Demokratiets tilstand 2023

- En viktig diskusjon om krig og demokrati

DEMOKRATIETS TILSTAND 2023

Demokrati er en hovedsatsning for Akademiet i 2023, og gjennom møteserien Demokratiets tilstand 2023 vil vi invitere politikere, forskere og eksperter til å belyse aktuelle problemstillinger.  

Det blir seks møter i løpet av året: tre i Oslo, ett på Arendalsuka, ett i Trondheim og ett i Bergen.

Møtene blir filmet og filmene blir gjort tilgjengelige på Akademiets YouTubekanal.

MØTEOVERSIKT

1. mars Hvor går demokratiet?

26. april: Ukraina-konflikten: Demokrati og krig

14. juni: Demokratiet under angrep!

17. august: Truer dagens politikk uavhengigheten til universitetene og høyskolene?

4. september: Lokaldemokratiet

29. november: Velferd, ulikhet og demokrati

NYHETSSAKER

-Sosial ulikhet er en utfordring for demokratiet

Demokratiske dilemma i bygd og by

- Tar vi demokratiet for gitt, utsetter vi det for fare

- En viktig diskusjon om krig og demokrati

Akademiet lanserer ny møteserie

*

Møteserien Demokratiets tilstand 2023 er støttet av Bergesenstiftelsen og Fritt Ord.

Onsdag 26. april er det klart for andre møte i Akademiets nye demokratiserie, og denne gangen er temaet Russlands invasjon av Ukraina. 

- Det er viktig å nyansere diskusjonene rundt demokratisk og autoritært styresett i krig, sier professor Øyvind Østerud. 

Bilde
Akademiet støtter Ukraina.
Akademiet flagger med det ukrainske flagget som en støtteerklæring til Ukraina. Foto: DNVA

En møteplass for viktige diskusjoner

Øyvind Østerud er professor i statsvitenskap, og en av de programansvarlige for møteserien Demokratiets tilstand 2023. Gjennom denne møteserien vil Akademiet sette aktuelle problemstillinger på dagsorden, og skape en møteplass for forskning og politikk.

Østerud deltar i panelet, sammen med Janne Haaland Matlary, Kai Eide, Tor Bukkvoll, Eivind Petersson, Asle Toje og Tore Wiig. Journalist Ole Torp er møteleder.

Bilde
Øyvind Østerud
- En stabil demokratisering av Ukraina er avgjørende for landets fremtidige plass i Europa, sier professor Øyvind Østerud, som er en av initiativtagerne til dette møtet. Foto: DNVA/ Thomas B. Eckhoff

Styresettet er avgjørende for krigsviljen

Hva har egentlig styresettet å si, både for krigsviljen og måten å føre krig på? Dette er et av spørsmålene som vil bli diskutert på møtet.

- Styresettet har vært viktig for den russiske beslutningen om å gå til krig, og for måten krigen blir ført på. Demokratier og autoritære stater har ulike måter å informere statsledelsen på, både om egen og motpartens styrke og svakheter, sier Østerud. 

Bilde
Ole Torp debattleder til møtet "Hvor går demokratiet?"
Journalist Ole Torp er møteleder for demokratiserien. Her fotografert under seriens første møte i mars. Foto: Stang Media

En kamp om opinionen

- Putin som statsleder treffer helt sentrale beslutninger, selv om han er avhengig av støtte i sine nærmeste omgivelser. Samtidig foregår det en kamp om opinionen også i Russland. Putins stilling vil i høy grad avhenge av hvilket utfall krigen får.

Viktig for krigens slutt

Østerud mener det er viktig med en klargjøring av hvorvidt Ukraina-krigen kan sees som et uttrykk for en kamp mellom ulike styresett, både i det militære kampområdet og i det videre internasjonale mønsteret.

- Dette vil ha betydning for hvordan krigen vil kunne ende, om det er utsikter til forhandlingsløsninger og hvilke følger en langtrukken stillingskrig har. En stabil demokratisering av Ukraina er avgjørende for landets plass i et fremtidig Europa.

*

Les mer om møtet her: Ukraina-konflikten: Demokrati og krig

Se opptak fra møtet her