Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles norske forskere, eller forskere fast bosatt i Norge, som har levert vitenskapelige bidrag av internasjonal betydning på meget høyt nivå. Belønningen skal gå til en aktiv forsker for å stimulere videre arbeid.

Belønningen deles ut av Nansenfondet og de dermed forbundne fond på Det Norske Videnskaps-Akademis årsmøte, og den består av 300.000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen for fremragende forskning. Belønningen deles ut hvert år, men alternerer mellom humaniora & samfunnsfag og realfag & medisin.

Bilde

Bilde

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024
I 2024 går Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning til Pia Lane. Hun får belønningen for fremragende forskning innen flerspråklighet og sosiolingvistikk. 

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere
Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere deles ut i begge klasser (realfag & medisin og humaniora & samfunnsfag). Den består av 75 000 kroner og et diplom. Belønningen kan tildeles norske forskere eller forskere fast bosatt i Norge, som ennå ikke har fylt 40 år. For øvrig gjelder samme regler som for Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. 

Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere for 2024 går til Daniel Quintana og Tore Wig.

Styreleder i Nansenfondet og de dermed forbundne fond, professor Vessela N. Kristensen, Universitetet i Oslo, deler ut belønningene.

Styret i Nansenfondet og de dermed forbundne fond for 2023-2025

• Professor Vessela N. Kristensen, Institutt for klinisk medisin, UiO (leder)
• Professor Inger Greve Alsos, Norges arktiske universitetsmuseum, UiT - Norges arktiske universitet
• Professor Einar Lie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO
• Professor Tor Eldevik, Geofysisk institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB
• Professor Augustine Arukwe, Institutt for biologi, NTNU
• Professor Unn Røyneland, Senter for flerspråklighet, UiO

Historien
Fridtjof Nansens fond til videnskabens fremme ble, på initiativ fra professor Waldemar Christopher Brøgger, grunnlagt ved frivillige private bidrag i 1897 i lykkerusen etter Framekspedi-sjonens hjemkomst i 1896. Foruten Brøggers organisatoriske evner var en donasjon fra konsul Axel Heiberg på ikke mindre enn kr. 50.000,- og donasjoner på kr. 25.000,- fra Alfred Nobel og friherre Oscar Dickson fra Sverige, særdeles viktige for å få fart i sakene på en tid da viten-skapen i Norge hadde heller lav legitimitet. Etter å ha sikret disse bidragene fortsatte arbeidet med en folkeinnsamling som samme år gav til sammen omkring kr. 75.000,-, med Kong Oscar II som en av de glade giverne.

Et opprop til det norske folk, i forbindelse med folkeinnsamlingen, undertegnet av Fram-rederne Heiberg, Fernley og Ringnes, en mengde fremtredende professorer, som Bjerknes, Blix, Brøgger, Bugge, Guldberg, Lie, Moe og Storm, samt Henrik Ibsen, taler sitt tydelige språk om tidsånden og stemningen ved Nansens hjemkomst:

Vi opforderer vort Folk til at grundlægge et Fond med det Formaal at støtte Videnskaben i vort Land, et Fond som under Navn av Fridtjof Nansens Fond til Videnskabens fremme for alle Tider skal bevare Mindet om den Stordaad, som nu fylder Alles Sind, og som i disse Dage har draget hele Verdens Opmerksomhed hen paa vort lille Folk. Ved paa denne Maade at hædre Nansen og hans Fæller hædrer vi os selv og bidrager samtidig til at lette Betingelserne for ogsaa i Fremtiden at kunne gjøre Indsatser i Menneskehedens Kulturarbeide, værdige den Vi-denskabelige Stordaad, Nansen og hans Mænd nu har sjænket vort Folk.

I 1898 fikk man så etter møysommelig arbeid og vedvarende debatt i Stortinget aksept på å etablere et premieobligasjonslån, som gav Nansenfondet en halv million. Etter dette ble nye innsamlinger organisert (1899-1902 og 1902-1905) og målet om en kapital på 1 million ble nådd allerede i 1904. Etter dette vokste Nansenfondet jevnt som følge av avkastning og nye private og offentlige bidrag og har i dag en kapital på ca. 30 millioner.

