- Sosial ulikhet er en utfordring for demokratiet

Sterkt Bergensk forskermiljø

Tittelen på møtet er Velferd, ulikhet og demokrati. 
- Gjennom dette møtet håper vi å kunne bidra til å øke den forskningsmessige og politiske interessen for spørsmål om demokrati, ulikhet og velferd, sier Stein Kuhnle, som sammen med generalsekretær Gunn Elisabeth Birkelund er faglig ansvarlig for møtet. 

- Velferds- og demokratiundervisning og -forskning har stått sterkt i det samfunnsvitenskapelige miljøet i Bergen siden 1970-tallet, forteller Kuhnle, som er professor i sammenlignende politikk og har vært sentral i dette forskningsmiljøet gjennom en lang karriere. 

Han ser positivt på at Akademiet beveger seg ut av Oslo for dette møtet:

- Det er en god tanke å gjøre Videnskapsakademiet mer kjent utenfor hovedstaden, både for å engasjere medlemmer og for å lage møteplasser for akademikere og folk flest. Møteserien Demokratiets tilstand 2023 egner seg godt til å ta mer av "hele landet i bruk", som det heter i valgkamptider. 

Bilde

Banebrytende i velferdsforskning

Hovedinnleder på møtet er Gösta Esping-Andersen, som regnes som banebrytende i velferdsforskning internasjonalt. 
- I 1990 publiserte Esping-Andersen det banebrytende arbeidet om The Three Worlds of Welfare Capitalism, forteller Kuhnle. 
- Den skal etter sigende være verdens mest siterte bok innenfor velferdsstatsforskningen. Den er blitt møtt med ulike typer kritikk, som han selv har respondert på i senere bøker, men samtidig har den vært enormt inspirerende for teoretiske og empiriske, sammenlignende studier av velferdsstater. Ikke bare i Europa/OECD-området, som han fokuserte på, men på verdensbasis. Det passer bra at dette møtet holdes i Bergen, der Esping-Andersen var professor II ved Sosiologisk institutt UiB på slutten av 1980-tallet. 

Sosial ulikhet er også et demokratisk problem

I tillegg til Esping-Andersen deltar også Joakim Palme (Uppsala Universitet), Jana Birke-Belschner (UiB), Ann-Helen Bay (OsloMet) og Kuhnle selv i forskerpanelet. Byråd for eldre, helse og omsorg Christian Haugen (FrP) og tidligere byråd Ruth Grung (Ap) representerer hver sin side av politikken. 

Journalist Ole Torp er møteleder. 

Hvordan passer et møte om velferdsstaten inn i en møteserie om demokrati?
- Økt sosial og økonomisk ulikhet vil trolig føre til større ulikheter i muligheter for politisk deltagelse og representasjon. Vi vet at det er en sammenheng mellom ressurser, organisering, deltagelse og representasjon. Sosialt marginaliserte grupper deltar mindre i politikken, er underrepresentert, og blir mindre hørt enn ressurssterke velgere. Dette kan, men ikke nødvendigvis, lede til at Storting og kommunestyrer i mindre grad ivaretar velferdsinteressene til sosialt marginaliserte grupper, sier Kuhnle. 

Mot en sosialt differensiert velferdsstat

- De politiske ulikhetene kan bli enda større dersom utviklingen går mot at en stor middelklasse av ressurssterke velgere ordner seg med private velferdsordninger, frikoplet fra offentlige velferdsordninger, og dermed sannsynligvis får mindre interesse av å forbedre offentlige ordninger for dem som er helt avhengige av disse. En mulig utvikling mot en sosialt differensiert velferdsstat er derfor også en demokratisk utfordring, og kan dessuten undergrave den brede politiske konsensusen om velferdsstaten, fortsetter han.

Mot økende ulikhet, også i Norge

Bilde

Kuhnle ser en utvikling mot økende ulikhet, både internasjonalt og her i Norge:

- Både OECD, Verdensbanken og ILO har de senere år rapportert om økende ulikheter innen nasjoner, og dels på tvers av nasjoner. En nylig FN-rapport taler om "urgent need to close inequality gap". Inntektsulikheten i OECD-landene har nådd sitt høyeste nivå på 50 år.  Norge er blant landene i verden med størst grad av likhet i inntektsfordelingen, men ulikhet i fordelingen av formue er, og har lenge vært, stor. I følge en rapport fra SSB skyldes økende ulikhet i vårt land at kapitalister øker aksjeformuen, at offentlige ledere stadig får mer i lønn, og at innvandring fører til at lønnen presses nedover for de dårligst betalte.

Velferdsstaten utfordres 

Den nordiske velferdsstaten står sterkt, til tross for mange utfordringer, sier Kuhnle: 
- De nordiske velferdsstatene møter mange av de samme utfordringene som andre velferdsstater med hensyn til demografiske endringer, økende behov for helsetjenester i aldrende befolkninger, finansieringsproblemer og mangel på utdannet personell. I tillegg kommer økende politisk fokus på andre saksområder enn velferd, som for eksempel ytre og indre sikkerhet, klimaendringer, miljø, energi, og migrasjon; saksområder som derved bidrar til å presse velferdsspørsmål nedover på myndighetenes politiske dagsordenliste. 

Kontinuerlig ombygging og reformasjon

- Alle velferdsstater reformeres eller ombygges kontinuerlig, gitt endrede økonomiske, politiske og sosiale omstendigheter. Men viktige elementer i de nordiske velferdsstatene står relativt stødig, som prinsippene om omfattende offentlig ansvar for folks velferd, om ordninger som omfatter hele befolkningen eller hele kategorier av befolkningen (f.eks. barnefamilier, folk over 67 år), og om progressive og omfordelende personskatter. 

Nordisk supermodell

- De nordiske velferdsstatene har vist seg i praksis å klare seg langt bedre gjennom internasjonale økonomiske kriser enn andre velferdsstater. Det er ikke uten grunn at den nordiske modellen var et hovedtema under World Economic Forum i 2011, eller at The Economist i et større oppslag i februar 2013 gikk tilbake på tidligere kritiske vurderinger og presenterte den nordiske typen av velferdsstater som "the new supermodel". 

Et viktig mål, blant mange, i den nordiske modellen, har vært utjevning av livssjanser. I hvilken grad lykkes modellen? I hvilken retning går de nordiske velferdsstatene og hvilke implikasjoner har politiske reformer? Hvordan påvirker velferdsstatens utforming demokratisk deltagelse og representasjon?

Dette er noen spørsmålene som vil bli debattert på møtet 29. november.

*

Les mer om møtet her