Akademiets satsning 2022: Bærekraftig hav

Haster med konkrete planer for havet

BÆREKRAFTIG HAV

Over 70 prosent av jordens overflate er hav. Tidligere snakket man om verdenshavene – nå snakker vi om ett sammenhengende verdenshav. Store deler av dette økosystemet er fremdeles lite utforsket, og spesielt kunnskapen om dyphavets natur og rolle er lite kjent.

Norge har seks ganger mer hav enn land.

I møteserien søker Akademiet svar på hvordan vi kan utnytte havets ressurser til fellesskapets beste på lang sikt. Serien belyser forskning, forvaltning og foredling av hav og viser fram vitenskapens bidrag til bærekraftig hav.

UN: Ocean decade 2021-2030. The science we need for the ocean we want

Akademiets forelesningserie Bærekraftig hav er støttet av Bergensen stiftelsen.

Nyhetssaker

- Den blå skogen er viktigere enn vi tror
- Havet er i krise 
- Havets historie er global

Overraskende politisk enighet om havvind på bærekraftmøtet i Arendal

 

MØTESERIEN BÆREKRAFTIG HAV

9. mars: Hvordan kan Havpanelet være redningen for verdenshavet?
20. april: Havets vegetasjon - hva skjer med den blå skogen?
16. juni: Havet, mennesket og historien
18. august: Vern og verdiskapning til havs (Arendalsuka)
28. september: Havvind – uten hensyn til det maritime miljø eller bra for hav og klima?
16. november: Hvem eier havets ressurser?

Havet er i krise, og det haster å få på plass konkrete planer. Det er en av hovedkonklusjonene når møteserien Bærekraftig hav oppsummeres.

Bilde
Tareskog
Foto: Jonas Thormar, Havforskningsinstituttet

Vi må endre vårt forhold til havet

- Vi er nødt til å endre vårt forhold til havet og den nasjonale havøkonomien. Vi kommer til å leve av havet også i fremtiden, men ikke kun olje, fisk og skipsfart. Ambisjonene er store og da er det viktig med en god forvaltning og et bedre havmiljø for å sikre grønn omstilling, sier preses i Vitenskapsakademiet Lise Øvreås.

Hun har utviklet serien for Vitenskapsakademiet i samarbeid med Peter Haugan fra Havforskningsinstituttet. Han mener at det haster å utvikle konkrete planer for havet.
- De store globale miljø- og havproblemene krever handling og myndighet på internasjonalt nivå, sier Haugan. 

Bilde
Lise Øvreås og Finn Gunnar Nielsen i samtale
- Gjennom denne serien har vi ønsket å skape en møteplass for forskning og politikk, sier preses Lise Øvreås. Her i samtale med Finn Gunnar Nielsen, direktør for Bergen Offshore Wind Center. Foto: DNVA/ Thomas Eckhoff

Global avtale om plastforurensing

I Norge har det handlet mye om grunnrenteskatt denne høsten, mens globalt er det andre saker som har dominert debatten. Utforming av internasjonal lovgivning går sakte, men i mars ble det enighet om å utvikle en avtale som skal hindre plastforurensning: dette er et juridisk bindende avtaleverk som vil være på plass innen 2024. Forhandlingene ble ledet av Norge og fikk stor oppslutning. I Norge har regjeringen varslet at det vil utarbeide en ny havmiljølov for å verne viktige deler av havet også utenfor tolv nautiske mil.
- Dette er et viktig framskritt, og kan særlig beskytte biologisk mangfold, sier Haugan. 

Bilde
Havforsker Peter Haugan fotografert under debatt i Akademiet
- Venter vi for lenge med å gjøre endringer vil det være for sent, sier havforsker Peter Haugan. Han har vært med på å utvikle møteserien Bærekraftig hav. Foto: DNVA/ Thomas Eckhoff

Det er imidlertid fortsatt en lang vei å når det gjelder å lage regler for internasjonale havområder og biologisk mangfold, mener han.
- FNs klimakonferanse er nå på sitt 27. år. Til sammenligning ble FNs havkonferanse holdt for andre gang i år, og den begynner å få samme funksjon som klimakonferansen. Det er en fremgang, men det haster å prioritere havet. Venter vi for lenge vil det være for sent, sier Haugan.

