Livmorstransplantasjon er en ny innovasjon innen transplantasjonsmedisin som fører med seg en rekke etiske problemstillinger. Risikofaktorene for mottagerne er mange, fra inngrep til fødsel. Livmorstransplantasjon er heller ikke et livreddende inngrep. Førsteamanuensis i filosofi Anna Smajdor tar utgangspunkt i dette 16. februar, og ser på hvor vidt graviditet og fødsel bør sees på som et medisinsk problem. I forlengelsen av dette vil hun også utforske en potensiell og kontroversiell løsning, nemlig å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre.

Aldri før har forskerne vært sikrere på at mennesker påvirker klimaet. Om handling uteblir kan konsekvensene bli svært omfattende. Samtidig står motkreftene til en slik erkjennelse sterkt. Arne Johan Vetlesen og Per Espen Stoknes belyser temaet fra ulike sider, også filosofisk og psykologisk på Vitenskapsakademiet 30. januar.

18. januar arrangerer Videnskaps-akademiet et møte som tar for seg hvordan etiske og juridiske vurderinger endres i møtet med ny banebrytende bioteknologi, i dette tilfellet CRISPR-Cas9 teknologien. Emmanuelle Charpentier, en av oppdagerne av denne teknologien, holder foredrag sammen med Ragnhild Eskeland og Olav Gjelsvik. Teknologien gir muligheter for å editere genomer på et presist nivå som aldri har vært mulig før, uten å legge til fremmed genetisk materiale.

Hvordan implementerer vi beslutninger i en usikker verden? Hvordan får vi systemet til å oppføre seg som ønsket på tross av ukjente forstyrrelser og hvordan kombinerer vi optimalitet med robusthet, enkelthet og rask respons? Sigurd Skogestad ved NTNU holder foredrag om dette på årets første ordinære torsdagsmøte 19. januar.

Jakob Lothe (bildet), som leder Akademiets menneskerettighetskomité, har deltatt på det tolvte "Biennial Meeting of the International Human Rights Network of Academies and Scholarly Societies" som ble holdt i Panama 3. - 8. oktober.

I 2017 står fortsatt arven etter fysikeren Kristian Birkeland sterkt - 150 år etter hans fødsel og 100 år etter hans død. UiO: Realfag og teknologi, Yara, Det Norske Videnskaps-Akademi og Norsk Romsenter går sammen om en storslått feiring av en av Norge største forskere og innovatører gjennom tidene. 13.- 15. juni 2017 inviterer vi til ulike markeringer i forbindelse med jubileumsåret for Kristian Birkeland.

Godt nytt år. Det er med spenning jeg begynner som generalsekretær, og jeg ser fram til å samarbeide med Akademiets ansatte, styre og medlemmer for øvrig. Jeg vil takke min forgjenger Øivind Andersen for hans innsats for Akademiet, og for hans vilje til å dele erfaringer og kunnskap.

StatoilHydro og Det Norske Videnskaps-Akademi har inngått en 5-årig samarbeidsavtale som betyr at det såkalte VISTA-programmet tilføres 15 millioner kroner hvert år til oljerelatert grunnforskning. Avtalen ble undertegnet i forbindelse med VISTA-dagen 25. november av Svenn F. Utengen på vegne av StatoilHydro og Akademiets generalsekretær Reidun Sirevåg.

Styret i Det Norske Videnskaps-Akademi nedsatte for et års tid siden et utvalg som fikk i oppdrag å utrede situasjonen for norsk forsking, herunder forskningsfinansiering. Utvalget som har vært ledet av professor Lars Walløe, la fram rapporten "Evne til forskning - Norsk forskning sett innenfra" på et åpent møte på Akademiet 20. november.  Professor Walløe presenterte hovedkonklusjonene i rapporten for en fullsatt sal av forskere og representanter fra næringslivet, Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd - og høstet mange lovord.

Formannskapet i Academia Europea har valgt professor Lars Walløe, Universitetet i Oslo, som i åtte år var vekselsvis preses og visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi, til sin neste president. Lars Walløe overtok dette prestisjetunge vervet i forbindelse med årsmøtet i Academia Europea (The Academy of Europe) som ble holdt i Liverpool 18. – 20. september. Walløe som blir den femte presidenten i det europeiske akademiets historie, overtar etter professor Jürgen Mittelstrass fra Tyskland.

Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerer i samarbeid med The Royal Society of Edinburgh en akvakulturkonferanse ved Heriot-Watt University i Edinburgh 21. - 22. april 2009. Professor Jan Raa er av Akademiet oppnevnt som norsk medlem i arrangementskomiteen.

I Sandnes og Stavanger blir det stjernefest når begge vinnerne av Kavliprisen i astrofysikk, Maarten Schmidt og Donald Lynden-Bell, kommer på besøk. Høydepunktene blir åpningen av den Observasjonsterassen på den nye Vitenfabrikken i Sandnes i dag, 10. september, og de offisielle Kalvi-forelesningene på Universitetet i Stavanger i morgen fra kl 14.00 – 15.30. Etter forelesningene blir de to prisvinnerne intervjuet av forskerne Margrethe Wold og Øystein Elgarøy.

Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap ble i dag, 9 september, delt ut for første gang. Kronprins Haakon Magnus foresto utdelingen av de internasjonale forskningsprisene som gikk  til sju av verdens fremste forskere. Seremonien fant sted i Oslo Konserthus. 10. og 11. september skal vinnerne holde sine offisielle prisforelesninger ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og ved NTNU i Trondheim.

The Kavli Prizes were awarded for the first time in Oslo  on the 9th of September 2008. His Royal Highness Crown Prince Haakon Magnus led the presentation of the international research prizes to seven of the world’s most prominent scientists in astrophysics, nanoscience and neuroscience. The prize award in each of the scientific areas carries a cash award of 1 million American dollars, donated by Fred Kavli. Each of of laureates also received a gold medal and a scroll.

The Kavli Prize was established as a joint venture between The Kavli Foundation, the Norwegian Ministry of Education and Research and the Norwegian Academy of Science and Letters. In his opening speech the Academy’s president, Ole-Didrik Lærum, emphasised the significance of the prize for increased attention to Norwegian research internationally, and how such a prize breaks down barriers between the traditionally closed scientific community and civil society.