Etter etableringen av Nansenfondet i 1897 har stadig flere selvstendige, såkalte særfond, blitt "forbundet" med Nansenfondet under felles styre. Disse er nevnt under § 10 i statutter for Fridtjof Nansens Fond til videnskabens fremme og de dermed forbundne fond. I tillegg til disse er det to fond, Michael Width Endresens fond for Sunnmør næringsliv og Osebergfon-det (Gabriel Gustafsons Minnefond for vern av fornminner) som forvaltes av Nansenfondets styre, og tre større fond, A/S Norsk Varekrigsforsikrings Fond, Norsk Hydros Fond til viden-skapelig forskning og Statoils forskningsfond, som også forvaltes av Nansenfondets styre. Samlingen av alle disse 36 fondene, med en samlet forvaltningskapital på ca. 86 millioner kro-ner, kalles for enkelhets skyld Nansenfondet og de dermed forbundne fond.

Nansenfondet og de dermed forbundne fond har således gjennom over hundrede år spilt en betydelig rolle i utviklingen av norsk vitenskap, og var helt frem til etter krigen, da forsknings-rådene ble etablert, Norges eneste større fond til vitenskapens fremme.

OM NANSENMEDALJEN OG ANDRE NANSENMEDALJER
Av Arnoldus Schytte Blix
En medalje er som regel et rundt stykke metall med preg på begge sider, og er den ikke rund, kalles den gjerne en plakett, som da vanligvis er preger bare på forsiden. Forsiden på medaljen kalles advers, baksiden revers. Medaljer preges som oftest til minne om en person, en institusjon, eller begivenhet, men kan også være en utmerkelse/påskjønnelse for sivil, militær, humanitær, idrettslig eller vitenskapelig innsats. 

Noen medaljer blir båret i bånd (jf. Nansenmedaljen for fremragende forskning), men de fleste (utenom idrett) er uten bånd, bæres derfor ikke og ligger vanligvis i en skuff (jf. Nansens minnemedalje). 

Hvem som helst med de nødvendige midler kan få preget en medalje, men det betyr ikke at alle medaljer har den samme verdi, eller prestisje. Noen vil nok hevde at, for eksempel, en olympisk gullmedalje er det gjeveste som finnes, men tradisjonelt er det offisielle dekorasjonene i et land som har høyest rang. En offisiell dekorasjon er en medalje, som enten tildeles av landets statsoverhode (og kalles ofte en Orden), eller er godkjent som sådan statsoverhodet. De offisielle dekorasjonene er i et hvert land rangert i betydning, og denne rekkefølgen er, i alle fall i Norge, fastsatt ved Kongelig resolusjon (e.g. Hallberg 2012). Så til Nansenmedaljen(e): 
Det er preget ikke mindre enn 40 medaljer med Nansens portrett (Antonsen 2003; Trosdal 2001). Av disse er rundt 20 preget i Norge for formål så forskjellige som: minnemedaljer om Nansens ekspedisjoner, 17. mai medaljer, deltakermedalje for friidrettslandskampen mellom Norge og Sverige i 1930 (!), minnemedalje fra det Kongelig Norske Vitenskapers Selskap, samt diverse minnemedaljer utgitt av forskjellige profittforetak, som AS Myntboden og Sporrong AS i Oslo. Av andre land som har preget medaljer med Nansens portrett er det Russland (5), USA (4) og Tyskland (3), som har bidratt med de fleste. 

De fleste av disse har hatt begrenset sirkulasjon og er de fleste tilfellene glemt av andre enn samlere. Det er imidlertid tre, to i Norge og en i Sveits som deles ut årlig og som har krav på spesiell oppmerksomhet. Men først litt historikk: Nansenfondet, som i al hovedsak var Norges eneste «forskningsråd» frem til 1946, ble, på initiativ av W.C Brøgger, etablert i 1897 basert på frivillige private bidrag i lykkerusen efter Fram-ekspedisjonens hjemkomst i 1896. Styret for Nansenfondet besluttet, som et av sine første tiltak, i 1902, å opprette Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. 

Det deles normals ut to belønninger hvert år, en innen matematisk-naturvitenskapelige fag, og en innen historisk-filosofiske fag, med et prisbeløp, som for tiden er på 150,000.- til hver. Belønningen dekker således alle fag, og listen over mottagere inneholder de fleste store navn i norsk forskning, i all den tid Norge har vært en selvstendig nasjon. 

