Naturtap er tema på første møte i Akademiets nye møteserie 

Blikket var retta mot framtida gjennom mykje av Akademiets møteverksemd i 2023. To sentrale tema var framtida for demokratiet og gode vegar mot ei grøn framtid. Men også historia vart løfta fram då Akademiets hus og eigedom på tampen av året vart freda av Riksantikvaren.  

Hvilken matematiker hedres med Abelprisen i år? Matematikere over hele verden ser til Norge når Akademiets preses kunngjør årets mottaker 20. mars.

De fem fremragende matematikerne i Abelkomitéen har et stort og tidkrevende oppdrag. Det er nemlig mange gode kandidater til Abelprisen 2024.

Bærekraft er en hovedsatsning for Akademiet i 2024. Denne våren lanserer vi møteserien Grønn omstilling – Vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid.
– Jeg håper at denne serien kan bidra til mer kompetanse for å redde naturen og stoppe klimaendringene, sier preses Lise Øvreås.

Fridtjof Nansen og Niels Bohrs forskning og arbeid for menneskerettigheter er fortsatt presserende aktuelt, over 100 år etter at de mottok Nobelprisen.

VISTA lyser ut midlar til forsking på problemstillingar knytt til energiomstillinga. For første gong vender programmet seg også mot samfunnsvitskapen.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for 2024 deles ut innen humaniora og samfunnsvitenskap. Belønningen består av 300 000 kroner, et diplom og Nansenmedaljen.

Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere deles ut i både realfag & medisin og humaniora & samfunnsvitenskap. Det tildeles inntil 2 priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere som ikke har fylt 40 år pr 3. mai. Hver av belønningene er på 75 000 kroner og ett diplom.
 

I anledning 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov arrangerer Akademiets gruppe for rettsvitenskap åpent, tverrfaglig seminar. 

God jul og godt nytt år! 2017 blir et spennende år. Vi ønsker velkommen vår nye generalsekretær, professor Øystein Hov som kommer fra Meteorologisk institutt.  For første gang får vi to visepresides, Camilla Serck-Hansen og Anders Elverhøi som også er ledere av hver sin klasse.

Den svenske statsviteren Bo Rothstein holdt foredrag på Vitenskapsakademiet 17. november om temaet Solidaritet, etnisk mangfold og kvaliteten på politiske institusjoner.

Det norske samfunnet forandrer seg. Det får konsekvenser for universitetenes og høgskolenes bidrag og behov - ikke minst for humaniorafagenes oppgaver og rammevilkår. Med utgangspunkt i humaniorameldingen inviterer Vitenskapsakademiet til et åpent møte 23. november der kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen også vil delta. Her vil to av de utfordringene som humanistiske fag i dag står overfor bli tatt opp. For det første: Hva skal telle som forskning i humanistiske fag, og hvordan det skal telle(s)? Det andre spørsmålet gjelder de humanistiske fagenes samfunnsoppdrag.

Seks unge forskere, alle VISTA-stipendiater, er blitt intervjuet av Maria Amelie.
- Det har vært en unik opplevelse å bli kjent med disse unge og talentfulle forskerne. Den røde tråden for meg, det jeg ønsket å forstå, er hvordan blir en forsker til? Ofte som journalist intervjuer man forskere som er på slutten av sin karriere, blitt kjente og fått priser. Det er veldig sjeldent at man får anledning til å intervjue unge forskere som er i starten av sin karriere, som oppdager lidenskap for faget sitt og følger magefølelsen sin på hva de skal satse på, sier Maria Amelie.