Hvem bør få Lærerprisen i 2025?  Vi ser etter lærere i grunnskole eller videregående skole som har gjort en ekstarordinær faglig og pedagogisk innsats.

Nominasjonsfristen er 1. november 2024.

Det Norske Videnskaps-Akademi skal velge nye ledere fra januar 2025. Giuditta Cordero-Moss og Annelin Eriksen stiller som kandidater til presesvervet, og Marit Westergaard som kandidat til generalsekretærvervet. Valget skjer på medlemsmøtet torsdag 19. september.

H.M. Kong Harald deler 3. september ut Kavliprisen til åtte av verdens ledende forskere. Blant dem er Robert Langer, en av grunnleggerne av farmasigiganten Moderna. Se bilder fra Kavliprisuka nederst i denne artikkelen.

–Det har alltid vært to folk i Norge. Majoritetsbefolkningen trenger mer kunnskap om den samiske kulturen og historien, sier professor Kirsti Strøm Bull. I oktober arrangerer Akademiet symposium om samer, i et nordisk akademisamarbeid. 

Foredrag ved riksantivar Hanna K. Geiran

Mange tror at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker - de som bygde landet og tok vare på kirker, hus og båter. Når vi tar vare på kulturminner, tar vi også vare på de fysiske sporene som har gitt rammene rundt nordmenns liv – fra eldre steinalder og frem til i dag. 

Foredrag ved Øyvind Østerud, Hilde C. Bjørnland og Bjørn Olav Knutsen.

Den 5. november er det presidentvalg i USA, hvor valget nå står mellom Donald Trump og Kamala Harris, etter at Joe Biden har trukket seg. Representantenes hus er også på valg, og en tredjedel av Senatet. Hva betyr valgutfallet for USA og for resten av verden? På dette møtet skal vi drøfte internasjonale politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser av det amerikanske valgutfallet. 

With an ever growing global population and increased international travel, pandemics are now expected to occur more frequently. Influenza is the most common cause of pandemics during the last century, with the 1918 Spanish influenza pandemic causing up to 50 million deaths.

Foredrag ved professor Tonje Vold

Litterær aktivisme angår forfatteres muligheter for og ønsker om å påvirke opinionen gjennom litterære verk. Det kan eksempelvis dreie seg om globale forhold som krig, kolonialisme og klima, eller mer lokale og nasjonale forhold.

To nyopprettede forskningssenter får midler fra VISTA-programmet til å forske på henholdsvis C02-lagring på havbunnen og demokratiske prosesser knyttet til energiomstilling.

Foredrag ved Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker i økotoksikologi ved Norsk Polarinstitutt:

Verden står i dag ovenfor 3 store miljøutfordringer. Dette gjelder klimaendringer, forurensning og tap av biodiversitet/habitat. Etter mer enn 40 år med forskning- og overvåkingsarbeid har jeg registrert store endringer av klima, biodiversitet og forurensning på Svalbard. Her øker omgivelsestemperaturen fire ganger raskere enn resten av verden. Økningen av omgivelse- og havtemperaturen har resultert i økt smelting av havisen og breene på Svalbard. Økt hav-temperatur har resultert i endring av økosystemet hvor arktiske arter erstattes av atlantiske arter.

–For å få til et grønt skifte må vi finne en bærekraftig måte å håndtere ulike, og i vesentlig grad motstridende, interesser på.  

Foredrag ved Bjørn Ragnvald Pettersen.

Observatoriet ved Solli plass er Universitetets eldste forskningsbygg (bygget 1830-33) og ble arnested for utviklingen av astronomi, geodesi og deler av geofysikken i det unge Norge.

Foredrag ved Camilla Brekke.

Norsk Polarinstitutts eksistens og virke er tett sammenvevd med Norges stolte historie og politiske ambisjoner i polarområdene gjennom tidene. Polarinstituttet er i dag statsforvaltningens faglige og strategisk rådgiver i polarspørsmål, og har samtidig en rolle i å bidra til å fremme norske interesser og synlighet i de polare områdene.