Hvilken matematiker hedres med Abelprisen i år? Matematikere over hele verden ser til Norge når Akademiets preses kunngjør årets mottaker 20. mars.

De fem fremragende matematikerne i Abelkomitéen har et stort og tidkrevende oppdrag. Det er nemlig mange gode kandidater til Abelprisen 2024.

Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.

Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.

VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.

Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.

 

I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar. 

The Norwegian Academy of Science and Letters' Science advice committee together with NTRANS invite to a seminar discussing the future of gas in the EU, based on the EASAC report Future of Gas.

Foredrag ved Sigmund Karterud: "Er det normalt å ha psykisk lidelse?"

Foredrag ved Øystein Hov: "Hvordan værvarslet blir til. Historien om hvordan jordsystemelementene henger sammen."

Foredrag ved Unn Røyneland: "«Wallah bro, hva skjer man?» Den nye norsken i fleirspråklege ungdomsmiljø"

Foredrag ved Sine Halkjelsvik Bjordal: "Stavkirkenes kulturhistorie i nytt lys"

Generalseketærens julehilsen oppsummerer året, med fredning av Akademiets hus og hage som årets avslutning, samt aktuelle saker i tiden vi lever i. 

Årets Nobelpris i medisin viser hvor tett koblingen må være mellom forskning, innovasjon og anvendelse, skriver Kjetil Taskén, Johanna Olweus og John-Arne Røttingen i Aftenposten kun få dager før Nobelprisen i medisin deles ut 10. desember.

Riksantikvaren freder Det Norske Videnskaps-Akademiets hus i Oslo.

Elektrifiseringen av transportsektoren er et av de viktigste tiltakene på veien mot et nullutslippssamfunn. Hva er vitenskapelig status for bærekraftige batterier for elbilene? Og hva er den industrielle status? Og ikke minst: Hva tenker politikerne?

Utvalget for vitenskapsrådgivning arrangerer sitt tredje møte om GMO; denne gangen med fokus på risiko-aspektet.

Kan kjernekraft være løsningen på energikrisen? Dette blir tema når professor i kjerne- og energifysikk ved UiO Sunniva Siem holder foredrag på semesterets siste akademimøte. 

På årsmøtet i Akademiet fredag 3. mai presenterte preses i Akademiet Lise Øvreås sin forskningspolitiske redegjørelse. Bildegalleri nederst i denne saken. 

Nobelprisen i kjemi ble i 2023 tildelt Aleksej Ekimov, Louis Brus og Moungi Bawendi for oppdagelsen og syntesen av kvanteprikker. Hva slags «prikker» er det snakk om, hvorfor er de så viktige, og hva kan de brukes til?

Siden 2011 har Syria vært arnested for en av de blodigste borgerkrigene i Midtøsten i moderne tid. Rundt en halv million mennesker er drept, fem millioner har flyktet utenlands, og seks millioner syrere er flyktninger i eget land.  Hvordan kunne det gå så galt i Syria?  Og hvorfor er det så viktig å forstå Syrias historie for å forstå situasjonen i landet i dag?

Opening Remarks by State Secretary Tomas Norvoll of the Ministry of Digitalisation and Public Governance. 

Introduction to the Academy lecture by Professor Terje Lohndal, Vice President of The Norwegian Academy of Science and Letters and chair of The Humanities and Social Sciences Division. 

Lecture by Professor Helen Margetts, Oxford Internet Institute. She will give a talk about: The Digital, Data-intensive State: Bringing Data Science and Artificial Intelligence to the heart of government?

Dataøkonomi og rett: Er usikkerhet om rettigheter til data til hinder for en datadrevet økonomi?
Foredrag ved professorene Ole-Andreas Rognstad og Inger Berg Ørstavik, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo.
Data omtales ofte som "den nye oljen" i en datadrevet økonomi. I alt fra landbruk til legemiddelindustrien og mediebransjen, får tjenester basert på data stadig større betydning, noe som krever at aktørene får tilgang til og har evne til å analysere store mengder data.

Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi Lise Øvreås er valgt som ny visepresident i EASAC, European Academies Science Advisory Council. Hun er en av tre nye vise-presidenter.

Det Norske Videnskaps-Akademis gruppe for religionsvitenskap og teologi inviterer til en åpen dagskonferanse med tverrfaglig kunnskapsutveksling, refleksjon og samtale omkring bibeloversettelse som håndverk, forskning, språkfilosofi og resepsjonshistorie.

Magnus Lagabøters Landslov 750 år – Eit storverk i norsk historie og europeisk rettshistorie. Kong Magnus 6. Lagabøter er kongen som ikkje skulle bli konge. Landslova er kjernen i eit lovprosjekt som vart avvist, og som fort kunne ha stranda. 

Foredrag av Jørn Øyrehagen Sunde, professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.

Robert Bleckert Nils Håkan Wissings forskning viser at galakser har sterkere magnetiske felt enn tidligere antatt. For dette ble han tildelt Yara Birkelandprisen 2023.

Sjette og siste møte i Demokratiserien holdes på Litteraturhuset i Bergen. Med oss har vi fått flere av Nordens fremste velferdsforskere.

Filmen fra Demokratiseriens møte i Trondheim 4. september er nå tilgjengelig, med det høyst aktuelle temaet lokaldemokrati.