Se filmene her

Filmer fra møtene er tilgjengelige på Akademiets Youtube-kanal

Havpanel og blå skog

Serien startet med tidligere statsminister Erna Solberg (H) og Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (AP) i samtale om Havpanelet. Erna Solberg var initiativtaker til det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi.  Havpanelet består av sittende stats- og regjeringssjefer fra 14 land og har siden opprettelsen i 2018 vært ledet av Norges statsminister sammen med presidenten i Palau. Disse havpanellandene har forpliktet seg til en bærekraftig forvaltning av 100% av sine hav- og kystområder innen 2025.
Det internasjonale Havpanelet, som Norge leder, er i positiv utvikling. I år har panelet fått tre nye medlemsland: USA, Storbritannia og Frankrike. Nå dekker det en stor del av verdens eksklusive økonomiske soner, hvor man har erklært at hele arealet skal forvaltes bærekraftig. 
- En positiv ting fra havkonferansen i Lisboa i år er at det var mye større deltakelse fra næringslivet enn det var på den forrige konferansen. Flere ulike aktører må med for å øke oppslutningen, sier Haugan. 

Nye muligheter for verdiskaping til havs

Når oljeinntektene avtar, er Norge avhengig av ny verdiskaping på land og til havs. I havet finnes muligheter blant annet innenfor matproduksjon, bioteknologi, fornybar energi, lagring av CO2, mineralutvinning og reiseliv. 

- Disse marine næringene er avhengige av transport og teknologi, og flere av dem er nye eller under omstilling og krever gode rammebetingelser. Spesielt viktig blir det med en dreining av økt lavtrofisk (mindre marine arter) og karboneffektiv matproduksjon med lavt svinn, sier Lise Øvreås.

Strømkrise som katalysator for grønt skifte 

- Det som har skjedd med havvind globalt de siste årene gir håp, mener Haugan. Farten i utviklingen, og lønnsomheten i utbygningen gjør at mye fossilt brensel kan erstattes med fornybar energi. Dette skjer både på land og i havet. Noe av fremveksten for havvind i år kommer som et resultat krigen i Ukraina og den påfølgende energikrisen. Det er jo en tragisk bakgrunn, men ser faktisk ut til å bidra til en raskere omstilling til grønn og fornybar energi, sier Haugan. 

Olje og fisk

Haugan er ikke i tvil når det gjelder oljeleting:
- Vi kan ikke fortsette med det. Å slutte helt med produksjon vil ta tid, kanskje fram mot 2050. Men å slutte med leting kan vi gjøre ganske kjapt, sier Haugan.
Oppdrettsnæringen er et annet viktig felt for bærekraftig hav. 
- Der er det ambisjoner for bærekraft i fôr, som kan bli veldig spennende. Dette har kommet opp i år. Så er det viktig at ambisjonene gjøres om til realiteter. Det er viktig med konkrete planer, sier Haugan.

Viktig arena

FN har erklært at 2021-2030 skal være havforskningstiår for bærekraftig utvikling.
- Det er viktig å utvikle forskningsbasert kunnskap. Sammen med god infrastruktur og globalt samarbeid er kunnskapsbasert politikkutforming nødvendig for å oppnå bærekraftig utvikling av havet. Gjennom denne serien har Akademiet ønsket å bidra til dette ved å etablere en arena hvor landets beste forskere på temaet kan møte politikere og beslutningstakere. Vitenskapelig rådgivning og formidling av kunnskap vil bli stadig viktigere i årene fremover, og er en viktig del av akademias samfunnsoppdrag. Det er et stadig økende behov for fakta og forskning, både i FN og hos ulike nasjonale myndigheter når viktige beslutninger skal tas, sier preses Øvreås.
Norge burde ha et godt utgangspunkt for å klare dette:
- Norge er en havforskningsnasjon med høy kompetanse på hav og på havforskning, sier Lise Øvreås.

Bærekraftserien har vært en hovedsatsning for Akademiet i 2022. Gjennom seks møter med journalist Ole Torp som møteleder har Akademiet belyst problematikken rundt hav og bærekraft. Preses Lise Øvreås, generalsekretær Gunn Elisabeth Birkelund, Peter Haugan og prosjektleder Gro Havelin har utgjort arrangementskomiteen. Møtene har blitt filmet, og ligger åpent tilgjengelig på Akademiets YouTubekanal.

Serien har vært støttet av Bergesenstiftelsen. 

*
 

Relatert bildegalleri

Bilder fra møteserien om bærekraftig hav