Her kan du se foredragene og lese presentasjonene som ble brukt under møtet om Levende jord mandag 23. september.

Yara Birkelandspris for 2019 i kjemi går til  PhD Rokas Sažinas. Prisen er på 100.000 kroner og overrekkes i forbindelse med Birkelandforelesningen på Det Norske Videnskaps-Akademi 24. september.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt en integrert del av nær sagt alle samfunns-områder, og har derfor  innvirkning på institusjonene og aktørene i rettssystemet. På seminaret belyser vi forholdet mellom rett og teknologi med betydning for lovgiver, offentlige myndigheter, avtaleparter og innbyggere.

Hvordan er forholdet mellom jurister og teknologer? Hvilken rolle kan og bør jurister ha i et rettssystem der rettsreglene er nedfelt i algoritmer og programkode? Noen av svarene ligger trolig i utvikling av kunnskaper og metoder for jurister innen det digitale feltet, mens andre svar kan ligge i rettsteknologi, dvs. teknologi som er spesielt utviklet for å understøtte juridisk arbeid.

Akademisk fridom er under press i fleire delar av verda. Jakob Lothe, professor ved UiO og leiar av Akademiets menneskerettskomité, meiner årsakene er samansette. 

Kenneth Ruud og Gunn Elisabeth Birkelund ble valgt til visepreses og klasseleder for henholdsvis MatNat-klassen og HumSam-klassen. Dessuten ble det valgt nye nestledere, sekretærer og styremedlemmer under medlemsmøtet 12.september.

Det Norske Videnskaps-Akademis pris for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap, kjent som HumSam-prisen, tildeles i 2019 filosof og samfunnsforsker Jon Elster. 

Foredrag ved forskningsbibliotekar Espen Karlsen, Nasjonalbiblioteket og kunngjøring av Akademiets HumSam-Pris.

Vinneren av Akademiets HumSam-pris 2019 blir offentliggjort på Akademimøtet 12. september. 

Hva bør vi forske på for å løse fremtidens utfordringer?

Under Prisvinnersamtalen i Bergen møttes Astrokjemiker Ewine van Dishoeck, matematiker S.R. Srinivasa Varadhan og filosof Onora O'Neill, tidligere mottakere av henholdsvis Kavliprisen, Abelprisen og Holbergprisen, for å feire vitebegjær, undring og fremragende forskning. De samtalte om utfordringer som vårt samfunn står ovenfor og hva vi bør forske på innen prisenes fagområder for å møte disse utfordringene.

Kavlisymposiet: Passion for Science - en markering for vitenskap. Ungdommer fra Bergensregionen fikk stille spørsmål til noen av vår tids største forskere innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Hva tror du de lurte på?

Omvisning i Holmsbu billedgalleri - Henrik Sørensens samlinger og Holmsbu kirke. Ekskursjonen er for medlemmer av Akademiet og krever påmelding.

What can we expect from dangerous weather phenomena in the future, and how should we adapt to this?

40-dager med avlat fikk de som tok i bruk Norges eldste trykte bøker, for 500 år siden. Erkebiskopen ville spre den rette liturgi og stimulerte til bruk ved å gi syndsforlatelse. Dette er starten på den moderne norske bokhistorien. 

Om musikkens magiske kraft og fantastiske innvirkning på hjernen.

RITMO er et nytt senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo; Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse. Møtet legger vekt på det interdisiplinære ved senteret, med utgangspunkt i musikkvitenskap.

The Passion for Neuroscience Symposium is open to all interested in neuroscience research.

The Passion for Science Astro Symposium, Inspired by Space, is open to all interested in the current status and future direction of space research.

The Passion for Science Nano Symposium is open to all interested in the current status of nanoscience research.

