– Vi trenger kunnskap for å løse klimakrisen
Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Gjennom denne møteserien vil vi sette søkelys på viktige og aktuelle problemstillinger knyttet til klima, naturmangfold og bærekraft.
Vi vil skape en møteplass for forskning og politikk gjennom å invitere sentrale politikere og forskere til kunnskapsutveksling og debatt.
Møteserien er støttet av Bergesenstiftelsen.
Møtene
Kampen om arealene 15. april 2024
Et grønt skifte blant krig og politisk uro? 4. juni 2024
Licence to operate 30. september 2024
Gruvedrift på havbunnen 2. desember 2024
Nyhetsartikler
–Motstridende interesser i det grønne skiftet
– Krig er det motsatte av bærekraft
–Vi trenger kunnskap for å løse klimakrisen
Kontaktperson
Prosjektleder Gro Havelin.
E-post: gro.havelin@dnva.no
Grafikk
Foto av Lucy H.G. Solomon
Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.
Klimakrise og biodversitetskrise henger tett sammen
– Vi står ovenfor en alvorlig klimakrise og en biodiversitetskrise som henger tett sammen, sier Øvreås, som er professor i biologi og faglig ansvarlig for denne serien.
– Stor menneskelig aktivitet fører til global oppvarming. Samtidig fortrenger dagens forbruk av landarealer planter og dyrs leveområder som vil gi store utfordringer på sikt. Vi kan ikke velge om vi vil håndtere klimakrisen eller naturkrisen. Vi er nødt til å gjøre noe og vi må handle nå.
Viktig dialog mellom forskning og politikk
Serien vil bestå av fire møter. Vi vil invitere forskere og politikere til å belyse disse viktige problemstillingene. En god dialog mellom forskning og politikk er essensielt, sier Øvreås:
– Klimakrisen og biodiversitetskrisene er tett koblet og skal vi løse disse krisene trenger vi økt vitenskapelig kompetanse og ikke minst en god dialog med politikere og beslutningstakerne. Dersom dagens ødeleggelser av natur og menneskelig påvirkning av klima fortsetter, vil nesten ingen av FNs bærekraftmål bli nådd. Klimagassutslippene må ned samtidig som unødvendig nedbygging og omdisponering av landarealer må unngås.
Trenger kompetanse for å redde naturen
– I tiden framover vil uvær som Hans komme oftere og bli enda mer intense. Naturen kan hjelpe oss å redusere skadene ved neste storm. Det betyr at vi må ha inngående kunnskap om naturen rundt oss. Vi ødelegger daglig gigantiske naturområder som det har tatt tusenvis av år å etablere, for å bygge ut til veier, boliger og ny industri. Uberørt natur er helt avgjørende for å fremdeles ha effektive økosystem hvor de kritisk viktige funksjonene blir opprettholdt. Jeg håper derfor at denne serien kan være opplysende og at vi kan få mer kompetanse for å redde naturen, stoppe nedbygging av natur og klimaendringene.
Smartere interagering
Hvilken rolle kan vitenskapen spille for en grønn omstilling?
– For å kunne gjennomføre en grønn omstilling trenger vi mer kompetanse om alternative energiformer, ny teknologi og smart bruk av kunstig intelligens. Vi er også avhengig av nye forretningsmodeller og organisasjonsformer som kan støtte opp under en grønn, bærekraftig omstilling. Mennesker og teknologi må interagere på nye, smartere måter, og innovasjon handler derfor like mye om samfunn som om ny teknologi. Vi trenger ny kunnskap om hvordan vi skal kunne fase ut eksisterende teknologier og infrastruktur og i større grad gå mot en sirkulær økonomi. Endringene som trengs i hele samfunnet, vil også kreve en bred støtte i befolkningen – slik at vi kan få en inkluderende og demokratisk omstilling.
Store konsekvenser av svekkede økosystemer
Første møte vil ta for seg naturmangfold. Mange arter står i fare for å dø ut som følge av varmere, våtere, men også tørrere og mer ekstremt klima. Dette er med på å svekke naturens økosystemer, noe som kan få store konsekvenser:
– Når planter og dyrs leveområder bygges ned, svekkes også naturens økosystemer og evnen til å fange og lagre karbon fra atmosfæren. Videre vil utslipp av klimagasser øker når nedbygging av natur øker. Arealbruksendringer fører også til at arealer blir mindre robuste mot å motvirke effektene av et klima i endring. Dette kan for eksempel øke faren for skader fra flom og skred, sier Øvreås.
– Naturmangfoldskrisen må ses i sammenheng med klimakrisen. Vi må håndtere begge kriser samtidig og for å gjøre dette på en bærekraftig måte trenger vi mer kunnskap.
*