Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.

Fem forskningsjournalister fra fire kontinenter får reisestipendene som er satt opp i forbindelse med årets Kavlipris-arrangementer i september i Oslo og Trondheim. De er utvalgt blant 48 søkere fra 29 land. Vinnerne er: Angela Posadas Swafford -- Colombia, Ling Xin -- Kina, Iván Carillo -- Mexico, Sibusiso Biyela -- Sør-Afrika og Simon Pleasant -- Australia\Japan. Vinnerne ble annonsert på AAAS-konferansen i Austin, Texas av Rosalind Reid fra World Federation of Science Journalists (WFSJ). Marina Tofting, Akademiets kommunikasjonssjef, gratulerte vinnerne og ønsket dem velkomne til Kavlipris-uka 1. - 6. september.

Blå vekst er et relativt nytt begrep som viser til økonomisk vekst basert på marine ressurser som skal forhindre forringelse, overforbruk og forurensning av marine miljøer. I dag er det høye forventninger om at Arktis skal bidra til økonomisk vekst. Hvordan kan fangst av fisk i nord bidra til blå vekst? Og hvordan er samspillet mellom økologi, evolusjon og økonomi ved fangst av fisk? På møtet deltar Anna Maria Eikeset, forsker ved CEES, UiO og Wiebren Boonstra, associate professor ved Stockholm Resilience Centre.

" alt="Foto: UiO" />Foto: UiO

Skal politikk virke effektivt, bør den være kunnskapsbasert. Ideen om kunnskapsbasert politikk gir imidlertid ekspertene betydelig politisk makt. Professor Cahtrine Holst ved Universitetet i Oslo holder foredrag om ulike vilkår for en kunnskapsbasert politikk sett i lys av et kontroverser som hvem ekspertene er, hva de egentlig kan vite noe om, samt hvor uhildet disse vurderingene kan være. I tillegg vil hun fortelle om en pågående studie på temaet.

Flere av foredragene fra symposiet som ble avholdt på Det Norske Videnskaps-Akademi i fjor er nå tilgjengelige. På møtet var blant annet den profilerte forskeren Roger Pielke, jr., professor ved University of Colorado, U.S.A. 

Norsk polarforskning har nylig blitt evaluert, og Norge utfordres til å heve ambisjonsnivået. Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» skal bidra til å styrke Norges posisjon som ledende nasjon på polarforskning, og samtidig åpne for et bredere internasjonalt samarbeid. På «The International Polar Ocean Day», 31. januar, belyser foredragsholdere nye muligheter for forskning, politikk og internasjonalt samarbeid. 

Professorene Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio ved Universitetet i Bergen ble i 2017 tildelt Fylkesakerprisen for sin forskning innen sosialantropologien. 1. februar holder de prisforelesningen Kristendom og hekseri i Stillehavet: En analyse av moderne demoner og kristen nasjonsbygging i Vanuatu.  

På årets første akademimøte tar Akademiet debatten om internasjonalisering ved norske universiteter. Vi ønsker å belyse diskusjonen som startet i forbindelse med revisjon av Langstidsmeldingen i vår. Siden har temaet blitt diskutert i Aftenposten, Klassekampen, Uniforum og andre steder.

God jul og godt nytt år! 2017 blir et spennende år. Vi ønsker velkommen vår nye generalsekretær, professor Øystein Hov som kommer fra Meteorologisk institutt.  For første gang får vi to visepresides, Camilla Serck-Hansen og Anders Elverhøi som også er ledere av hver sin klasse.

Den svenske statsviteren Bo Rothstein holdt foredrag på Vitenskapsakademiet 17. november om temaet Solidaritet, etnisk mangfold og kvaliteten på politiske institusjoner.

Det norske samfunnet forandrer seg. Det får konsekvenser for universitetenes og høgskolenes bidrag og behov - ikke minst for humaniorafagenes oppgaver og rammevilkår. Med utgangspunkt i humaniorameldingen inviterer Vitenskapsakademiet til et åpent møte 23. november der kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen også vil delta. Her vil to av de utfordringene som humanistiske fag i dag står overfor bli tatt opp. For det første: Hva skal telle som forskning i humanistiske fag, og hvordan det skal telle(s)? Det andre spørsmålet gjelder de humanistiske fagenes samfunnsoppdrag.

Seks unge forskere, alle VISTA-stipendiater, er blitt intervjuet av Maria Amelie.
- Det har vært en unik opplevelse å bli kjent med disse unge og talentfulle forskerne. Den røde tråden for meg, det jeg ønsket å forstå, er hvordan blir en forsker til? Ofte som journalist intervjuer man forskere som er på slutten av sin karriere, blitt kjente og fått priser. Det er veldig sjeldent at man får anledning til å intervjue unge forskere som er i starten av sin karriere, som oppdager lidenskap for faget sitt og følger magefølelsen sin på hva de skal satse på, sier Maria Amelie.

Globale energimarkeder er i endring. Teknologisk utvikling øker tilgjengeligheten av konkurransedyktige ressurser. Energi- og klimapolitikk forsterker disse endringene og bidrar til å forskyve konkurranseforholdene mellom ulike energibærere og ressurseierne. Stortingsrepresentant Odd Henriksen (H) holder åpningsforedraget på årets VISTA-dag 14. november på Vitenskapsakademiet der nettopp fremtiden for norsk sokkel er tema. Her er programmet for VISTA-dagen.

International Council for Science (ICSU) og International Social Science Council (ISSC) holder et fellesmøte i Oslo 24. oktober der hovedsaken vil være å belyse en mulig sammenslåing mellom de to organisasjonene fra ulike synsvinkler. Akademiets preses Ole M. Sejersted (bildet) og avdelingsdirektør i Forskningsrådet Christen Krogh holder åpningstalene. Møtet vil bli streamet live: https://www.youtube.com/watch?v=RHOBNwYdRgQ