En teknologisk løsning kan være god, gjennomtenkt og effektiv, men de berørte kan likevel motsette seg den. For at en teknologisk løsning skal fungere i praksis og ha varige positive ringvirkninger, så må vi ha en verdikjede som vi forstår, verdsetter og som er holdbar. Løsningen må også kunne korrigeres underveis.
Vi snakker ofte om "muliggjørende teknologier" og sjeldnere om "muliggjørende kulturer". Med det menes den filosofiske/kulturelle/psykologiske/sosiologiske/økonomiske dimensjonen. Hva skal til for at mennesket skal anvende, finne seg til rette med og gjøre seg nytte av "muliggjørende teknologier"?
Hva hjelper det med godt ingeniørarbeid hvis vi ikke er oss bevisst hvordan kreativitet utvikles? Hva hjelper digitalisering hvis det ikke gjøres i en ramme som vi finner oss til rette i?
Grunnet nedstengningen vil møtet bli holdt via Zoom. Meld deg på via påmeldingsskjema nederst på siden for å motta innloggingslenke.
Det åpnes for innlogging fra kl 17:45, møtet vil begynne presis kl 18:00.
Vinner av HumSam-prisen 2021 kunngjøres i begynnelsen av møtet.
Minnetalen over Hans M. Barstad er utsatt til 10. juni.
Foredrag ved seniorforsker i Norsk utenrikspolitisk institutt Julie Wilhelmsen, og professor ved Universitetet i Oslo, Geir Flikke
Møtet åpner med at Torleiv Austad holder minnetale over Ivar Asheim og Jakob Lothe holder minnetale over Bjørn Tysdahl
Bjarne Markussen: Sørgediktning i et historisk perspektiv - fra Egil Skallagrimsson til Naja Maria Aidt. Med et sideblikk til psykologisk sorgteori
Store norske leksikon har på ti år gått fra å være et feilslått prosjekt i krise til å bli et av de mest brukte nettstedene i Norge. Vitenskapsakademiet var én av organisasjonene som var med på den vellykkede redningsaksjonen. Sjefredaktør Erik Bolstad forteller om leksikonets historie, samfunnsoppdrag og rolle i dag; sammenligner situasjonen i Norge med andre europeiske land og forteller litt om hva vi vet om hvordan folk tilegner seg kunnskap i dag.
Odd Hassel fikk Nobelprisen i kjemi for sitt banebrytende arbeid med å løse sykloheksan-mysteriet. I dag er det få som kjenner til hva hans arbeid har betydd for vitenskapen. Det kan nesten se ut som at Odd Hassels navn er glemt.
(Foto av Hassel: ukjent fotograf MUV/UiO.)
Foredrag ved Geir Ulfstein, professor i offentlig rett ved UiO og PluriCourts, Senter for fremragede forskning.
Se bilder og opptak fra Nansen Minneforelesning. Foredraget "Fra kaldt til varmt - Norsk oseanografisk forskning i Weddellhavet, Antarktis" ble holdt av Elin Darelius.
Russlands okkupering av Krim-halvøya, Tyrkias invasjon av Syria, økende nasjonalisme og populisme. Er alt dette symptomer på at folkeretten er i ferd med å utvannes, eller er det bare snakk om «voksesmerter»? Professor Geir Ulfstein er i tvil.
The Biannual Social Sciences and Humanities Symposium: War and Peace
The goal of this symposium is to shed light on a range of issues relating to war and peace, especially in relation to understanding the current situation in Ukraine and how this affects the world at large. The symposium will discuss issues such as the following: how and why wars have emerged; how they have affected people in countries at war; how various countries and people have experienced war differently; how war has changed the relationship between countries and contributed to reconfiguring the world order and international legal systems, economic and material consequences of war (ranging from food to energy); and lastly, how wars are captured in literature and how literature affects our conceptualization of war and peace.
This symposium will gather scholars who will offer their insights into the newest research relating to war and peace in Norway as well as internationally. It will showcase what the broad range of disciplines within the social sciences and humanities can tell us about these issues.
The Academy's committee on Climate, Environment and Resources invites to a meeting on the ocean and its role in the Earth's ecosystem in accordance with the following High Commission meeting on the oceans 23 - 24 October.
Verdens viktigste utfordringer, som klimaendringer, tap av artsmangfold og migrasjon er svært komplekse.
Samtidig er forskningen på disse feltene preget av usikkerhet og debatt.
Hvordan kan politikere ta i bruk best tilgjengelig kunnskap?
Hvordan kan vi skape gode veier for vitenbasert rådgivning?
During decades of international climate policy negotiations, aiming to limit demand for fossil fuels, the stock of carbon dioxide in the atmosphere has increased considerably, and even the flow of emissions to the atmosphere continues to grow.
To reach the Paris Agreement’s goal of keeping global warming well below 2°C, substantial parts of the world’s fossil fuels simply cannot be combusted and must be left in the ground. Recent work thus suggests redirecting climate policies toward fossil fuel producers directly by capping the flows of extraction and restricting the stocks of resources available for exploration. Could this be an effective measure to reduce carbon emissions?
Åpent møte i regi av Det Norske Videnskaps-Akademis forskningetiske utvalg
Her kan du se foredragene og lese presentasjonene som ble brukt under møtet om Levende jord mandag 23. september.
Yara Birkelandspris for 2019 i kjemi går til PhD Rokas Sažinas. Prisen er på 100.000 kroner og overrekkes i forbindelse med Birkelandforelesningen på Det Norske Videnskaps-Akademi 24. september.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt en integrert del av nær sagt alle samfunns-områder, og har derfor innvirkning på institusjonene og aktørene i rettssystemet. På seminaret belyser vi forholdet mellom rett og teknologi med betydning for lovgiver, offentlige myndigheter, avtaleparter og innbyggere.
Hvordan er forholdet mellom jurister og teknologer? Hvilken rolle kan og bør jurister ha i et rettssystem der rettsreglene er nedfelt i algoritmer og programkode? Noen av svarene ligger trolig i utvikling av kunnskaper og metoder for jurister innen det digitale feltet, mens andre svar kan ligge i rettsteknologi, dvs. teknologi som er spesielt utviklet for å understøtte juridisk arbeid.
Akademisk fridom er under press i fleire delar av verda. Jakob Lothe, professor ved UiO og leiar av Akademiets menneskerettskomité, meiner årsakene er samansette.
Kenneth Ruud og Gunn Elisabeth Birkelund ble valgt til visepreses og klasseleder for henholdsvis MatNat-klassen og HumSam-klassen. Dessuten ble det valgt nye nestledere, sekretærer og styremedlemmer under medlemsmøtet 12.september.
Det Norske Videnskaps-Akademis pris for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, kjent som HumSam-prisen, tildeles i 2019 filosof og samfunnsforsker Jon Elster.
Foredrag ved forskningsbibliotekar Espen Karlsen, Nasjonalbiblioteket og kunngjøring av Akademiets HumSam-Pris.