Nicholas Sims-Williams, professor i iransk og sentralasiatiske studier ved University of London, School of Oriental and African Studies, holder Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag på Det Norske Videnskaps-Akademi 7. mars. Han skal snakke om hvordan man kan tyde skrifter skrevet på Bactrian, et språk som ble brukt i Afghanistan for over tusen år siden.

Det er med sorg at Akademiet har mottatt meldingen om at vårt medlem fysikeren Mildred S. Dresselhaus er død 86 år gammel. Dresselhaus fikk Kavliprisen i 2012 i nanovitenskap.

Den norrøne litteraturen er viktig for den nordiske og norske kulturarven. Den er en meget rik historisk kilde, den har spilt en stor rolle i norsk nasjonsbygging, og er fremdeles meget leseverdig som god litteratur.  Miljøene rundt nettstedet Bibliotheca Polyglotta har derfor tatt ansvaret for å lage en nettutgave av denne litteraturen på det norrøne originalspråket og med oversettelser til norsk og engelsk. 23. februar presenteres pilotprosjektet på Vitenskapsakademiet.

Livmorstransplantasjon er en ny innovasjon innen transplantasjonsmedisin som fører med seg en rekke etiske problemstillinger. Risikofaktorene for mottagerne er mange, fra inngrep til fødsel. Livmorstransplantasjon er heller ikke et livreddende inngrep. Førsteamanuensis i filosofi Anna Smajdor tar utgangspunkt i dette 16. februar, og ser på hvor vidt graviditet og fødsel bør sees på som et medisinsk problem. I forlengelsen av dette vil hun også utforske en potensiell og kontroversiell løsning, nemlig å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre.

Aldri før har forskerne vært sikrere på at mennesker påvirker klimaet. Om handling uteblir kan konsekvensene bli svært omfattende. Samtidig står motkreftene til en slik erkjennelse sterkt. Arne Johan Vetlesen og Per Espen Stoknes belyser temaet fra ulike sider, også filosofisk og psykologisk på Vitenskapsakademiet 30. januar.

18. januar arrangerer Videnskaps-akademiet et møte som tar for seg hvordan etiske og juridiske vurderinger endres i møtet med ny banebrytende bioteknologi, i dette tilfellet CRISPR-Cas9 teknologien. Emmanuelle Charpentier, en av oppdagerne av denne teknologien, holder foredrag sammen med Ragnhild Eskeland og Olav Gjelsvik. Teknologien gir muligheter for å editere genomer på et presist nivå som aldri har vært mulig før, uten å legge til fremmed genetisk materiale.

Hvordan implementerer vi beslutninger i en usikker verden? Hvordan får vi systemet til å oppføre seg som ønsket på tross av ukjente forstyrrelser og hvordan kombinerer vi optimalitet med robusthet, enkelthet og rask respons? Sigurd Skogestad ved NTNU holder foredrag om dette på årets første ordinære torsdagsmøte 19. januar.

Godt nytt år. Det er med spenning jeg begynner som generalsekretær, og jeg ser fram til å samarbeide med Akademiets ansatte, styre og medlemmer for øvrig. Jeg vil takke min forgjenger Øivind Andersen for hans innsats for Akademiet, og for hans vilje til å dele erfaringer og kunnskap.

Jakob Lothe (bildet), som leder Akademiets menneskerettighetskomité, har deltatt på det tolvte "Biennial Meeting of the International Human Rights Network of Academies and Scholarly Societies" som ble holdt i Panama 3. - 8. oktober.

I 2017 står fortsatt arven etter fysikeren Kristian Birkeland sterkt - 150 år etter hans fødsel og 100 år etter hans død. UiO: Realfag og teknologi, Yara, Det Norske Videnskaps-Akademi og Norsk Romsenter går sammen om en storslått feiring av en av Norge største forskere og innovatører gjennom tidene. 13.- 15. juni 2017 inviterer vi til ulike markeringer i forbindelse med jubileumsåret for Kristian Birkeland.

God jul og godt nytt år! 2017 blir et spennende år. Vi ønsker velkommen vår nye generalsekretær, professor Øystein Hov som kommer fra Meteorologisk institutt.  For første gang får vi to visepresides, Camilla Serck-Hansen og Anders Elverhøi som også er ledere av hver sin klasse.

Den svenske statsviteren Bo Rothstein holdt foredrag på Vitenskapsakademiet 17. november om temaet Solidaritet, etnisk mangfold og kvaliteten på politiske institusjoner.

Det norske samfunnet forandrer seg. Det får konsekvenser for universitetenes og høgskolenes bidrag og behov - ikke minst for humaniorafagenes oppgaver og rammevilkår. Med utgangspunkt i humaniorameldingen inviterer Vitenskapsakademiet til et åpent møte 23. november der kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen også vil delta. Her vil to av de utfordringene som humanistiske fag i dag står overfor bli tatt opp. For det første: Hva skal telle som forskning i humanistiske fag, og hvordan det skal telle(s)? Det andre spørsmålet gjelder de humanistiske fagenes samfunnsoppdrag.

Seks unge forskere, alle VISTA-stipendiater, er blitt intervjuet av Maria Amelie.
- Det har vært en unik opplevelse å bli kjent med disse unge og talentfulle forskerne. Den røde tråden for meg, det jeg ønsket å forstå, er hvordan blir en forsker til? Ofte som journalist intervjuer man forskere som er på slutten av sin karriere, blitt kjente og fått priser. Det er veldig sjeldent at man får anledning til å intervjue unge forskere som er i starten av sin karriere, som oppdager lidenskap for faget sitt og følger magefølelsen sin på hva de skal satse på, sier Maria Amelie.