I forbindelse med opprettelsen av belønningen fikk ingen ringere enn Gustav Vigeland i 1902 i oppdrag å modellere et relieffportrett av Fridtjof Nansen, som skulle brukes som advers til en ledsagende medalje. Vigeland modellerte først en byste av Nansen, som er utstilt på Vigeland-museet, og så flere utkast til relieff samme år. Styret for Nansenfondet var i midlertidig ikke fornøyd med Vigelands utkast til revers. Dette er vel dokumentert i Riksarkivet, og i Nansenfondets og Vigeland-Museets arkiver, og mens belønningen har vært utdelt hvert år siden 1903 under Videnskaps-Akademiets årsmøtet, ble det formodentlig på grunn av uoverensstemmelse mellom Vigeland og Nansenfondets styre om reversen, ikke produsert noen medalje.

Nansens minnemedalje
Men ved feiringen av 100-årsjubileumet for Nansens fødsel i Videnskaps-Akademiet i 1961 dukket Vigelands Nansens relieff plutselig og mysteriøst opp på en bronsemedalje. I den forbindelse ble det arrangert et stort møte i universitetets aula i Oslo, hvor Philip Noel-Baker holdt en minnetale over Fridtjof Nansen, og ved den anledning ble tildelt en minnemedalje (diameter 60mm) med Vigelands Nansen relieff som advers (nedenfor til venstre) og «PHILIP NOEL-BAKER – 10. OKTOBER 1961», inngravert, og omkranset av en meanderbord, som revers. En tilsvarende medalje har siden vært utdelt til dem som hvert år har holdt minneforelesningen om Fridtjof Nansen og hans virke i Det Norske Videnskaps-Akademi den 10. oktober.

Den første av Nansens minnemedaljer som ble gitt til Philip Noel-Baker i 1961. (Foto: ASB). Det opprinnelige utkastet hadde «Nansenfondets Medalje for Fremme av Norsk Videnskab» som tekst under adverskanten. Årsaken til dette har ikke vært å finne, hverken i Nansenfondets eller Videnskaps-Akademiets arkiver. Et søk i Riksarkivets Rui-arkiv og Vigelandsmuseets samlinger og arkiv har midlertidig nylig løst mysteriet. Vigeland laget ikke mindre enn 4-gipsutkast til medaljens advers (som i dag befinner seg i Vigeland-museets samlinger), hvorav ett skal ha hengt på veggen i Videnskaps-Akademiet (Leiv Amundsen) i 1961 gav gravør Halfdan Rio i oppdrag å gravere en bronsemedalje basert på Vigelands gipsmodell. Dette ble gjort og resultatet som ble ovenfor illustrert. Efter utført arbeid ble gips-modellen, som inntil da hadde vært ukjent for Vigeland-museet, deponert der, mens Akademiet efter sigende fikk en kopi.

Nansenmedaljen for fremragende forskning
Forut for 100-års jubileets for utdelingen av Fridtjof Nansens belønning tok jeg initiativet til å opprette en medalje til mottagere av belønningen. Dette fikk tilslutning fra styret for Nansenfondet som besluttet å prege en sølvmedalje (diameter 35 mm) med Vigelands Nansen-relieff fra 1902 som advers (som vist til venstre på bildet nedenfor) og med revers av Ingerid Austlid Rise fra 2003. Medaljen er preget av Den Kongelige Mynt (nu Myntverket) og er festet i en agraff produsert av Royal Mint, Storbritannia, og bæres i blått bånd med en 2 mm hvit stripe på hver side. 

Medaljen ble i 2003 tildelt alle da levende innehavere av Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, og har senere vært tildelt alle mottagere av belønningen. Disse er å finne på Nansenfondets hjemmeside. Så, den 25. april 2007, skjedde det oppsiktsvekkende at Hans Majestet Kongen godkjente Nansenmedaljen for fremragende forskning, som offisiell norsk dekorasjon, tillatt for bæring på sivilt antrekk og uniform. 

Medaljen ble dessuten rangert som nummer 15 på listen over ca. 50 norske offisielle dekorasjoner. Dette innebærer at det bare er de to Kongelige ordenen (Den Kongelige Norske St. Olavs Orden o Den Kongelige Norske Fortjenesteorden), Kongens fortjenstmedalje i gull, St. Olavsmedaljen og tapperhetsmedaljer i krig og fred, som er rangert høyere. En virkelig kongegave til norsk forskning i jubileumsåret til Det Norske Videnskaps-Akademi!

Dette ble da også, i nærvær av HM Kongen, proklamert ved utdelingen av belønningen under jubileums-årsmøtet for Det Norske Videnskaps-Akademi, den 3. mai 2007.

