Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.

Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.

VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.

Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.
 

I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar. 

Foredrag ved Sigmund Karterud: "Er det normalt å ha psykisk lidelse?"

Foredrag ved Øystein Hov: "Hvordan værvarslet blir til. Historien om hvordan jordsystemelementene henger sammen."

Foredrag ved Unn Røyneland: "«Wallah bro, hva skjer man?» Den nye norsken i fleirspråklege ungdomsmiljø"

Foredrag ved Sine Halkjelsvik Bjordal: "Stavkirkenes kulturhistorie i nytt lys"

Generalseketærens julehilsen oppsummerer året, med fredning av Akademiets hus og hage som årets avslutning, samt aktuelle saker i tiden vi lever i. 

Årets Nobelpris i medisin viser hvor tett koblingen må være mellom forskning, innovasjon og anvendelse, skriver Kjetil Taskén, Johanna Olweus og John-Arne Røttingen i Aftenposten kun få dager før Nobelprisen i medisin deles ut 10. desember.

Riksantikvaren freder Det Norske Videnskaps-Akademiets hus i Oslo.

Foredrag ved Sunniva Siem, professor i kjerne- og energifysikk ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo.

Global oppvarming har ført til at vi nå står midt i en Klimakrise, og de fleste land, inkludert Norge, har satt seg ambisiøse mål om å redusere Co2 utslipp. Utfordringen ved å fase ut fossile energikilder er å finne nok av andre energikilder som kan ta over. Det har lenge vært mye fokus på sol og vind. Etter at EUs vitenskapspanel definerte kjernekraft som minst like «grønt» og bærekraftig som fornybare energikilder, så har diskusjonen om kjernekraft i Norge blusset opp i Norske medier.