Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.
Det er behov for å utvikle nye og effektive vaksiner mot infeksjonssykdommer og kreft. Kan målstyrte DNA-vaksiner forhindre pandemier og bidra til pasientspesifikke kreftvaksiner? Professor Bjarne Bogen ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo vil holde foredrag om dette temaet, med hovedvekt på vaksiner som utvikles i hans forskningsgruppe.
" alt="Professor Margaretha Fahlgren, Uppsala universitet. " />Professor Margaretha Fahlgren, Uppsala universitet.
12. mars arrangerer Det Norske Videnskaps-Akademis forskningsetiske utvalg sitt andre åpne møte med forskningsetikk som tema. Denne gangen kommer professor Margaretha Fahlgren fra Uppsala universitet for å snakke om arbeidet hun ledet med den svenske Oredelighetsutredningen. I tillegg blir det innledning ved Ole Andreas Rognstad, professor ved juridisk fakultet UiO, som vil ta for seg plagiatbegrepet i forskningssammenheng.
Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.
Fem forskningsjournalister fra fire kontinenter får reisestipendene som er satt opp i forbindelse med årets Kavlipris-arrangementer i september i Oslo og Trondheim. De er utvalgt blant 48 søkere fra 29 land. Vinnerne er: Angela Posadas Swafford -- Colombia, Ling Xin -- Kina, Iván Carillo -- Mexico, Sibusiso Biyela -- Sør-Afrika og Simon Pleasant -- Australia\Japan. Vinnerne ble annonsert på AAAS-konferansen i Austin, Texas av Rosalind Reid fra World Federation of Science Journalists (WFSJ). Marina Tofting, Akademiets kommunikasjonssjef, gratulerte vinnerne og ønsket dem velkomne til Kavlipris-uka 1. - 6. september.
Banebrytende og dyptgående –slik beskrives Liepes forskning på nordisk middelalderkunst. For det hedres hun med det Kungliga Vitterhetsakademiens største pris.
Blå vekst er et relativt nytt begrep som viser til økonomisk vekst basert på marine ressurser som skal forhindre forringelse, overforbruk og forurensning av marine miljøer. I dag er det høye forventninger om at Arktis skal bidra til økonomisk vekst. Hvordan kan fangst av fisk i nord bidra til blå vekst? Og hvordan er samspillet mellom økologi, evolusjon og økonomi ved fangst av fisk? På møtet deltar Anna Maria Eikeset, forsker ved CEES, UiO og Wiebren Boonstra, associate professor ved Stockholm Resilience Centre.
" alt="Foto: UiO" />Foto: UiO
Skal politikk virke effektivt, bør den være kunnskapsbasert. Ideen om kunnskapsbasert politikk gir imidlertid ekspertene betydelig politisk makt. Professor Cahtrine Holst ved Universitetet i Oslo holder foredrag om ulike vilkår for en kunnskapsbasert politikk sett i lys av et kontroverser som hvem ekspertene er, hva de egentlig kan vite noe om, samt hvor uhildet disse vurderingene kan være. I tillegg vil hun fortelle om en pågående studie på temaet.
Flere av foredragene fra symposiet som ble avholdt på Det Norske Videnskaps-Akademi i fjor er nå tilgjengelige. På møtet var blant annet den profilerte forskeren Roger Pielke, jr., professor ved University of Colorado, U.S.A.
Norsk polarforskning har nylig blitt evaluert, og Norge utfordres til å heve ambisjonsnivået. Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» skal bidra til å styrke Norges posisjon som ledende nasjon på polarforskning, og samtidig åpne for et bredere internasjonalt samarbeid. På «The International Polar Ocean Day», 31. januar, belyser foredragsholdere nye muligheter for forskning, politikk og internasjonalt samarbeid.
Professorene Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio ved Universitetet i Bergen ble i 2017 tildelt Fylkesakerprisen for sin forskning innen sosialantropologien. 1. februar holder de prisforelesningen Kristendom og hekseri i Stillehavet: En analyse av moderne demoner og kristen nasjonsbygging i Vanuatu.
På årets første akademimøte tar Akademiet debatten om internasjonalisering ved norske universiteter. Vi ønsker å belyse diskusjonen som startet i forbindelse med revisjon av Langstidsmeldingen i vår. Siden har temaet blitt diskutert i Aftenposten, Klassekampen, Uniforum og andre steder.
Nå kan du se alle foredragene fra vannseminaret tidligere i høst. Det Norske Videnskaps-Akademi ønsker alle en god jul med disse filmene.
I Tyrkia pågår det nå rettsaker mot akademikere som har undertegnet oppropet Academics for Peace Petition. Det Norske Videnskaps-Akademi viser solidartitet med forskerne om er tiltalte i rettsakene som startet i Tyrkia 5. desember.
" alt="Obligatorisk! Tyrkia" />
Kvantefysikk er teorien beskriver naturens minste bestanddeler, og har fascinert mange også utenfor fysikernes rekker. Svært mye av dagens datateknologi baserer seg på forståelsen av kvanteeffekter. Nå forskes det på målrettet utnyttelse av kvanteeffekter for å skape ny teknologi som kan brukes i blant annet kvante- datamaskiner. Torsdag 7. desember er det foredrag i Akademiet ved professor Susanne Viefers, Universitetet i Oslo.