskningspolitisk seminar
Les Kampen om kunnskapen ved preses i Akademiet, Lise Øvreås.
Les saken i Uniforum: - Man må nå forholde seg til de inntektene en har, sa statsråd Oddmund Hoel under seminaret 5.november 2024.
Les intervjuet med Oddmund Hoel i Universitetsavisa.
Forskerforbundet avholder årlig et forskningspolitisk seminar. De er landets største fagorganisasjon for kunnskapsarbeidere med sine 26.000 medlemmer.
Relatert
Les saken: Akademiet skuffet over regjeringens manglende ambisjoner for forsknings-Norge (2024)
Les saken: Ledende forskere advarer mot gruvedrift på havbunnen (juni 2023)
Les mer om vitenskapsrådgivning i Akademiet
Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid er en møteserie i Akademiet gjennom 2024.
Møteserien er støttet av Bergesenstiftelsen.
Siste møte i serien avholdes 2. desember. Grønn omstilling: Utvinning av havbunnsmineraler – redning eller ødeleggelse?
Relatert dokument
– Vi må kanskje ta innover oss at politikere lytter når det passer dem? Akademiets preses, Lise Øvreås, stilte spørsmålet i dag under Forskerforbundets tradisjonsrike forskningspolitiske seminar.
Forskerforbundets forskningspolitiske seminar trekker til seg alle i bransjen når de store forskningspolitiske temaene skal opp.
De store temaene
I år var tema "Kampen om kunnskapen". Bakteppet er økte krav og forventninger om at forskningen skal kunne brukes her og nå. Resultatet er at utdanningsløp blir korte, fleksible og arbeidslivsorienterte. Forskerforbundet løftet fram et større overordnet spørsmål: Ser vi et skifte i kunnskapssyn, når vi har en statsråd og et stortingsflertall som mener høyere utdanning er blitt for akademisert? Preses i Akademiet, Lise Øvreås, holdt innlegg og deltok i debatten.
– Vi vet at politiske vedtak inngår i komplekse situasjoner der mange hensyn må tas. De fleste velgere har et vagt forhold til forskning og forskningspolitikk. Dette kan igjen føre til at politikken blir utformet med tanke på hva velgerne ønsker seg mer enn det forskningen mener er fornuftig, sa preses Lise Øvreås. Hennes innlegg tok også for seg spørsmål som:
Forsker vi på det samfunnet har behov for og hvem bestemmer behovene, samt; tar beslutningstakerne forskningen i bruk?
Bilde
Preses understreket at vitenskapelig dokumentert kunnskap er fundamentet vi bygger samfunnet på og til beste for samfunnsutviklingen. Et eksempel er mRNA-vaksinen, som kom som følge av mangeårig grunnforskning. Det er grunnforskningen som legger grunnlaget for nytteforskningen og covid-vaksinen står som et godt eksempel på dette.
Gir politikerne råd fra vitenskapen
Akademiet jobber blant annet med å gi råd til beslutningstakere gjennom sitt utvalg for vitenskapsrådgivning og Lise Øvreås trakk fram at miljøpolitikken har mye å hente i nettopp å lytte til råd fra forskerne. Hun understreket blant annet at industrien har fått for mye plass når det for eksempel kommer til mineralutvinning. Særlig er utvinning av dyphavsmineraler et tema som står Øvreås' hjerte nært og som hun og andre ledende forskere i EASAC tidligere har advart mot.
Dette er også er tema for neste møte i Akademiets satsning på Grønn omstilling 2. desember.
Innlegget til Lise Øvreås ligger i høyrekolonnen i denne saken som en pdf.
