DEMOKRATIETS TILSTAND 2023

Arendalsuka 2023: Debatt om akademisk frihet

Demokratiets tilstand 2023

Demokrati er en hovedsatsning for Akademiet i 2023, og gjennom møteserien Demokratiets tilstand 2023 vil vi invitere politikere, forskere og eksperter til å belyse aktuelle problemstillinger.  

Det blir seks møter i løpet av året: tre i Oslo, ett på Arendalsuka, ett i Trondheim og ett i Bergen.

Møtene blir filmet og filmene blir gjort tilgjengelige på Akademiets YouTubekanal.

Det er varslet mer statlig styring av akademia. Bør Forsknings-Norge frykte at universitetene og høgskolenes uavhengighet, demokratiske integritet og akademisk frihet svekkes? 

Akademiet inviterte til debatt under Arendalsuka i samarbeid med Akademiet for yngre forskere og Universitets- og høyskolerådet .

Preses Lise Øvreås, leder for AYF Nils Hallvard Korsvoll og styreleder i UHR Sunniva Whittaker representerte sektoren. De møtte statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) og Kari-Anne Jønnes (H) til debatt.

Ole Torp ledet møtet. 

Signaler om mer statlig styring

Bilde
Lise Øvreås
Dagens politikk kan være en utfordring for akademisk uavhengighet, sa preses Lise Øvreås. (Foto: Aron Løsnes)

Det stilles tydelige krav og forventinger til universitetene og høyskolene i den nylig vedtatte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Forslaget til ny Universitets- og høgskolelov uttrykker samme intensjon. Samtidig blir finansieringen av institusjonene svekket. Signalene som blir sendt tyder på mer statlig styring over lokalisering av institusjonenes studietilbud, styring av opprettelse og nedleggelse av profesjonsutdannelser, og bruk av Statsbygg som prosjekt- og utbyggingsleder for institusjonenes byggeplaner.

Må verne om akademisk frihet 

I debatten sa preses Lise Øvreås at det nå blir lagt politiske føringer både på hva som skal forskes på og hvor det skal forskes.

- Vi har en tradisjon for akademisk frihet, og at det er fagmiljøene som skal styre retningen på arbeidet vi gjør. Vi er et kunnskapssamfunn, der kunnskapen driver samfunnet videre. Da er det litt underlig å sitte på toppen av akademia og føle at beslutningene tas lenger vekk fra oss, sa Øvreås. 

Rektor ved Universitet i Agder, Sunniva Whittaker pekte på at akademia skal være en motstemme til politikere og mot næringsliv. Hun understreker at det derfor er viktig å være på vakt mot inngripen i akademisk frihet.

Bilde
Oddmund L. Hoel
-Selvstyret har blitt økt, noe som gir mer frihet til akademia, sa statssekretær for forsknings- og høyereutdannings ministeren Oddmund Løkensgard Hoel (Foto: Aron Løsnes)

Representant for regjeringen, statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) viste forståelse for motforestillingene fra sektoren og understreket at akademisk frihet må voktes om. Samtidig pekte han på at nye utfordringer legger rammevilkårene:

- Strukturelle endringer i norsk økonomi får konsekvenser, og det er derfor nødvendig å gjøre omprioriteringer, sa Oddmund Løkensgard Hoel.  

Les mer om temaet og debatten i Forskerforum sitt intervju med Lise Øvreås. 

Relatert bildegalleri

Arendalsuka 2023