Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsvitenskap
11. mar 18:00
Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsvitenskap
14. mar 18:00
Akademimøte

Utvalgte videoer

Bærekraftige batterier – hvor går veien videre?

Les mer

Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati - Fridtjof Nansen og Niels Bohr

Les mer

Er usikkerhet om rettigheter til data til hinder for en datadrevet økonomi?

Les mer
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få e-post med utvalgte arrangementer og nyheter fra Det Norske Videnskaps-Akademi. Meld deg på nyhetsbrevet

Notert

Kvinne på talerstol

Unni Wikan får Pela- og Fadimeutmerkelsen 2024

Sosialantropolog og medlem av Akademiet Unni Wikan ble nylig tildelt Pela- og Fadimeutmerkelsen 2024. Utmerkelsen er oppkalt etter Pela Atroshi og Fadime Sahindal som ble æresdrept av sine familier.

Pela- og Fadimeutmerkelsen har som formål å anerkjenne personer som gjør en betydelig innsats i arbeidet mot æresrelatert vold. Wikan har siden 70-tallet foretatt et enormt internasjonalt feltarbeid og har gjennom erfaring fra Midtøsten, Asia og flere nordiske land, analysert æreskulturen, og forklart hvordan æreskulturen er et hinder for integrasjon. Hun har gitt ut flere bøker, blant annet "For ærens skyld - Fadime til ettertanke"

Unni Wikan er professor emerita i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo

Portrett i halvfigur av Jørgen Christensen-Dalsgaard.

Akademi-medlemmer er tildelt Crafoordprisen

Craafordprisen 2024 i astronomi er tildelt Douglas Gough (University of Cambridge, Storbritannia), Jørgen Christensen-Dalsgaard (Aarhus Universitet, Danmark) og Conny Aerts (KU Leuven, Belgia). I begrunnelsen står det at de får prisen “for developing the methods of asteroseismology and their application to the study of the interior of the Sun and of other stars.”

Jørgen Christensen-Dalsgaard og Conny Aerts fikk Kavliprisen i astrofysikk 2022 sammen med Roger Ulrich og har vært medlemmer av Akademiet siden. 

Craafordprisen 2024 i matematikk er tildelt Claire Voisin (Institut de Mathématiques de Jussieu, Frankrike) “for outstanding contributions to complex and algebraic geometry, including Hodge theory, algebraic cycles, and hyperkähler geometry”. Forskningen hun har gjort på dette feltet kan brukes til å beskrive hvilke former det er umulig å visualisere, står det på nettsiden til Craaford-prisen. 

Claire Voisin er den første kvinnen i historien som mottar prisen i matematikk siden den ble opprettet i 1982. Hun satt i Abelkomitéen 2019/2020.

Craaford-prisen blir delt ut av Kungl. Vetenskapsakademien og Crafoordstiftelsen i Lund i Sverige. Prisene i astronomi og matematikk deles ut hvert tredje år. Årene imellom går prisen til henholdsvis geologi og biologi. Les mer om tildelingene her
 

Bokomslag med foto av Niels Bohr og Fridtjof Nansen

Ny bok om Nansen og Bohr: Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati

På starten av året utkommer boken Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati – Fridtjof Nansen og Niels Bohr, redigert av Jakob Lothe og Helle Porsdam. 

I 1922 mottok to av Nordens fremste forskere gjennom tidene, nordmannen Fridtjof Nansen og dansken Niels Bohr, nobelprisen. I anledning dette 100 årsjubileet arrangerte Jakob Lothe og Det Norske Videnskaps-Akademi, i samarbeid med Helle Porsdam og Det Kongelige Danske Videnskabers Selskap, to konferanser: en om Bohr i København, og en om Nansen i Oslo. Konferansene diskuterte Nansens og Bohrs enestående forskningsbidrag samtidig som de løftet frem deres betydelige innsats for menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid.

Boken samler foredragene på konferansene i København og Oslo. De viser at Nansen og Bohr begge var intenst opptatt ikke bare av forskning, men også av det nære forholdet mellom forskningen og samfunnet den inngår i og bidrar til å utvikle. Boken viser at på forskjellige og supplerende måter arbeidet de begge for å redusere sult, forebygge krig og fremme forpliktende internasjonalt samarbeid. I et Europa i krig og i en verden med akselererende klimakrise er deres forskning og deres innsats for menneskerettigheter og fred både inspirerende og påtrengende aktuell.
*

Jakob Lothe er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Helle Porsdam er professor i historie og kulturelle rettigheter ved Københavns Universitet og UNESCO Chair in Cultural Rights.
 

Om oss

Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet i 1857 og er en frittstående, landsomfattende medlemsforening som omfatter alle vitenskapelige disipliner. Akademiet har norske og utenlandske medlemmer, og æresmedlemmer.

Bare medlemmer av Akademiet kan foreslå kandidater til medlemmer. Kandidatene vurderes på vitenskapelige kriterier. Medlemmene er fordelt på to klasser; Den matematisk-naturvitenskapelige og Klassen for humaniora og samfunnvitenskap . Hver klasse er delt i åtte grupper. En plass blir ledig ved dødsfall eller når et medlem fyller 70 år. Innvalg av nye medlemmer finner sted en gang i året.