Modellering av SARS-CoV-2 epidemien i Norge

Foredrag ved professor Birgitte Freiesleben de Blasio.

Hun er professor ved UiO i biostatistikk og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet ved  Avdeling for metodeutvikling og analyse. Avdelingen studerer helseeffekter og lager økonomiske evalueringer av nasjonale vaksinasjonsprogram og andre tiltak for å avgrense smittespredning. Resultatene blir brukt til  overvåkning, beredskap og som grunnlag for råd til myndighetene.

Vinnerne av Kavliprisen 2020 kunngjøres onsdag 27. mai kl 15:00. Kavliprisen deles ut til fremragende forskere i nanovitenskap, astrofysikk og nevrovitenskap; det minste, det største og det mest komplekse.

Se kunngjøringen her

Medisineren i pandemien

Foredrag av professor Nina Langeland. 

Langeland  er spesialist i indremedisin og i infeksjonssykdommer. Hun er professor i infeksjonsmedisin ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, og ved Nasjonal kompetansetjeneste for tropiske infeksjonssykdommer, Haukeland universitetssykehus. Langeland har forsket på infeksjonsutbrudd både på sykehus og i samfunnet, og blant annet ledet arbeid med å kartlegge Giardia-utbruddet i Bergen. 

Foredraget er en del av en foredragsrekke fra Vitenskapsakademiet som deles digitalt i forbindelse med koronapandemien. Pandemien - tillit i koronaens tid. Foredragene sendes direkte torsdager klokken 18.00.

Torsdag 19. mars ble det klart hvem som er innvalgt som nye medlemmer i Det Norske Videnskaps-Akademi i 2020. 17 nye norske medlemmer og 6 utenlandske i henholdsvis Den matematisk-naturvitenskapelige klasse og i Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap.

Middelalderens pest - dagens koronapandemi? 

Foredrag ved Nils Christian Stenseth, professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Foredraget er en del av en forelesningsrekke fra Vitenskapsakademiet som deles digitalt i forbindelse med koronapandemien. Pandemi - tillit i koronaens tid. Foredragene sendes direkte torsdager klokken 18.00.

Solidaritet i pandemien

Pandemi - tillit i koronaens tid

Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å gi Abelprisen for 2020 til Hillel Furstenberg ved Hebrew University of Jerusalem, Israel, og Gregory Margulis ved Yale University, New Haven, Connecticut, USA.

“for banebrytende anvendelser av metoder fra sannsynlighetsteori og dynamikk på gruppeteori, tallteori og kombinatorikk”

Presidiet i Det Norske Videnskaps-Akademi har vedtatt å avlyse alle arrangementer ut mai for å begrense risikoen for spredning av koronaviruset (covid-19). Abelkunngjøringen 18. mars klokken 12.00 vil bli holdt uten publikum til stede i salen. Kunngjøringen vil bli streamet som vanlig.

– De tiltakene som i dag settes i verk for å løse problemene med plastavfall er både ineffektive og villedende, advares det i en pressemelding fra EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier. Beslutningstakere og industrien må se på det totale systemet for plastemballasje, skriver organisasjonen, og presenterer sju anbefalinger. 

EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer oss et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier, støtter i en uttalelse en rapport som er utarbeidet av tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. Rapporten konkluderer med et ønske om en radikal fornyelse av regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker. 

 

Louis Nirenberg, tidligere Abelprisvinner og medlem av Akademiet er død 94 år gammel. Han fikk prisen i 2015 sammen med John F. Nash Jr. for «slående og fruktbare bidrag til teorien for ikke lineære partielle differensialligninger og deres anvendelse i geometris analyse.

Brenning av biomasse i form av pellets blir vurdert som en smart måte å nå klimamålene for flere europeiske land. Kunnskapsrapporter fra European Academies’ Science Advisory Council (EASAC) de to siste årene peker på at dette er feil. Det kan ta mange tiår før karbon som frigis når trevirke brennes, bindes opp i ny skog. Dette er tema for frokostmøtet i Akademiet. 

Internasjonal handel med utslippskvoter vil kunne gjøre det billigere å redusere utslipp og gi anledning til å øke de ambisjoner stater legger til grunn for sin klimapolitikk. Det er imidlertid omstridt i hvilken grad kvotehandel undergraver kravet til ‘miljøintegritet’, slik det er skrevet inn i Parisavtalen. Kvotehandel trenger et robust system for telling og bokføring av kvoter.