Demokratiets tilstand 2023

Demokratiske dilemma i bygd og by

Åpent
DEMOKRATIETS TILSTAND 2023

Demokrati er en hovedsatsning for Akademiet i 2023, og gjennom møteserien Demokratiets tilstand 2023 vil vi invitere politikere, forskere og eksperter til å belyse aktuelle problemstillinger.  

Det blir seks møter i løpet av året: tre i Oslo, ett på Arendalsuka, ett i Trondheim og ett i Bergen.

Møtene blir filmet og filmene blir gjort tilgjengelige på Akademiets YouTubekanal.

MØTEOVERSIKT

1. mars Hvor går demokratiet?

26. april: Ukraina-konflikten: Demokrati og krig

14. juni: Demokratiet under angrep!

17. august: Truer dagens politikk uavhengigheten til universitetene og høyskolene?

4. september: Lokaldemokratiet

29. november: Velferd, ulikhet og demokrati

NYHETSSAKER

-Sosial ulikhet er en utfordring for demokratiet

Demokratiske dilemma i bygd og by

- Tar vi demokratiet for gitt, utsetter vi det for fare

- En viktig diskusjon om krig og demokrati

Akademiet lanserer ny møteserie

*

Møteserien Demokratiets tilstand 2023 er støttet av Bergesenstiftelsen og Fritt Ord.

Svekket tillit til politikerne og avstand mellom befolkningen og eliten. Dette er noen av utfordringene som kommune-Norge står overfor. Uken før valget tar demokratiserien turen til Trondheim for å sette søkelyset på lokaldemokratiet. 

Bilde
Professor Jørn Rattsø
-Kommunene representerer en viktig del av svaret på utfordringene rundt forskjellene i makt og tillit, sier professor Jørn Rattsø. Foto: NTNU

Møtet arrangeres i samarbeid med DKNVS, og journalist Ole Torp er programleder. 

Praktisk informasjon

Møtet ble avholdt i Øysteinsalen i Erkebispegården i Trondheim kl 18:00 mandag 4. september.

Se opptak fra møtet på Akademiets YouTubekanal. 

 

Nye utfordringer for lokaldemokratiet

Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Jørn Rattsø er faglig ansvarlig for møtet, sammen med generalsekretær i DNVA Gunn Elisabeth Birkelund og preses i DKNVS May Thorseth. Klargjøring av de politiske handlingsvalgene vi står overfor er et av målene for dette møtet, sier Rattsø:

-Lokaldemokratiet møter nye utfordringer. Kommunene må bidra til omleggingene for blant annet grønt skifte, økt beredskap, fattigdomsreduksjon, integrering av innvandrere, og ekspansjonen i helse- og omsorgstilbud for eldre.

Problemer med generalistkommunen

Et utvalg har nylig evaluert generalistkommunen, det vil si prinsippet om at alle kommuner løser samme oppgaver. På møtet vil utvalgets leder, Tom Cato Karlsen, legge fram forskjellene i lovoppfyllelse og mulige veier framover. 

-Utvalget viser store forskjeller i kommunenes evne til å løse sine oppgaver, sier Jørn Rattsø.

Bilde
Statsforvalter Tom Cato Karlsen
Tom Cato Karlsen ledet utvalget som avdekket store ulikheter i hvordan kommuner løser sine oppgaver. Foto: Statsforvalteren i Nordland.

-De har spesielt sett på hvordan kommunene oppfyller lovpålagte krav og det er stor variasjon mellom ulike kommunetyper. Mange kommuner mangler kompetanse, fagmiljøer og kapasitet til å gi befolkningen tilfredsstillende tilbud. Og nå skal nye tilbud utvikles.

Viktig demokratisk debatt

-Det er viktig å snakke om ulike former for lokaldemokrati, sier May Thorseth, som både er medarrangør og paneldeltager på møtet. 
-Vi trenger å skape debatt om hva et offentlig rom for meningsutveksling skal være. Større engasjement og sterkere tro på at demokratisk debatt er det viktigste bolverket vi har mot ytterliggående og udebatterte oppfatninger.

I tillegg til Karlsen og Thorseth deltar også statssekretær for kommunal- og distriktsministeren Ole Gustav Narud, stortingsrepresentant for Høyre Mari Holm Lønseth, førsteamanuensis i statsvitenskap (UiS) Ann Karin Holmen, professor i statsvitenskap og økonomi ved BI Rune Sørensen og May Thorseth, professor ved NTNU og preses i DKNVS.

Gap mellom befolkning og elite

Bilde
Professor May Thorseth
-Det er viktig å snakke om ulike former for lokaldemokrati, sier preses i DKNVS May Thorseth. Foto: NTNU

-Demokratimøtene i DNVA har vist at gapet mellom befolkning og elite og tilliten til offentlige institusjoner er under press, sier Jørn Rattsø. 
-Kommunene representerer nærhet til befolkningen og kan være en viktig del av løsningen på forskjellene i makt og tillit. På dette møtet vil vi diskutere hvordan nye sektorovergripende utfordringer skal møtes og hvordan løsningene skal forankres i befolkningen. 

Utfordringer i bygd og by 

-Særlig tre sentrale dilemma krever oppmerksomhet: For det første må større kommuner, særlig de største byene, håndtere vekst som berører utbyggingsmønster, transport, sosial integrering og helsetilbud. Byene har tilgang til den beste kompetansen for å gjøre dette, men framstår som byråkratiske, lite omstillingsorienterte, og med svak demokratisk legitimitet.

For det andre har mindre kommuner åpenbare svakheter i dagens lovoppfyllelse, og problemer med å rekruttere til solide fagmiljøer. Det vil være nødvendig å etablere ordninger fra stat/ statsforvalter som sikrer velferdstilbudet for befolkningen i utkanten. Slike ordninger vil kunne oppleves som en svekkelse av lokaldemokratiet.

For det tredje krever nye sektorovergripende utfordringer at offentlig organisering og arbeidsdeling vurderes på nytt. Et eksempel er muligheten for å tilby mer av helsetilbudet til eldre på kommunenivå. Tilsvarende økt kommunalt ansvar er aktuelt for beredskap, grønt skifte og sosialpolitikk. Her vil det være nye muligheter for oppgaver for lokaldemokratiet, men det vil også øke kravene til kompetanse og kapasitet.

På dette møtet ønsker vi å klargjøre de politiske handlingsvalgene vi står overfor når det gjelder løsning av nye samfunnsoppgaver og aktivisering av demokrati, sier Rattsø.

*

Møtet holdes i Øysteinsalen i Erkebispegården og er åpent for alle. Påmelding er ikke nødvendig.

Etter møtet er det anledning til å kjøpe forfriskninger.

Les mer her