Insekter og andre dyr som bærer på smittsomme sykdommer, er i ferd med å få bedre levevilkår i Norge og mange andre steder i verden. Klimaendringer fører nå til at disse både får større utbredelse og lengre sesong. Hvilke konsekvenser vil dette kunne ha for folkehelsen i fremtiden og hva slags tiltak skal til for å motvirke denne utviklingen?
Akademiets styre har nå vedtatt hvem som skal lede Kavlikomiteene. De tre komiteene har som oppgave å peke ut de neste vinnerne av Kavliprisen innenfor de tre kategoriene; nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk. Komiteene har sin virkeperiode gjennom tre prisutdelinger, og prisen deles ut annenhvert år. Les mer om de nyvalgte komitélederne her.
Akademiets styre har nå vedtatt hvem som skal lede Kavlikomiteene. De tre komiteene har som oppgave å peke ut de neste vinnerne av Kavliprisen innenfor de tre kategoriene; nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk. Komiteene har sin virkeperiode gjennom tre prisutdelinger, og prisen deles ut annenhvert år. Les mer om de nyvalgte komitélederne her.
Den norske historikeren Odd Arne Westad ved Harvard University holdt årets Akademiforelesning 14. februar. Forelesningen og diskusjonen er nå tilgjengelig i opptak.
Store deler av vår verdiskapning kommer fra havet. Havet er en av våre viktigste matkilder. Vi utvinner oljen fra havbunnen, og havet er vår viktigste transportåre. Hvordan vil endringer i klima og en stadig økende forsøpling av havet påvirke havressursene og forvaltningen av dem?
Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsvitenskap er en årlig internasjonal forelesning. Den ble for første gang arrangert i mars 2009. I forlengelse blir det annethvert år arrangert et større symposium, det første fant sted i Vitenskapsakademiet i oktober 2009.
Forelesningenen støttes av Grosserer N. A. Stangs legat.
Nansen minneforelesning ble opprettet i forbindelse med feiringen av Fridtjof Nansens 100-årsdag i 1961. Minneforelesningen har siden den gang vært et (nesten) årlig arrangement i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Banebrytende og dyptgående slik beskrives Liepes forskning på nordisk middelalderkunst. For det hedres hun med det Kungliga Vitterhetsakademiens største pris.
14. februar holdt den norske historikeren Odd Arne Westad ved Harvard University Akademiforelesningen Fra avslutningen av den kalde krigen til begynnelsen på vår egen tid: Et forsøk på internasjonal samtidshistorie
Kan akademibevegelsen i Norge bidra mer til utviklingen av Science Advice? På rundebordskonferansen ble svaret ja.
Sir Michael Atiyah, tidligere Abelprisvinner og medlem av Akademiet, døde 11. februar, 89 år gammel. Atiyah mottok Abelprisen i matematikk sammen med Isadore Singer i 2004. Han er tildelt Fields medaljen, den amerikanske Benjamin Franklin-medaljen og mange andre æresbevisninger. Han var president i Royal Society og Royal Society of Edinburgh. Sir Michael arbeidet som professor ved Cambridge University før han gikk av med pensjon.
- Vitenskapen kan ikke løse de vanskene vi står overfor, men de kan ikke løses uten vitenskap, skriver Hans Petter Graver, ny preses i Akademiet.
I tre år har arbeidet med å skape et «Akademi for fremtiden» vært den viktigste oppgaven for avtroppende preses Ole Mathias Sejersted. Nå håper han presidiet viderefører oppdraget som ligger i strategien for Akademiet og at arbeidet med kunnskapsrådgivning fortsetter.
Mandag den 17. desember samlet Det Norske Videnskaps-Akademi sterke stemmer i klimadebatten for å oppsummere klimaforhandlingene i Katowice, og stake ut veien fremover. Her kan du lese presentasjonene.
Det Norske Videnskaps-Akademi gratulerer og ønsker velkommen de nyeste medlemmene; vinnerne av Abelprisen og Kavliprisen.
Det Norske Videnskaps-Akademi ønsker vel møtt til et rikholdig møteprogram for vårsemesteret. De aller fleste møtene er åpne for publikum. Møtekalenderen til høyre har mer informasjon, også om påmelding. Vi ønsker å være en viktig samfunnsaktør og at våre møter og andre aktiviteter skal avspeile dette.
Nansenfondet og de dermed forbundne fond tar i mot søknader fram til 15. januar 2019. Nansenfondenes formål er å fremme vitenskapelig forskning innen ulike fagområder.
Etter ti år kan Stjernøutvalget se et stort gjennomslag for sine forslag. I dag har Norge 10 universiteter. Steinar Stjernø tror det ikke vil være noen enkeltstående statlige høyskoler igjen om nye ti år. Akademiet inviterer til temamøte om rapporten 6. desember.
EASAC har blitt tildelt "Think Tank of the Year 2018" på «Public Affairs Awards Europe», en årlig prisutdeling som anerkjenner de beste bidragene i EU-relaterte spørsmål. Prisen deles ut av PRCA, en britisk PR- og kommunikasjonsorganisasjon som opererer i 67 land. EASAC arbeider med å gi vitenskapelige råd til beslutningstakere.
Før et forslag til regler sendes på høring, bør konsekvensene av slike regler utredes ordentlig. Denne utredningen bør ikke bare omfatte Plan S, men bør ta opp spørsmålet om open access som en måte å finansiere forskningspublikasjoner på i sin store bredde, mener presidiet i Akademiet.