Forskningsrådet gir ti forskningsmiljøer status som Senter for fremragende forskning (SFF). Sentrene får til sammen 1,5 milliarder kroner de neste ti år for å drive forskning på internasjonalt toppnivå. Flere av Akademiets medlemmer er senterledere.

Innvaget for 2017 ble formelt godkjent på medlemsmøtet i Akademiet 9. mars. I den matematisk-naturvitenskapelige klasse ble 14 nye medlemmer innvalgt, mens Den historisk-filosofiske klasse fikk 17 nye medlemmer. 

Tirsdag 21. mars kl. 12.00 går preses Ole M. Sejersted (bildet) på  talerstolen i Det Norske Videnskaps-Akademi for å kunngjøre hvem som tildeles årets Abelpris, den femtende i rekken. Sendingen kan du se direkte her.
Styret i Akademiet baserer sin avgjørelse på innstillingen fra den internasjonale Abelkomiteen. Komitéleder John Rognes vil begrunne tildelingen. Deretter vil den verdenskjente matematikeren Terrence Tao, som tidligere også har vært medlem av Abelkomiteen, gi en populærvitenskapelig presentasjon av prisvinnerens arbeid. Deretter vil vi prøve å få prisvinneren i tale.

Styret i Det Norske Videnskaps-Akademi vedtok på sitt styremøte 28. februar 2017 å tildele Fylkesakerprisen til Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio ved Universitetet i Bergen. De mottar prisen " for sin forskning innen sosialantropologien."

Nicholas Sims-Williams, professor i iransk og sentralasiatiske studier ved University of London, School of Oriental and African Studies, holder Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag på Det Norske Videnskaps-Akademi 7. mars. Han skal snakke om hvordan man kan tyde skrifter skrevet på Bactrian, et språk som ble brukt i Afghanistan for over tusen år siden.

Det er med sorg at Akademiet har mottatt meldingen om at vårt medlem fysikeren Mildred S. Dresselhaus er død 86 år gammel. Dresselhaus fikk Kavliprisen i 2012 i nanovitenskap.

Den norrøne litteraturen er viktig for den nordiske og norske kulturarven. Den er en meget rik historisk kilde, den har spilt en stor rolle i norsk nasjonsbygging, og er fremdeles meget leseverdig som god litteratur.  Miljøene rundt nettstedet Bibliotheca Polyglotta har derfor tatt ansvaret for å lage en nettutgave av denne litteraturen på det norrøne originalspråket og med oversettelser til norsk og engelsk. 23. februar presenteres pilotprosjektet på Vitenskapsakademiet.

Livmorstransplantasjon er en ny innovasjon innen transplantasjonsmedisin som fører med seg en rekke etiske problemstillinger. Risikofaktorene for mottagerne er mange, fra inngrep til fødsel. Livmorstransplantasjon er heller ikke et livreddende inngrep. Førsteamanuensis i filosofi Anna Smajdor tar utgangspunkt i dette 16. februar, og ser på hvor vidt graviditet og fødsel bør sees på som et medisinsk problem. I forlengelsen av dette vil hun også utforske en potensiell og kontroversiell løsning, nemlig å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre.

Aldri før har forskerne vært sikrere på at mennesker påvirker klimaet. Om handling uteblir kan konsekvensene bli svært omfattende. Samtidig står motkreftene til en slik erkjennelse sterkt. Arne Johan Vetlesen og Per Espen Stoknes belyser temaet fra ulike sider, også filosofisk og psykologisk på Vitenskapsakademiet 30. januar.

18. januar arrangerer Videnskaps-akademiet et møte som tar for seg hvordan etiske og juridiske vurderinger endres i møtet med ny banebrytende bioteknologi, i dette tilfellet CRISPR-Cas9 teknologien. Emmanuelle Charpentier, en av oppdagerne av denne teknologien, holder foredrag sammen med Ragnhild Eskeland og Olav Gjelsvik. Teknologien gir muligheter for å editere genomer på et presist nivå som aldri har vært mulig før, uten å legge til fremmed genetisk materiale.

Hvordan implementerer vi beslutninger i en usikker verden? Hvordan får vi systemet til å oppføre seg som ønsket på tross av ukjente forstyrrelser og hvordan kombinerer vi optimalitet med robusthet, enkelthet og rask respons? Sigurd Skogestad ved NTNU holder foredrag om dette på årets første ordinære torsdagsmøte 19. januar.

Godt nytt år. Det er med spenning jeg begynner som generalsekretær, og jeg ser fram til å samarbeide med Akademiets ansatte, styre og medlemmer for øvrig. Jeg vil takke min forgjenger Øivind Andersen for hans innsats for Akademiet, og for hans vilje til å dele erfaringer og kunnskap.

I 2017 står fortsatt arven etter fysikeren Kristian Birkeland sterkt - 150 år etter hans fødsel og 100 år etter hans død. UiO: Realfag og teknologi, Yara, Det Norske Videnskaps-Akademi og Norsk Romsenter går sammen om en storslått feiring av en av Norge største forskere og innovatører gjennom tidene. 13.- 15. juni 2017 inviterer vi til ulike markeringer i forbindelse med jubileumsåret for Kristian Birkeland.

Jakob Lothe (bildet), som leder Akademiets menneskerettighetskomité, har deltatt på det tolvte "Biennial Meeting of the International Human Rights Network of Academies and Scholarly Societies" som ble holdt i Panama 3. - 8. oktober.

Det er 200 år siden Johan Sebastian Welhaven (1807-1873) ble født og mer enn 100 år siden det ble skrevet en omfattende biografi om ham. I sin bok "Demringstid" som nylig er kommet ut, lar Anne-Lise Seip oss møte en karismatisk og dominerende kulturpersonlighet. På Akademiets julemøte vil Anne-Lise Seip fortelle med om forfatteren og hans brede samfunns-engasjement. Welhaven var for øvrig med på konstitueringen av Akademiet i 1857.

Tre håndskrevne originalmanuskripter av matematikeren Niels Henrik Abel er hentet hjem til Norge og deponert i Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling. Manuskriptene som er på 77 sider, er en nasjonalgave til Det Norske Videnskaps-Akademi i anledning Akademiets 150-årsjubileum i 2007. De ble mottatt av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ved en seremoni på Nasjonalbiblioteket 6. desember 2007. Det er Alf Bjørseth og hans selskap Scatec som har finansiert hjemkjøpet av manuskriptene fra Mittag-Lefflers Institutt i Stockholm.

Det Norske Videnskaps-Akademi og Bergseminaret på Kongsberg som begge runder 150 år i 2007, har fått sine frimerker. Frimerkene har en verdi på 14 kroner og begge kommer i et opplag på 600.000. Frimerkene ble utgitt i anledning Frimerkets dag.

I anledning Akademiets 150-årsjubileum har det i 2007 vært arrangert en serie internasjonale symposier. Det siste i denne rekken, "Vitenskap og retorikk", arrangeres 22. og 23. november. Professor Øivind Andersen, leder for arrangementskomiteen, gir her en kort introduksjon til symposiet. Deretter følger korte sammendrag av foredragene.

The symposium “Interplay of Oral and Written Traditions in Chinese Fiction, Drama and Performance Literature” aims to provide a forum where issues of Chinese vernacular literature, oral and written, are debated. It takes place 5 and 6 November at the Norwegian Academy of Science and Letters.