Solstormer starter som store utbrudd av partikler og magnetfelt på soloverflaten. Ved hjelp av avanserte numeriske modeller kan man spore deres utbredelse og ferd mot Jorden. Årets Birkeland-foreleser Tuija I. Pulkkinen vil vise hvordan solstormer kan utgjøre en fare for moderne teknologi og sette viktige samfunnsfunksjoner ut av spill. Birkelandforelesningen som er åpen for alle interesserte, holdes på Det Norske Videnskaps-Akademi 24. september.

Nils Chr. Stenseth mener vi har god grunn til å være bekymret over rapporter om klimaendringer og utdøende dyre- og plantearter. Men den internasjonalt anerkjente biologen sier likevel at vi må ha tro på framtiden, og hevder forskere har et spesielt viktig ansvar.

The Nansen Neuroscience Lectures (NNL) honour Nansen’s ground-breaking contribution to neuroscience and since 10.10.2010 is part of the Academy’s Nansen-celebration. This year, Morten Scheibye-Knudsen, University of Copenhagen, will speak on "Discovering interventions for healthier, happier and more productive ageing".

Hvilken rolle spiller hva man spiser og hvordan maten blir produsert for menneskers og jordklodens helse?

I kong Herodes den stores regjeringstid (73 – 4 f.Kr.) ble det reist en rekke praktfulle bygninger i Judea og omegn som vi fortsatt kan beundre restene av. Han var en mesterbygger som selv tok del i planlegging og uttegning og utstyrte sine palasser med kunst og rikelig med vann selv i ørkenområder.

Foredrag ved Stein A. Evensen.

Mikrometeoritter med samlet vekt i titusentonn-klassen drysser årlig ned over jorden. Jon Larsen jakter på dem magnet og plastposer. 

Etter at den kalde krigen tok slutt for snart tretti år siden har internasjonal politikk vært gjennom en himmelferd uten historisk sidestykke. Verden er blitt mye friere, mye rikere, og mye mer samkjørt og stabil. Men nå er limet som fikk det nye verdenssamfunnet etter den kalde krigen til å henge sammen, i ferd med å gi etter. Trumps valgseier, Brexit, gule vester i Paris, nasjonalisme og økende stormaktsrivalisering er alt sammen symptomer på dette.

Dataspill er i dag en av de aller største, om ikke den største, kulturindustrien vi har. For mange forbindes dataspill med lek, men rekken av spill som behandler alvorlige temaer på en nyansert måte blir stadig lengre. Psykisk helse, mellommenneskelige relasjoner og historisk viktige hendelser er blant temaene.

Foredrag av Faltin Karlsen. 

Klimaendringer fører til dårligere matforsyning, flere utbrudd av infeksjonssykdommer, økt flom, tørke, og økt tvungen migrasjon. Dette er noen av konklusjonene i den nye rapporten fra EASAC, European Academies Science Advisory Council, "The imperative of climate action to protect human health in Europe".

Tap av organisk materiale og organisk karbon, mindre biodiversitet, mer erosjon og jordskred, pakkingsskader, forurensing og forsalting. Dette er noen av truslene vårt jordsmonn utsettes for.

Det er en vanlig misoppfatning blant journalister, politikere og i opinionen at Norge var et fattig, tilbakeliggende, umoderne, uutviklet og lite demokratisk land rundt forrige århundreskifte, sammenlignet med andre europeiske land («Bare Albania var fattigere»). Det motsatte var tilfelle, selv om graden av rikdom og utvikling varierte fra sektor til sektor.

Jord er en ikke-fornybar ressurs som vi er helt avhengig av. I rapporten «Opportunities for soil sustainability in Europe» retter the European Academies' Science Advisory Council (EASAC, 2018) søkelyset på jord som en ikke-fornybar ressurs. EASAC består av de nasjonale vitenskapsakademiene i EU, Sveits og Norge, fremmer vitenskapelig samarbeid og rådgivning mot europeiske beslutningstakere.

Norges Bank og Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerer i fellesskap et årlig seminar i Akademiets hus, som ble avholdt for første gang i 2008. Seminarene har som mål å ta opp temaer av generell interesse for et bredere publikum.