Nansenmedaljen for fremragende forskning, som tildeles mottagere av Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, med advers (til venstre) modellert av Gustav Vigeland og revers av Ingrid Austlid Rise (Foto: Novus AS/Ole Røsset). Medaljen finnes også i miniatyrversjon som kan kjøpes i Videnskaps-Akademiet. 

Ikke desto mindre, at en medalje har status som offisiell dekorasjon er mer av en big deal enn mange, selv innenfor forskningen. åpenbart synes å ha forstått. Dette til tross for at det faktum at Nansenmedaljen for fremragende forskning blant annet er den enste forskningsrelaterte prisen/medaljen med slik status i Norge, en status for eksempel Gunnerusmedaljen eller Jahre-prisen ikke har fått. 

I tillegg til disse norske medaljene har/hadde vi i Nansens navn også: NANSEN-MEDALJEN / UNHCR NANSEN REFUGEE AWARD som ble innstiftet av FNs høykommissær for flyktninger i 1954. Inntil 1979 besto prisen bare av medalje, Nansen-medaljen, oppkalt efter Fridtjof Nansen, som var Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger (1921-1930). Medaljen, som er 91 mm i diameter, er utformet av den norske billedhuggeren Maja Refsum, og støpt i bronse. Fra 1979 følger det med medaljen en belønning, som i dag er på 100,000 USD, og prisen skiftet dermed navn til UNHCR Nansen Refugee Award. Dette er en internasjonal hedersbevisning som tildeles for fortjenestefull innsats for flyktningene i Europa. Tildelingen skjer i Genève og Prisen har vært finansiert av Norge og Sveits. Første utdeling fant sted i 1954 da Eleanor Roosevelt fikk medaljen. Det er 4 nordmenn som har mottatt belønningen: Kong Olav (1961), Olav Hodne (1976), daværende Kronprinsesse Sonja (1982), som gav prisbeløpet, som den gang var 50,000 USD, til bygging av skoler for flyktninger i Tanzania og Arne Rinnan og mannskapet på MS Tampa (2002).

Medaljen som tildeles mottagere av FNs høykommissær for flyktningers Nansen Refugee Award, tidligere, Nansen-medaljen, advers til venstre.

Nansenpriser og belønninger, Nansenmedaljer og full forvirring
Om vi ser bort fra FNs Nansen Refugee Award, som for de fleste nordmenn er en fjern skapning, eksistere det da Nansenmedaljen for fremragende forskning ble opprettet, både Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning (opprettet 1903), som ble utdelt under Videnskaps-Akademiets årsmøtet, «Nansenmedaljen» for Nansens minneforelesning (opprettet 1961), som ble utdelt i Videnskaps-Akademiet i forbindelse med Nansens fødselsdag, den 10. oktober, og, for godt mål, Framkomiteens Nansenbelønning (opprettet 1961), som ble utdelt i Videnskaps-Akademiet den 10. oktober (!), men finansiert av Framkomiteens legat til Nansen-belønning og administrert av Universitetet i Oslo. Dette skapte selvfølgelig full forvirring, og med innføringen av Nansenmedaljen for fremragende forskning (opprettet 2007) ble forvirringen omkring «Nansenmedaljer» og «Nansenpriser» komplett, åpenbart også blant mange innehavere av den ene eller det andre og forvirringen er fortsatt eksisterende, tidvis selv blant dem som deler ut de forskjellige belønningene. 

Med alt dette skulle det være klart at gjeldene navnsetting ikke har kommet uten kamp og at følgende terminologi gjelder: 
Nansenmedaljen for fremragende forskning, til dem som mottar Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning (Nansenprisen).
Nansens minnemedalje, til dem som holder Nansens minneforelesning. 

Det er å håpe at i alle fall de som deler ut de forskjellige belønninger greier å forholde seg til dette i fremtiden. 
Takk til Guri Skuggen, Vigeland-Museet.

Referanser
Antonsen, J. (2003). Fridtjof Nansens minnespregninger, personlige ordner, prismedaljer og hederstegn. Oslo: Norsk Numismatisk Forlag. 
Hallberg, H. (20012). Norske dekorasjoner. Oslo: Dreyer Bok AS
Trosdahl, T.Z. (2001). Norges medaljer 1920-1995. Oslo: Tosses forlag. 

 

Bilde